Cravings

 

Ostehimmelen har aldri virket så langt unna som i dag.
Ostehimmelen har aldri virket så langt unna som i dag.

Noen ganger er spennet mellom hva du har, og hva du ønsker deg spesielt stort. Det føles i alle fall sånn. Er det dette som er å være på rehab? Er dette hva dop-abstinenser føles som? Fysenheten river i kroppen, og jeg søker på «melted cheese» på instagram. Har scrollet gjennom hundre matvideoer. Holder på å klikke.

Dette drømmer jeg om å spise: cheeseburger, sushi, kakao med krem, speltlomper, crispy duck, sjokolade, ostesmørbrød, pizza, hardkokt egg, eggekrem, majones, egentlig alle produkter som inneholder egg, smeltet ost i ren form, en fontene med smeltet ost, ost i alle former, kake, brødskiver med leverpostei og agurk, gresk yoghurt, havregrøt, saft, juice, cortado, franske oster, skinke på flatbrød.

Dette er det jeg har: hummus og gulrøtter.

Jeg har i løpet av denne uken med grønnsaker og kylling (stort sett), blitt helt rå på hummus da. Takk og lov at jeg er ganske god til å lage mat fra før, skjønner ikke hva folk med matintoleranse gjør hvis de er lost på kjøkkenet. Jeg har også funnet andre digresjoner. For eksempel har jeg fått meg en ny vane med å høre på podcast med ørepropper, inne, hjemme. I dag har jeg hørt fem episoder av «Alt du sier er feil, Espen». Å ha den podcasten i ørene får deg til å føle at du er med på besøk hjem til kjendiser. I dag har jeg vært hjemme hos Lilly Bendriss mens jeg moste kikerter, og Sissel Gran mens jeg satte på vaskemaskinen. Begge er damer jeg gjerne kunne tenkt meg å drikke mye vin med.

Hvis jeg hadde vært veldig kjent og veldig rik, så hadde jeg garantert invitert folk jeg så i avisen eller hørte på radio til store fester. Da hadde jeg også kjøpt meg nytt stoffskifte som forbrant alt som ble inntatt i rasende fart, så jeg kunne bade i smeltet ost og hvetebakst i de middagene. Og så skulle Espen Thoresen og Kristopher Schau og alle deres intervjuobjekter, samt en rekke politikere, artister, spåkoner og tryllkunstnere frekventert hjemme hos meg, de dagene jeg ikke ville ligge på sofaen alene med netflix og snus. Alle dere hadde også selvfølgelig vært fast inventar, og hjemme hos meg skulle alt være gratis, alle skulle gå herfra mette og fulle og med doggybags på både mat og alko (hvis dere noensinne gikk hjem, det er også selvsagt soveplass til alle i dette scenarioet).

Vi skulle skravlet og danset, og så skulle noen bli overmåte fulle, mens andre avslørte hemmeligheter bare de visste, om rikets sikkerhet og hvem som ligger med hvem. Og jeg skulle vært hun på enden av bordet som aldri ble mett, og aldri ble fyllesjuk, og som bare lo hele tiden.

Men sånn er ikke livet. Derimot er jeg en jævel på hummus og gulrøtter er ganske godt, og den smelta osten får jeg jo på instagram, og det er bedre enn ingenting.

Dessuten er det fredag i morgen, og da skal jeg drikke prosecco. Det inneholder hverken melk, gluten eller egg. Og så har jeg ferie i en uke. Livet er altså over middels, tross alt. Takk for meg.

God torsdag! 🙂

 

PS: Foreldrerådet stiger på topplista! I dag var vi på en niendeplass over landets mest populære podcaster, jeg blir så stolt at jeg nesten sprekker. Takk!!!!

Croissanter og smørkarameller. Jeg dør.
Croissanter og smørkarameller. Jeg dør.

Legg inn en kommentar