3 Comments

Til alle dere som imponerer meg (men ikke vet det)

 

IMG_1765

Når jeg sitter på trikken eller går til jobb, er på café eller henter ungen min, så ser jeg ganske ofte folk jeg blir litt imponert over. Jeg kjenner dem jo ikke, så jeg har ikke for vane å si fra til dem om at jeg blir imponert. Men så skal man jo helst dele alle de komplimentene man har, så jeg tenkte det kunne vært fint med en liste. Kjære imponerende mennesker, her er en applaus for ting dere kanskje ikke tenker over at dere får til. Den går til …

  • Dere som liker at betjeningen i klesbutikken engasjerer seg i hva dere skal ha. Som faktisk koser seg med å få fremmede inn i prøverommet og tilhørende kommentarer på «at buksa sitter som et skudd».
  • Dere som skamløst tar poserende og litt tilgjorte selfies ute på gaten og nailer det
  • Dere som ikke kjenner selv hvor mye parfyme dere har på dere, og sørger for at vi lukter som dere resten av dagen, fordi vi har tatt trikk sammen til jobb.
  • Dere som passer på barna deres hele tiden alene. Dere er overmennesker!
  • Dere som klarer å ha det rent hjemme hele tiden, men som ikke virker snerpete. Som man kan besøke når som helst og som aldri har fettmerker på kjøkkenskapene eller sand i krokene.
  • Dere som stryker klær. Punktum.
  • Dere som gir komplimenter til alle, uten at det blir kleint
  • Dere som alltid har freshe sko, aldri svetter på tærne og kan løpe på høye hæler
  • Dere som kan drikke dere stupfulle en kveld, og spretter opp ved soloppgang for å trene før jobb neste dag
  • Dere som løper seg en tur fordi de synes det er gøy og ikke legger ut bilde av det på sosiale medier
  • Dere som klarer å ikke kjøpe ubrukelige ting i kjedebutikker, men alltid har smykker «med mening» (sånn fra farmor eller noe)
  • Dere som ler med hele kroppen hver gang dere ler, uten å vurdere om det er passende eller ei. Dere ikke bare imponerer meg, jeg elsker dere litt også
  • Dere gamle damer som krøller håret ofte med hårruller og alltid har matchende klær og sko, på tross av at dere er krokrygget. Ekstra mye kjærlighet føler jeg for ektepar av det kaliberet, -hvis dere i tillegg går med stokk så dåner jeg nesten.
  • Dere menn som kan hoppe over gjerder. Da mener jeg sånn «svinge seg guttete over med begge beina»-hopp. Elsker det.
  • Dere som dyrker sin egen mat uten å lage et stort poeng ut av det (jeg føler nesten det samme for veganere som ikke snakker om at de er veganere)
  • Dere småbarnsforeldre som klarer å oppdra barna sine uten å skrike til dem i det hele tatt (hvordan er det mulig?)
  • Dere idealister som tilsynelatende ubesværlig bruker livene deres til å kjempe for en bedre verden, mens jeg synes det kan være tøft å kildesortere noen ganger
  • Dere som aldri setter igjen søppelposen foran døren, men alltid går ut med den med en gang
  • Dere som tør å si til den dere er keen på at dere er forelska. Det er helt utrolig, applaus!
  • Dere som trøster folk som dere egentlig synes er litt irriterende eller sutrete (som jeg kan være noen ganger), hvor har dere fått den tålmodigheten fra?!
  • Dere som klarer å spise ekstra sterk mat. Jeg skjønner det bare ikke.

Sånn. Jeg mener alle på listen over fortjener en ekstra applaus, jeg ser dere og inspireres og undres over hvordan dere får det til. Bare så dere vet det. Ta gjerne en skål denne onsdagskvelden, det har dere ærlig fortjent.

🙂 Thea.

 

3 Comments

  1. Jeg kan løpe på høye hæler!
    Men thats it. 🙂 Så egentlig kan jeg bare heller melde meg inn i applauskoret ditt. 🙂

    1. Hahaha!!! Det er skikkelig imponerende! Jeg skjønner ikke hvordan det er fysisk mulig, løper man liksom på tærne da? Applaus!!! ????????????????

      1. Det aner jeg ikke, for jeg rekker aldri å tenke over det siden jeg kun løper etter tog og bane…
        Eller ikke etter da, det skulle tatt seg ut liksom…bortetter skinnegangen….
        Jeg løper for å NÅ tog og bane. Men jeg har lang erfaring med dårlig tid da 😀 😀

Legg inn en kommentar