4 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære Märtha og Ari

 

Jeg kan gi dere en innføring i både Tinder og Happn etterhvert, men det er lurt å ta det litt med ro nå i starten.
Jeg kan godt gi dere en innføring i både Tinder og Happn etterhvert, men det er lurt å ta det litt med ro nå i starten.

Det er skikkelig kjipt å høre at dere går fra hverandre, samlivsbrudd gjør ordentlig vondt. Det kan føles som et nederlag, en kapitulasjon, man føler kanskje at man svikter, at man ikke fikk det til. Og så er det ekstra vanskelig når man har barn, og sikkert ikke så stas at man i tillegg blir beglodd og studert av et helt lands befolkning samtidig. Fy fader, det må være jævlig å ha sin private krise på forsidene til alle landets aviser, det kan jeg ikke en gang forestille meg hvordan føles.

Det er jo lett for oss som ikke kjenner dere å tulle og tøyse, det er jo det vi gjør med kjendiser, og jeg skal innrømme at min første tanke (og sms til venninna mi) handlet om at det blir gøy å se Ari på Tinder. Det kan hende dere synes det er litt ufølsomt av meg (men det hadde også vært litt gøy å gi ham en superlike, noe dere finner ut hva er når dere laster ned appen etterhvert). Uansett, jeg skriver dette til dere, fordi jeg vet ganske godt hvordan det er å gå gjennom et brudd, been there, done that.

Det er mange av oss, vi som har kjempet og sloss, elsket, grått og tapt. For det er sånn det føles, man investerer kjempemye i et annet menneske, og så går det likevel ikke. Jeg har aldri vært så lei meg, som da jeg innså at forholdet til han jeg har barn med var over. Det var helt jævlig, rett og slett. Jeg vet jo ikke hvordan ting har foregått hjemme hos dere, men jeg tenkte dere kunne få noen råd på veien, fra en som har gått den samme løypa før dere. Dette er ting jeg skulle ønske jeg selv hadde visst da det sto på som verst. Det er kanskje tullete å tro at dere trenger råd fra en som meg, dere har sikkert staben fullt av konsulenter på ting og tang, men jeg slenger det ut likevel (kanskje kommer det faktisk på magisk vis frem til dere?). I kjærlighetssorg har det ingenting å si om man har krone eller ei, det gjør sjukt vondt uansett.

1: Flytt fra hverandre kjapt. Det er skikkelig slitsomt, hvis en eller begge vil skilles, å bo under samme tak. Det virker hardt og brutalt, og rart og vanskelig å pakke snippsekken og flytte, men det er definitivt det lureste. Dere trenger begge å få plass til dere selv, uten å se den andre hele tiden, så dere kan gråte, skrike, drikke dere fulle, meditere, trene eller hva det nå er dere har behov for å gjøre. Jeg synes det var kjempevanskelig å flytte fra hverandre, og strittet mot så lenge jeg kunne, og det gjorde ting vanskeligere enn det hadde trengt å være. Så stikk til foreldrene deres, lei dere et krypinn eller ta inn på hotell. Jeg har et gjesterom, hvis det kan hjelpe (Knut (katten) pleier å sove der, men han er grei, så det går bra hvis dere ikke er allergiske?).

2: Hold på høfligheten. Det kan gå en kule varmt når man skilles, det er mange følelser i sving, man kan bli ør i hodet og kvalm i kroppen av alt det hjertet kjenner på. Spesielt hvis den ene vil jobbe videre med forholdet, eller dere ikke er enige om hvordan ting bør gjøres fremover. Det er dritvanskelig. Men prøv å være hyggelige, i alle fall høflige, mot hverandre. Det kan virke kaldt, trist og veldig uvant, for man har jo hvisket ting til hverandre i kjærlighet mange ganger. Det er vanskelig å plutselig fjerne seg fra den man har vært nærmest. Men hvis dere klarer å opprettholde en høflig respekt, så får dere så mye mindre grunnlag for senere konflikter. Og så går logistikken fremover så mye lettere, og tro meg; det blir det mye av.

3: Lag et system med en gang. Den kjipeste delen av bruddet er når man er usikker på hvordan ting skal arte seg fremover. Det hjelper veldig å bare smelle opp en plan, den kan man lage per SMS, når man skriver ting til hverandre så får man bere tid til å tenke seg om før man svarer (ref punktet om høflighet). Bli enige om en grovskisse for de neste månedene, hvem som skal bo hvor, hvilke uker barna skal være hos hver og en av dere, og hvilke dager dere trenger barnevakt. Bind dere til den planen. Det blir ofte mye bråk når man skal endre på sånt i begynnelsen, så det er lurt å være litt strenge på det. Märthas helg er hennes helg, Aris helg er Aris. Både dere og barna har det best hvis dere vet hva dere kan forvente dere. Planen kan selvsagt justeres etterhvert, det viktigste er å legge opp de nærmeste ukene, for da har dere så mye annet å tenke på.

4: Ikke date andre folk med en gang. Det føles (uansett hvor enige dere er om at det er slutt) rart og vanskelig for den andre, og blir fort kilden til drittslenging og usikkerhet. Hvis dere MÅ utpå galeien en tur, gjør det i et annet land (hvor ingen eier mobiler med kamera og interett er ulovlig). Det kan være fristende å hoppe i det med en ny person, ligge med en ny kropp og døyve smerten med en liten fyllekule, men det hjelper ikke så veldig. Jeg har prøvd. Det var en ganske gøyal natt, men minnet av skammen dagen derpå sitter sterkere enn minnene om alle de shotsene og den nakenbadinga. Summa sumarum vil jeg nok ikke anbefale det, uansett hvor fristende det virker med en helaften i Benidorm (eller hvor dere nå tenker dere).

5: Gjør alltid det som er best for barna. Dette er det aller viktigste punktet. Man kan bli fristet til å bruke barna som argument for å få det som man vil, det er det veldig mange som gjør. Mamge glemmer at noe av det viktigste for barna er at foreldrene har det bra, og det betyr at dere må være greie mot hverandre. Dere må finne frem snillhet og raushet fra de knuste hjertene deres. Barna deres fortjener en lykkelig mamma og en lykkelig pappa. Det betyr at man må svelge kameler. Man har kanskje lyst til å gjøre det litt vanskelig for den andre, ikke gi ved dørene liksom, men det går fort skeis, og blir en skummel spiral. Jo rausere dere klarer å være med hverandre, jo bedre blir dette på sikt. Kanskje må den ene hjelpe den andre litt økonomisk, kanskje må man tåle en del urimeligheter, kanskje må man stille opp på ting man ikke har lyst til å være med på. Men jeg lover, jo rausere og høfligere dere er med hverandre i denne tiden, jo bedre vil det bli senere.

Til slutt så vil jeg bare si: Det går over. Det kan være vanskelig å forstå nå, jeg husker at jeg trodde jeg alltid kom til å være lei meg. Jeg var helt overbevist om at jeg aldri igjen kom til å ha det bra. Det føltes sånn (selv om hjernen min forsto at det ikke var sant). Om en stund, om noen måneder eller år, så ser dere tilbake på dette og da ser det helt annerledes ut. Kanskje har dere hver deres nye kjæreste, kanskje ferierer dere sammen alle sammen, og drikker glass med kald hvitvin og snakker om gamledager. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg kunne reise tilbake i tid, og besøke meg sjæl i den tøffeste perioden. Da ville jeg gitt meg selv disse rådene, og så ville jeg gitt meg selv en veldig stor klem, og så ville jeg sett meg selv inn i øynene, tørket tårene og sagt; «Dette går bra. Du skal både le så du griner, være stormende forelsket og ha fantastiske perioder i tiden fremover. Du skal bare gjennom denne dritten først, men jeg lover, det går over».

Lykke til!! Vi er mange som har vært gjennom det samme, som vet hvor kjipt dere har det, og som heier på dere fra sidelinjen. Og jeg mener det med gjesterommet, bare å si fra!

🙂 Thea.

 

 

Følge denne bloggen på facebook? Da får du nemlig innleggene i feeden din der, så du slipper å huske denne adressen (du har sikkert mer enn nok å huske på fra før?).

 

4 Comments

  1. Glad det er noen som viser støtte istedenfor å bare kødde og tulle med de. Det er alvorlig, tross alt, og jeg synes brevet ditt var fint og omsorgsfult! Ti poeng til deg !! 🙂

    1. Takk, Sol!!! ❤️ Det er lett å tulle, men samlivsbrudd er ikke noen spøk, jeg er helt enig med deg. God lørdag! 😊

  2. Du? Skulle ønske æ hadde gjesterommet ditt som en mulighet for en stund siden. Trenger det ikke nå, men du har helt rett. Det er helt jævlig. Og det går over. Faderullan, korsen kan du sette ord på ka æ føle (følte)!

Legg inn en kommentar