3 Comments

Vaskeskam og gledestårer

Rent hus, kakao og ingen planer. Sponset innlegg.
Rent hus, kakao og ingen planer. Skulle nesten ikke vært mulig.   #sponset innlegg

I hele dag har jeg sittet på nåler. Jeg har vært litt urolig, jeg har sett på klokken, jeg har vært rastløs. For i dag skulle noe skikkelig stort skje (i alle fall stort for meg, sånn i hverdagen). For at dere skal skjønne sammenhengen her, så må vi spole noen dager tilbake.

For et par uker siden fikk jeg en uventet mail. Jeg var sliten, stressa, og det meste var litt kaotisk (som dere kanskje har lest). Livet mitt er stort sett veldig gøy, men det er også ganske styrete innimellom. Jeg har lagt opp et løp som krever mye multitasking, mye overskudd. Og så overvurderer jeg nesten alltid egen kapasitet. Men jeg liker det sånn (som regel), og jeg lander som oftest på beina (det sier i alle fall Mamma). Men det er kaos, jeg innrømmer at det er kaos.

Siden jeg er over snittet glad i å jobbe, skravle, blogge, lage podcast, leke med ungen min, treffe venner, se tv-serier og drikke vin, så blir disse tingene alltid prioritert først. Huslige oppgaver blir enten gjort i store prosjekter (hei skippertak!), eller innimellom slagene. Det er aldri noen rutine, det er aldri rent i alle rom på en gang for eksempel. Hvis vi skal få besøk, så er det ofte sånn at jeg beiner rundt med støvsugeren rett før det ringer på døra. Stort sett er det ikke strøkent her. Mamma sier ingenting når hun er innom, men jeg ser at hun ser. Etter den massive opprydningen i våres har jeg mye færre ting, det blir mindre rot, men med katt og unge (og meg selv, lett å skylde på de andre, men det er jo like mye meg) så blir det skittent. Sleng inn et hvitmalt gulv (det er det dummeste interiørvalget jeg har tatt noengang), og så får du en fest av hår, støv, sand, yoghurtflekker og smuler under føttene. Knas, knas.

Uansett, forleden fikk jeg altså en mail. Jeg får stadig oftere mailer fra folk som leser bloggen. Som vil sende meg gratis ting (hverken jeg eller dere trenger) så jeg kan skrive om dem. Jeg pleier å si nei, men dette er den eneste mailen som har fått meg til å gråte. Der sto det, svart på hvitt, at noen ville sende meg en vaskehjelp. SENDE MEG EN VASKEHJELP!!!!!! Tårene trillet (jeg må legge til her at jeg var spesielt sliten den dagen), jeg så rundt meg i den skitne sofaen, i den skitne stuen og tenkte at nå har universet endelig skjønt greia. Er det kødd?! Jeg ble rørt, det er det fineste noen har foreslått for meg noen gang.

Så i dag var den store dagen. Jeg har sittet på nåler. For selv om han jeg snakket med i Freska (som selskapet heter) forsikret meg om at det ikke var viktig å rydde, at jeg bare skulle la leiligheten stå som den er, så har jeg vært kjempenervøs. Et eller annet sted inne i meg så er jeg redd for at det mennesket som kommer hjem til meg for å gjøre huset mitt fint, kommer til å dømme meg for kattehårene på gulvet, og rotet i krokene. Skjønner dere hva jeg mener? Så jeg løp rundt her på morgenkvisten og ryddet febrilsk, helt til Tidemann tok meg i hånden og sa; «Mamma, du virker litt klin kokos».

Er det noen andre enn meg som liksom ordner til huset og tørker over benkene før vaskehjelpen kommer? Jeg har hatt vaskehjelp en periode før, i min forrige leilighet. Da stresset jeg til langt på natt for å gjøre det rent nok før hun kom, så hun slapp å vaske så mye. Er jeg rar?

Jeg tok mannen i Freska (og barnet mitt) på ordet i dag. Jeg forlot smør og oppvask på kjøkkenbenken, klær på gulvet og kattehår og smuler overalt. Jeg hadde ikke tid til annet. Vi rakk skolen med et skrik. Jeg kikket på klokken på jobb, tenkte på at noen andre, noen jeg ikke kjenner, steller i huset mitt, mens jeg lager radio. Rar følelse. På vei hjem fra jobb hadde jeg sommerfugler i magen. Hvorfor er jeg så nervøs når det gjelder dette? Føltes som om jeg skulle på date. Mannen i Freska forsikret meg på telefon om at jeg bare skulle la ting ligge, og slappe av. «Vår oppgave er jo å hjelpe til i tidsklemma» sa han. Beroligende ord, som nesten virker for gode til å være sanne.

Jeg liker egentlig ikke så godt visdomsord på veggen. Men dette er mer som en huskelapp.
Jeg liker egentlig ikke så godt visdomsord på veggen. Men dette er mer som en huskelapp, og funker spesielt godt i dag.

Men altså dere… Å komme inn døren i eget hjem, uten en eneste plan for kvelden, til blankskurte gulv, til såpelukt, til rene flater, det er jo helt UTROLIG!!! Nå har jeg bare gått rundt her, og kikket på rommene i mitt eget hus. Som om jeg ikke har vært her før, liksom. Det er så deilig!! Jeg føler meg som en sånn dame i en romantisk komedie som alltid har livet sitt på stell. En sånn dame føler jeg meg aldri som ellers.

Se på det gulvet!!! Da jeg gikk herfra i morges var det nesten matt. Og det knaste under føttene for hvert skritt.
Se på det gulvet!!! Da jeg gikk herfra i morges var det nesten matt. Og det knaste under føttene for hvert skritt.

IMG_4065

Hunden med snurrebart var omgitt av Knuts kattehår i morges. Nå er han fri igjen.
Hunden med snurrebart var omgitt av Knuts kattehår og sand i morges. Nå er han fri igjen.

På en måte vil jeg invitere dere alle sammen på fest, for å feire at det er rent i hver krik og krok. Det skal jeg likevel ikke gjøre, for da ville vi jo ødelagt det kunstverket av et rent hjem som er mitt i dag, bare mitt. Jeg skulle gjerne også spandert en husvask på hver og en av dere men så rik er ikke denne alenemora (I wish), så det går ikke. Det jeg derimot kan gi dere, skjønne folk, med hjelp fra han hyggelige fyren jeg snakket med, er rabatt på rent hus:

image

Mens dere vurderer eventuell hybelkaninmengde i krokene, og kjenner etter om dere har lyst til å teste det ut, så skal jeg ha en helaften med meg selv. I ren sofa, med serier på macen, og kakao. Jeg skal tråkke rundt i leilgheten barbeint, uten å få smuler og sand mellom tærne. Akkurat som en sånn dame i en romantisk komedie ville ha gjort.

🙂 God torsdag!

 

PS: Hvis du er av typen som tenker at du bør vaske etter deg selv, for ellers er du lat, så er du litt imponerende (og du tar litt feil). Hvis du egentlig bare trenger et ikke-egoistisk argument for å bestille en vask, så skal jeg gi deg et; Freska donerer penger til Kreftforeningen hver gang noen kjøper en vask av dem. Sånn.

 

 

 

 

 

3 Comments

  1. Jeg har vaskehjelp annenhver uke, og det er simpelthen fantastisk. MEN jeg rydder før hun kommer, og på tirsdag var jeg syk, var hjemme og hadde glemt å si ifra, så hun kom mens jeg var der – DET var stressende 😀 Holdt meg på soverommet mens hun holdt på! Merkelig hvorfor, men jeg kunne ikke sitte på sofaen mens hun holdt på rundt meg…

Legg inn en kommentar