Skjelvende søndag og kunsten å lage butikk

Sånn. Butikken er hervet åpnet.
Sånn. Butikken er hervet åpnet.

Etter fire dager på festival, jobbing innimellom, hundre liter alkohol (føles det som), massevis av konserter og sene kvelder, så er det klart søndagen blir litt bratt. Når jeg fortsatt har kasser fra boden som skal ryddes, smuler på gulvet etter nattlige ostesmørbrød stekt med promille, og hauger av skittentøy flere steder, så blir den enda brattere. Heldigvis har jeg også Tidemann.

Å få han hjem til meg, når nervene er frynsete, er det aller beste jeg vet. Hans blikk, hans skravling, hans gesjeftighet, jeg elsker alt sammen så mye at jeg sprekker. I dag ville han veldig gjerne selge «kunst». Han har sett for seg i dagesvis å lage en liten bod ute på gaten her vi bor, og selge sine egne tegninger og malerier til forbipasserende. I dag kunne jeg ikke si nei, det var sol, søndag, iveren hans var for stor (og motstandskraften min for liten).

Ryddingen i boden har ikke bare gitt oss rot i stua, den har også tryllet frem flere tegneblokker enn en generell barnehage trenger i løpet av et år (vi finner dem jo aldri, så jeg kjøper alltid nye). Boden har vært et slags parallelt univers hvor alt vi har lett etter det siste året tydeligvis har oppholdt seg. Vi trakk frem både pensler og akvarellpapir, og han satte i gang.

Med skilt, og kunstverk, en skål med kjeks og noen mynter til å veksle, satte han seg alene ut på fortauet og ventet på sine første kunder. Miniliten fyr, ved et minilite bord, som med spenning kikket mot alle forbipasserende. «Du må gå inn, Mamma, jeg får flere kunder alene» sa han. Det viste seg å stemme på en prikk.

Venter spent på første kunde.
Venter spent på første kunde.

Etter et par timer (!!) var alle kjeksene delt ut (og spist opp) og han hadde tjent 192 kroner!! Varene fløy ut av lageret, han kom løpende opp for å hente tegnesaker, fordi etterspørselen var så stor. Middagen ble fortært ute på fortauet, og prisene ble diskutert møysommelig. «Hvis du er rik så koster et bilde ti kroner, hvis du er middels så koster det fem eller tre eller to, og hvis du er fattig så kan du få det gratis» fortalte han fremmede.

Med kremmerens øye for kapital satt han her og talte sine gullmynter før leggetid. Vi ble enige om at halvparten av det han hadde i skålen skal doneres bort til en god sak. 91 kroner ble lagt ut av potten, i en liten pose i skuffen. Mon tro hvem som blir de heldige mottakerne? Vi skal finne ut av det sammen i morgen. «Resten skal jeg spare til iPhone» sa han skråsikkert. Jeg orket ikke fortelle ham at det er helt uaktuelt, til det var stemninga for god og øynene hans for besluttsomme.

Jeg er sliten i kroppen, ør i hodet og har en laaaaang uke foran meg. Jeg hadde betalt i dyre dommer for en ekstra helg akkurat nå. Sånn funker desverre ikke livet (i alle fall ikke mitt), så det er bare å komme seg opp, krumme nakken og gå løs på mandagen om noen timer. Før den tid er det heldigvis en hel natt hvor jeg skal sove inntil ungen min. Det er ingenting i hele verden jeg heller vil, enn det akkurat nå.

Ha en deilig kveld, fine folk, og sov godt når den tid kommer!

🙂 Thea.

Mye å passe på når man driver sin egen business.
Mye å passe på når man driver sin egen business. Viktig med en kjeks i ny og ne.

Legg inn en kommentar