«Gutter er best, ingen protest!»

 

Takk og lov for flinke eksperter som svarer på alt jeg lurer på! Eva Tryti er ukas gjest i Foreldrerådet.
Takk og lov for flinke eksperter som svarer på alt vi lurer på! Psykolog Eva Tryti er ukas gjest i Foreldrerådet.

Da jeg var gravid, og etter ultralyd kunne ringe til Pappa og fortelle ham at han skulle få et barnebarn med penis, så begynte han å gråte. Han hadde sikkert grått uansett, han er en veldig lettrørt type, men han gråt nok ekstra mye fordi det var en gutt. Pappa har vokst opp med tre søstre, og fått tre døtre, så han er til enhver tid i livet sitt omringet av kvinner. Selv om han har oppdratt alle oss søstrene til å kunne drille sjæl, så har han nok savnet innslag av menn i familien. Enhver kjæreste som presenteres for min far, blir tatt i mot med et stort smil.

Før jeg hadde født, så hadde Pappa (som nå kalles Foffa av Tidemann) kjøpt inn miniverktøy i vatt til ham. Tatt i betraktning at babyer ikke en gang kan gripe fast i noe bevisst før de er flere måneder gamle, så var den gaven ganske unødvendig, men den sier mye om forventningene fra bestefar. Foffa ville nok ikke kjøpt akkurat det samme hvis det var en jente inni magen min den gangen.

Kjønn er dritviktig, i alle fall hvis vi skal tro den kulturen vi lever i. Hvorfor er vi så opptatt av det? Hvorfor deler vi jenter og gutter inn i farge før de har kommet ut av magen? Hva gjør det med ungene våre? Vi forskjellsbehandler barn, selv når vi ikke merker det, i forhold til kjønn. Er det lurt? Og hvis ikke det er lurt, hva skal vi gjøre? Hadde det bare handlet om lekeverktøy, om kostymer eller andre overfladiske ting, så hadde det ikke spilt noen rolle om Tidemann gikk kledd som prinsesse eller superhelt på karneval. Men så vidt jeg kan forstå, så er de overfladiske tingene del av så veldig mye mer, noe som sildrer ned i oss fra alle kanter, og hindrer folk i å uttrykke seg på sikt, fordi man er «jente» eller «gutt», «kvinne» eller «mann».

Selv prøver jeg å være bevisst, hver dag, men har likevel havnet i mange situasjoner med Tidemann, hvor vi diskuterer hva som er «guttete» og hva som er «jentete». Jeg blir irritert (du hører en av de historiene i starten av ukas episode), jeg blir oppgitt, og jeg føler meg av og til litt maktesløs. Hvordan oppdrar man en unge som en unge, og ikke som en jente eller gutt? Er det i det hele tatt mulig?

«Gutter er best, ingen protest» sier Tidemann noen ganger. Det sier samfunnet også i en del saker. Og ledere i mektige posisjoner (de sier det kanskje bare inni seg, selv om det noen ganger er som at man kan lese det i panna deres). Og på den andre siden så er ikke gutter lenger best, i alle fall ikke på skolen. Nå starter Tidemann sitt første år på skolen, en skole hvor guttene taper terreng til jentene år for år. Hva kan jeg gjøre for at han skal lykkes best mulig der? Hvordan kan jeg sørge for at mitt barn når sitt potensiale, uavhengig av hva samfunnet forteller at han skal være, bare fordi han er gutt?

Vi satt i bilen her om dagen, og Tidemann gikk gjennom legokatalogen (hans kjæreste eiendel) og snakket om hva han ønsket seg.

«Jeg synes jentelego er ganske kult noen ganger, hvorfor er det egentlig bare for jenter?» spurte han.

«Det er ikke bare for jenter, det er bare noe de later som, så de skal selge mer Lego» svarte jeg.

Han skjønte det ikke. Jeg kunne se at han tenkte hardt, men han forsto ikke hva jeg mente. Jentelego er jentelego, og guttelego er guttelego. Det ser han jo på reklamen, han ser at jenter leker med det som er rosa, og gutter med det som er blått.

«Leker du med Lego med tissen?» spurte jeg til slutt. Fikk et fnisete (og overrasket) nei fra baksetet.

«Nettopp. Det eneste som er forskjellig på gutter og jenter når de er fem år, er tissen deres. Og man bruker (som regel) ikke tissen når man leker med lego. Derfor trenger man ikke forskjellige typer. All lego passer for alle.»

Han tok poenget. På lørdag var vi i lekebutikken, og han proklamerte høyt og tydelig blandt massevis av barn og voksne på stressa lørdagsshopping; «All lego er for alle. For man leker ikke med lego med tissen». Kremt. Jeg glemmer noen ganger at ungen min gjerne siterer meg. Men jeg var litt stolt likevel.

Ukas episode av Foreldrerådet handler om kjønn. Psykolog Eva Tryti er gjest, og hun forteller om jenter og gutter, hva som skiller dem, hvordan vi behandler dem forskjellig, og hva vi som foreldre bør være oppmerksomme på. For alle unger fortjener jo å være sånn som de er, ikke bare sånn som verden (og vi) forventer at de skal være.

[acast src=»https://www.acast.com/foreldreradet/kjonnogidentitetmedpsykologspesialistevatryti» width=»480″ height=»480″]

 

 

 

 

Legg inn en kommentar