4 Comments

Nytt kapittel

 

IMG_3511

Vi var veldig trøtte i kroppene i dag morges. Trøtte, og litt mer stille, enn vi vanligvis er. Eggerøren ble spist med en viss spenning i luften. Skoene ble knyttet møysommelig. Jeg oppdaget ganske fort at jeg hadde glemt å kjøpe kule ting å ha i matpakken, så allerede før første dag hadde startet, failet jeg på det. Heldigvis hadde Mommo (som alltid scorer på sånne ting) sendt med oss hjemmebakt brød, så de litt triste skivene var i det minste av god kvalitet. Tidemann kunne ikke brydd seg mindre om akkurat det, han sto på trappen og var klar, med den store sekken på ryggen og alvorlig mine i fjeset.

Vi tuslet hånd i hånd, han fortalte meg at han ikke skal hverken røyke eller snuse når han blir voksen, «Jeg skal drikke litt sjampanje, bare». For en type. Vi gikk en annen rute enn den til barnehagen, bare en gate lenger ned, men det føltes rart og uvant og spennende. Da vi kom til skolegården knota vi litt rundt, fant ikke frem, alt var stille. Lukten i gamle skolebygg er nesten som en liten tidsmaskin. Det lukter linoleum, papir, joggesko og kritt. Jeg hadde helt glemt den lukten, minner meg om å ha gymtøy i plastpose (før man skjønte at det ikke var kult), og bruke timesvis hjem fra skolen, fordi man fant pinner og steiner og kanskje en død fugl på veien.

Vi fant AKS, nye fjes, hyggelige voksne, sjenerte barn. Tidemann var kul på utsiden, men med en hånd på meg hele tiden. Man føler seg sjelden så mye som en mamma som når barnet søker kroppskontakt. Fordi han tror og føler at han er tryggere når hans hånd holder på min arm, eller hans legg er inntil min. Da føler jeg meg litt som et dyr, selv om jeg veldig menneskelig står der og snakker med andre personer av menneskesorten. Det viste seg at vi ikke skulle ha med bare en (i vårt tilfelle kjip) matpakke i dag, men TO. Så der røyk den sjansen til å gi inntrykk av at jeg var en sånn mamma med alt på stell. Pytt-pytt, den illusjonen hadde sikkert røket kjapt likevel.

Da vi endelig skulle si hadet, så fikk jeg hundre klemmer, og han ble litt sår. «Jeg har veldig , veldig, veldig mange sommerfugler i magen» sa han. «Hvis alle de som er her nå hadde hatt et vindu på magen sin, så ville du sett at det gjelder alle. Det er sikkert ti tusen sommerfugler her i dag, minst» svarte jeg. Og så ble han besluttsom, og så vinket vi, og så lukket han døren, og så gikk jeg til trikken med tårer i fjeset.

Nå er han i gang, nå har vi startet på neste kapittel i det som er hans liv og mitt liv og vårt liv. Fyttirassen så mange følelser man oppdager at man har når man får barn! Tar det ikke slutt? Fortsetter det bare å være så sterkt og rørende og tidvis irriterende og klin kokos og fantastisk og kjedelig og gøy på en gang?

Jeezes folkens, det blir nesten for mye av det gode.

Jeg satt på nåler på jobb, skulle ønske jeg hadde installert et lite kamera på ham, så jeg kunne følge med. Men det ville blitt rabalder, og jeg vil jo egentlig være kul og sånn, så det er vel ikke et alternativ. Da jeg endelig hentet ham igjen, så var han svett i panna, svært stolt i kroppen og ekstremt fornøyd. Ingenting kunne gått bedre. Selv matpakken hadde vært topp (takk Mommo, uten deg hadde han bare fått pålegg). I morgen har han bedt meg om å hente ham mye senere, for han «vil helst være på AKS hele kvelden og hele natten også».

Suksess med andre ord. Takk for at dere sendte meg så mye trøst i går, og i dag, både på facebook, på sms og på mail. Jeg føler at jeg har hatt en hel gjeng med meg i dag, og det er sjukt hyggelig. Har handlet masse god mat, i morgen skal han leveres med de deiligste retter i sekken. Jeg ser for meg det nå ihvertfall, vi får se.

🙂

 

4 Comments

    1. Åh 💔 Men man blir kanskje litt mer herdet? Kanskje ikke det heller. Får bare innfinne meg med å ha blitt en gråtekone 😂

  1. Så bra det gikk fint i dag! Men jeg må dessverre ødelegge illusjonen… jeg ble i alle fall ikke herdet med tiden. Mine er 23 og (snart) 11. Like merkelig og like klin kokos fortsatt. Jeg forteller meg selv at det hjertet er fullt av renner øynene over med. 💖 og tenk så heldig Tidemann er som har deg som bekymrer seg, gruer seg, gleder seg og blir tussete over små ting. 💖 ekte kjærlighet det. Stor klem.

Legg inn en kommentar