Er det greit å bli skikkelig forbanna?

 

Men kan se at han her, Stein Sunde ikke blir like forbanna som meg. Ikkesant?
Men kan se at han her, Steinar Sunde ikke blir like forbanna som meg. Ikkesant?

Jeg er jo en sånn type som kan fly i flint, jeg har temperament, jeg blir forbanna. Innimellom. Ikke hele tiden, men vi har perioder hjemme hos oss hvor det slenges i dører og hvor det skrikes og krangles. Jeg kan bli sint i bilen, på vei til bussen, ved leggesituasjon, ved middagsbordet, på jobb, på foreldrene mine, på ungen min, på de fleste. Jeg liker å tro at jeg er rasjonell, jeg opplever sjelden at fok blir redde for meg (da hadde jeg kanskje droppa det?), men jeg kan bli så sinna noen ganger, at jeg kjenner i magen at jeg ikke har helt kontroll over hva jeg sier. At jeg liksom flyter ut av min egen kropp litt, og ser meg selv reagere på en ganske dum måte, rent pedagigisk sett.

Dette er skikkelig vanlig. Men er det bra? Er det sånn at vi er nøtt til å «ventilere» litt av og til? Hva er egentlig sinne? Og hvordan kan vi opptre mer hensiktsmessig, både som foreldre og i verden ellers?

Det er det det handler om i denne ukas episode av Foreldrerådet, jeg har besøk av psykologspesialist Steinar Sunde (en veldig rolig fyr, det må jeg si), som har laget nettsiden littsint.no. Han jobber med å lære foreldre noen triks til å bli mindre sinte, for vi trenger faktisk ikke bli forbanna (!). I møte med ham må jeg innrømme at jeg følte meg som en sånn monstermamma. Det første jeg tenkte da han kom inn i studio, var at han kan noe jeg ikke kan, og denne fyren her blir aldri forbanna. Og det viste seg å stemme, sånn ganske bra 🙂

Denne episoden går rett og slett til alle vi som lar det gå en kule varmt innimellom (for det er vel flere enn meg?), håper dere liker den, og GOD MANDAG!!!

🙂 Thea.

PS: Vi setter oss på flyet hjem i dag, og jeg skal selv høre på episoden på repeat hele veien, for seks timer i fly med gamle, sure folk kan få en femåring til å virke engle-aktig. Bare så dere vet det.

 

Legg inn en kommentar