4 Comments

Søndag og sommerfugler i magen

Han er ganske chill i forhold til morgendagen. Jeg er ikke fullt så avslappet.
Han er ganske chill i forhold til morgendagen. Jeg er ikke fullt så avslappet.

En stykk grinete katt, en sliten og solbrun unge, tusen vesker, matposer, støvler, regnjakker, fuktige badeshortser og hauger med skittentøy er trygt hjemme igjen. Sommerferien er for alvor over. Knut bæsja i buret allerede i båten, mjauet hele veien til Oslo (hva kan man gjøre for at katter skal like å kjøre bil? Kom gjerne med tips!).

Jeg har allerede jobbet en uke, men føler at sommerhjernen og feriefølelsen ikke helt gikk over. Kontoret var ganske tomt sist uke, det var arbeidsplanen min også. I morgen starter det for alvor igjen. Og ikke bare er jeg litt nervøs og lite forberedt på hverdagen og jobben, det ligger en sliten femåring i sengen min og sover, og han skal aller første dag på AKS i morgen. Skolen starter ikke før om tre uker, men det gjør jo jobben, så han skal på aktivitetsskolen. Han har satt frem den nye ranselen, vi har pakket ned pennalet (men vi vet ikke om man bruker pennal på AKS?), vi har stilt opp de nye skoene i gangen og spenningen var til å ta og føle på da han badet kveldsbad.

«Jeg er veldig spent. Jeg gruer meg litt » sa Tidemann med håret fullt av skum. Vi snakket litt om hvordan det føles å være spent, og jeg fortalte om alle de gangene jeg selv har vært nervøs. Han kaller alle historier folk forteller ham for «eventyr». «Kan du fortelle et eventyr om da du var redd?». Jeg fortalte om den første gangen jeg gikk tom for bensin med båten, og måtte ro hjem i mørket, for jeg husker ikke så mange andre ganger jeg har vært redd. Han vasket håret og ba meg lukte på det, for det er viktig at det lukter godt av  kropp og hår når hvis mandagen skal bli god.

«Tenk om jeg får så mange kjærlighetsbrev på skolen at de ikke får plass på pulten min’a Mamma! Tenk om det skjer, kanskje når jeg blir tretten eller noe!?» Forventningene er på plass. Ikke bare til morgendagen, men til den ordentlige skolestarten 22.august, til fremtiden og til livet. Han gleder seg nesten til alt.

Vi kjente litt på den løse tanna hans, før vi leste nattabok i min seng, og han sovnet. Han virker ganske avslappet i forhold til morgendagen. Jeg derimot, jeg har så mange sommerfulger i magen at jeg nesten er kvalm. Jeg har bare lyst til å følge ham i barnehagen igjen. Inn på Blåbærtua avdeling, trygt og godt, alle kjenner alle, ingenting er nytt. Tenk om han ikke synes det er noe gøy på AKS? Tenk om han ikke får noen venner? Tenk om han ikke føler seg trygg?

Jada, jeg vet at det sikkert kommer til å gå bra. Jeg kjenner ungen min, og han er skikkelig klar for å starte en ny tilværelse, Han gleder seg noe helt utrolig til alt som skal skje denne høsten. Men har noen spurt foreldrene til årets skolebarn om de er klare? Har noen forsikret seg om at de føler seg trygge og rolige i forhold til skolestart? Har noen klappet dem over pannen og med smilende øyne fortalt at alt kommer til å gå bra?

«Jeg kommer i alle fall til å lære meg mange nye navn i morgen, Mamma. Jeg skal huske alle sammen, så du kan få høre om dem når jeg kommer hjem. Da skal jeg fortelle deg hva jeg har gjort, så du liksom skjønner hvordan det er der.»

Jeg kommer ikke til å sove noe i natt. Mulig jeg må ta meg et lite glass rødvin. Aller helst skulle noen ha leiet meg til jobb i morgen også.

🙂

4 Comments

Legg inn en kommentar