2 Comments

Fra sjampanje til fiskepinner

 

Fra sjampis i herskapshus til fiskepinnemiddag i sofaen.
Fra sjampis i herskapshus til fiskepinnemiddag i sofaen.

Fra riksmannsbolig i Frankrike, til egen seng, sent natt til mandag, til jobb mandag morgen, til AKS og gjenforening med Tidemann utpå ettermiddagen, til klesvask og rask skifting, til bursdag, overraskelse og feiring av søster Nanna. Jeg kunne høre mammapolitiet hvese inni hodet mitt i går kveld, da Tidemann og jeg var på vei hjem fra restaurant, hånd i hånd, klokka halv ti på kvelden. Det er ikke vanlig, egentlig ikke «lov», å være oppe sent på en mandag. Men når kvelden er varm, når ungen er glad og når søster fyller 30, så er det viktigere å gjøre det man har lyst til, enn å tekkes strenge blikk fra folk (og stemmer i hodet mitt). Jeg skulle blogget, skulle fortelle om ukas episode av Foreldrerådet, skulle vasket opp, skulle ryddet på kjøkkenet. Men sovnet sammen med ungen min istedenfor, – jeg siklet og han snorket.

To supertrøtte tryner måtte spise pannekaker til frokost, for jeg hadde nok en gang glemt å handle, og jaggu ble det pannekaker på matpakka og frukt stjålet fra fruktkurven på jobben attåt. Jeg stjeler alltid frukt fra jobben, det er bare å si det rett ut; min unge har som regel stjålen frukt med seg på skolen. Nesten alltid pære (det er den minst populære frukten på Radio Norge). Noen ganger har han egenkjøpte grønnsaker, men det hører til sjeldenhetene.

I dag er det blåtirsdag, lekser som skal gjøres, hverdagsfisk til middag. Jeg vet det kommer til å bli krangling, alt ligger til rette for at vi skal få en konflikt utpå kvelden. Det ligger i lufta, mellom gjesping og slitne miner. Inni hodet mitt nikker mammapolitiet triumferende («nettopp, akkurat derfor har man ikke med seg femåringer på restaurant hele natta, hva var det vi sa?»). Han er trøtt, jeg er trøtt, klesvasken ligger utover gulvet i stuen og det brygger stadig opp til diskusjon. Kanskje jeg kan forhindre det? Hvis jeg har vett nok til å formulere det her, så burde jeg vel være kvinne nok til å avverge krangel?

Vet dere hva, jeg skal prøve. Jeg skal prøve å bare begynne å plystre eller noe, hvis det går en kule varmt her (det blir jo helt lættis hvis jeg får til det). Eller har noen et bedre triks? Det tas imot med takk.

På Gardemoen på søndag ble jeg forresten stoppet av tre skikkelig søte damer som bare ville fortelle meg at de hørte på Foreldrerådet, og at de likte det veldig godt. Jeg holdt på å dø av glede, jeg ble helt klønete. Hvis dere leser dette skjønne folk, så vil jeg bare si; Takk for at dere kom bort!!!! Jeg har tenkt på det tusen ganger siden. Det er det hyggeligste som har skjedd meg, jeg skjønner ikke helt hvordan dere kjente meg igjen, men jeg ble altså så rørt at jeg gikk med en varm klump i magen resten av kvelden, og kjenner på det fortsatt. TAKK!!!!!

Denne ukas episode handler om noe mange mener mye om, og som alle bør vite mer om (spør du meg), nemlig abort. Jeg er utrolig heldig som får lage en podcast om ting jeg synes er viktig, spesielt når Foreldrerådets lyttere er sånne nydelige folk som viser kjærlighet. Det er rimelig fantastisk. Jeg skal faktisk ta med meg akkurat den følelsen der, den takknemlige, inn i resten av kvelden. Kanskje klarer vi å få til en hyggelig kveld, ungen min og jeg, før vi stuper ned under dyna om noen timer? Det hadde jo vært å gi mammapolitiet fingeren, å naile denne dagen uten krangel. Og er det noe jeg er jævlig keen på, så er det å gi fingeren til akkurat den moraliserende gjengen der.

God tirsdag!

🙂

 

2 Comments

Legg inn en kommentar