2 Comments

Ambisjoner og pannekakerøre

 

IMG_3993

Du vet når du har ambisjoner om å gjøre mange ting, når du planlegger for eksempel å jobbe litt ekstra på kvelden, få lest den boka som blir liggende på nattbordet og endelig ha tid til å brette klær? Jeg hadde det sånn i går. Ettermiddag med ambisjoner, kalles det. Men så kommer livet i veien.

I går var «livet» Tidemann, og min egne søvnige kropp. Vi gjorde lekser, de aller første leksene. Jeg hadde gledet meg, men det ble både tårer og tull ved bordet her, skal jeg si dere. For når man er fem så tror man at man klarer alt med en gang (eller så er det bare fordi man er sin mors sønn, jeg er like utålmodig). Og så er mandager harde noen ganger. Jeg prøvde å gi ham eplebiter og motivere så godt jeg kunne, men jeg failet skikkelig.

Jeg fikk en skyllebøtte av ungen min, en velformulert skyllebøtte, som handlet om at jeg gikk for fort frem. Og så måtte det diskuteres, og så ble vi enige, og så kom jeg på hvor dårlig jeg egentlig alltid har vært til å lære bort ting. Det vil si, jeg trodde jeg var blitt bedre med årene, men det stemmer nok at jeg går fort frem. Husker da Nanna var liten, og vi skulle leke skole. Hun endte alltid med å gråte fordi «læreren» (altså jeg) var for streng. Jeg husker også at jeg ble så irritert på henne at jeg så rødt, fordi jeg rett og slett syntes hun var ganske dum. En sånn mamma kan jeg jo ikke være?! Herregud, jeg så plutselig glimt av en fremtid hvor jeg minnet om hun Mrs. Trenchbull i «Mathilda». Sjarmerende.

Så jeg tok meg sammen, jeg roet meg ned, og det gjorde ungen min også. Leksene ble gjort og vi spiste middag. Og så sovnet vi sammen i min seng klokka halv åtte. Null klesbretting, null bok, null blogging, null jobbing. Våknet fortumlet klokka ett av at jeg var svett i alle klærne og hadde sikkel på kinnet. Fresht.

Drømte at Tidemann hadde blitt stor og flyttet ut, og at alt jeg hadde igjen i huset var en gigantisk og ganske slem edderkopp som spyttet på meg. Det var både trist og irriterende. Så jeg sto opp og lagde pannekakerøre midt på natten. Følte det var lurt å gjøre noe huslig, tydeligvis.

Tidemann vokser, og rutinene forandrer seg. Vi må være presise om morgenen, det er lekser å holde styr på og høyere forventninger. Både til ham og til meg. Vi blir slitne begge to. Jeg la meg igjen, med røre i kjæleskapet. Hvor fort kommer de neste årene til å gå? Kommer han til å trives på skolen? Kommer han til å føle at han mestrer det? Jeg sovnet etter bare noen minutter med grubling (imponerende nok) og sov helt til daggry. Det førte til at vi var både opplagte og glade denne morgenen, og fikk pannekaker til frokost. Du får ikke en bedre start på en tirsdag enn det, ikke her i gården i alle fall. Jeg prøver å tviholde på de små tingene, de fine små tingene. For eksempel at han fortsatt helst vil sove i min seng og holder meg i hånden mens vi går til skolen.

Misforstå meg rett, jeg liker også at han blir eldre, det er kult at han kan diskutere med meg, at vi kan snakke om ting og at vi forstår hverandre. Det føles som et privilegium å få være på første rad liksom, å få bli med på at et menneske utvikler seg. Å få være teamet hans, å se ham bli stor, at han håndterer både folk (som meg) og nye situasjoner.

Jeg er bare litt redd for at tiden skal gå så alt for fort, og at jeg om et knips er en dame som bor alene, med en stor og slem edderkopp. Så jeg lager pannekaker da. Midt på natta.

🙂 Thea.

 

PS: Denne uka i Foreldrerådet handler det forresten om søsken. For det er visst ikke bare en dans på roser å få flere enn ett barn (jeg skjønner faktisk ikke helt hvordan dere får det til). Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen gir gode råd og svarer på alle spørsmål, for det er faktisk mulig å gjøre hverdagen litt mer harmonisk, selv med flere unger.

 

 

 

2 Comments

  1. Jeg har grått bøttevis med pappa over matte leksen, det er faktisk utrolig vanskelig å bli lært/coachet av noen som er nær deg – det drar all faen skapen ut og innebærer mye krangling. Man tror man kjenner hverandre MEN fordi man er så nære blir det mer vanskelig. Er det issues, anbefaler jeg på det sterkeste at du ber om en venn eller venninne til å hjelpe, du vil ikke tro hvor mye det hjelper. Det går ikke på at du ikke kan, du har bare for mye roller.

    1. Ja, det er sant. Han må samtidig lære å bli forklart ting, selv om han blir irritert. Og så jeg lære meg å være tålmodig. Dette var jo den første leksen, så jeg håper vi begge blir vant til det etterhvert. 🙂

Legg inn en kommentar