19 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære alle aleneforeldre

 

IMG_2018

Jeg møtte en bekjent forleden. Hun fortalte med stor entusiasme at hun leser denne bloggen, og at hun finner trøst i at ikke alt trenger å være så perfekt hele tiden. Hun fortalte at hun selv har blitt alenemor, at hun har to barn hundre prosent, og at det var deilig å lese når jeg skrev om frustrerende situasjoner og hverdagsproblematikk, for det kjente hun seg så veldig igjen i.

Jeg ble rørt, og ganske overveldet. For forskjellen er enorm mellom å ha et barn litt over halvparten av tiden, og ha to barn hundre prosent. Jeg har kjent på det mange ganger, når jeg møter aleneforeldre. Mammaer og pappaer som av en eller annen grunn har barna sine alene, hele tiden. Vi spiller i forskjellige ligaer. Dere er A-laget, rett og slett, jeg spiller på et ganske mye svakere B-lag. Det at jeg blir frustrert over hverdagsproblemer, at jeg kan bli sint og irritert, og fly i flint når Tidemann provoserer, det at jeg ikke har en å støtte meg på når jeg trenger en pause, det er så klart litt vanskelig noen ganger, men jeg er likevel i en skikkelig privilgert situasjon. Tidemann har en pappa jeg kan ringe til når som helst, som stiller opp like mye som meg, og som er like dedikert til vårt barn som jeg er. Er jeg deltidsmamma? Jeg liker ikke det begrepet i det hele tatt, for mamma er noe jeg er hele tiden. Uansett hvor ungen min er, så er jeg mammaen hans. Men han bor ikke hos meg hele tiden. Tre dager i uka så kommer jeg hjem til tomt hus, da har jeg all tid for meg selv, til det jeg kunne ønske meg. Noen ganger er det deilig, noen ganger er det litt trist. Men som regel er det helt fint, for livet mitt har blitt sånn, at jeg lever i begge verdener. Hundre prosent mamma når Tidemann er hos meg, hundre prosent min egen person, når jeg er alene (med mindre han ringer for å fortelle om en stein har han funnet, da er jeg brått hans igjen).

Kjære alle dere aleneforeldre, dere som hver dag står alene med oppdragelse, med hverdagsproblemer, med mulittasking, med unger som er slitne, med unger som er gira, med matpakkelaging, middagsrutiner, klesvask, husvask, lekseplaner, ukeplaner og fritidsaktiviteter, dere er helt sykt imponerende. Dere er vår tids overmennesker, spør du meg. Jeg imponeres ikke av folk som har fantastiske kropper, store bankkontoer eller doktorgrader, jeg imponeres av dere.

Det å være alene i alt det som unger betyr, det er veldig fint, veldig varmt og veldig givende, og så er det veldig, veldig slitsomt og tidvis ganske irriterende. Det å måtte ta alle avgjørelser selv, det å stå i trass-situasjoner, påkledningsnekt, det å være tålmodig, med lange armer dratt mot bakken av lanker som skal leie og matvarer som skal bæres, og hver eneste dag vite at det er bare deg det står på, det er helt utrolig. Jeg mener aleneforeldre burde tjent ekstra mye penger, dere burde holde kurs for oss andre, jeg er sikker på at vi har mye å lære av hver og en av dere. Ikke bare når det gjelder barn og hjem og leggerutiner, men om prioriteringer, kjærlighet og det som er viktig i hverdagen. Hadde jeg vært sjef noe sted, så hadde jeg ansatt en alenemamma eller en alenepappa fremfor en annen, du finner ikke mer effektive mennesker. Du finner ikke folk som klarer å mulittaske på samme måte noe annet sted i universet.

Jeg får av og til applaus fra mine gifte venner, de sier «Du er så flink, det må være vanskelig å stå i alle de oppdragelses-situasjonene alene, og ikke ha mulighet for time-out». Det er jo drithyggelig å få den støtten, og jeg tar i mot all den trøst jeg kan få når jeg trenger det, men jeg spiller på B-laget når det kommer til aleneforeldre. Jeg er ikke helt alene. Jeg har bare en unge, og jeg har ham bare halvparten av tiden. Den virkelige applausen, den virkelige beundringen, den bør gå til dere som står alene hver eneste dag. Jeg blir skikkelig takknemlig og ydmyk når jeg får tilbakemeldinger på denne bloggen, hvis det jeg skriver her kan trøste eller backe noen bittelitt, så har jeg gjort det jeg skulle. Men de som egentlig skulle hatt en blogg, de som egentlig har noe å lære oss, det er dere. Men dere har jo ikke tid, for livene deres består av å gjøre verdens viktigste jobb, helt alene, hver dag. Hvis noen av dere likevel har lyst til å dele fra deres hverdag, si fra, så stiller jeg som barnevakt (eller blogghjelp). For jeg tror A-laget har mye å lære oss alle sammen, og jeg vet jeg gjerne skulle ha lest om livene deres.

Fra en beundrer på B-laget til alle dere i den høyeste ligaen; Dere er helt rå!! Jeg ser dere, jeg noterer meg triksene deres, og jeg imponeres. Fyttirassen, ungene deres er heldige!

Håper dere setter dere ned og kjenner litt på hvor fantastiske dere er, klapper dere selv på skulderen og er stolte. Det fortjener dere mer enn noen andre.

God lørdag 🙂

 

Følge denne lille bloggen på facebook? Da får du innleggene dine opp i feeden, så du slipper å huske denne adressen. Ikke at jeg tror du er en glemsom type, men det er jo grenser for hva man skal ha på minnet hele tiden, liksom 🙂

 

 

19 Comments

  1. Fantastisk skrevet, Thea.
    God lesning for en på A-laget – som konstant føler at man ikke strekker til noen plass, til tross for hva andre sier.
    Jeg er 100% alene med to barn (nå har heldigvis eldste flyttet i omsorgsbolig, så det er litt mindre stress).
    Å være både mor og far for noen er fantastisk flott, men også veldig vanskelig. Sønnen lurer jo på mange ting jeg ikke har fletta av peiling på. Men åpenhet er veldig viktig. Ikke lat som om man vet alt. Når en forelder ikke vet så blir man liksom litt nærmere. Da kan man finne det ut sammen.
    Den beste belønning man kan ha er når han kryper inn i favnen for en kos, når han ivrig hjelper til med de store tingene, når han uredd prøver ting for første gang og når du ser han vokser til og blir en gentleman.
    Min oppgave er å sørge for at han blir en god mann og en fantastisk ektemann og far en gang. Har man det målet i sikte hele veien blir reisen dit litt enklere. Le mye, ikke vær redd for å drite seg ut. La andre tenke hva de vil.

    1. Åh, nå fikk jeg tårer i øynene!!! Du har så rett!!! Takk for at du deler, takk for tilbakemelding, og APPLAUS til deg som gjør verdens viktigste jobb alene! Fy fader, jeg blir så imponert!!! 🙂 Håper du og dine får en fantastisk hyggelig sommer, Sissel! Stor klem, Thea.

      1. Tusen takk ❤og stor applaus til deg og. Spesielt for den fantastiske jobben du gjør med å inspirere andre til å være den beste utgaven av seg selv i en vanskelig situasjon. 😚 vi skal absolutt kose oss, og det håper jeg du og dine skal også. ❤ stor klem, Sissel

  2. Nå klarte du å røre meg til tårer igjen! Kjenner meg så godt igjen fra barna var små og jeg hadde hele ansvaret. (Men også all gleden og kjærligheten 💖) Klart det er lettere når man han en annen forelder som stiller opp, men der og da er det like tøft når man står der alene. Uansett -takk for anerkjennelsen av «helt -aleneforeldrene » Fortsatt god sommer 💖

  3. Den var ganske fin å lese 😊. A-laget…takk for den beskrivelsen😊. Jeg er alene far for 3 gutter på 11, 13 og 15. Han på 13 har i tillegg autist diagnose med hva som følger med av ekstra oppfølging. Livet er, til tider, hektisk ja😊, men jeg er gitt mulighet i mitt liv til å føle mye og til å lære mye, som ikke ville der uten det jeg har 😊. Å sette seg ned på kvelden når ennå en dag er over og kjenne at dette var en god dag og kjenne takknemlighet for hva livet har gitt meg, er godt. Å kjenne den kjærligheten og gleden det gir meg å være far er det største. Å kjenne takknemlighet helt ned til bittesmå ting er hva det gir. Det er ingen jobb, det er ikke vanskelig, det er godt å ha guttene i livet mitt😊, og jeg kan flytte fjell for de om nødvendig.
    Hilsen Gunnar

    1. Så nydelig å lese, nå fikk jeg klump i halsen! De er noen heldige unger, de guttene dine!!! Takk for tilbakemelding, jeg skulle skikkelig ønske flere fra A-laget skrev blogg, så jeg kunne lest om nettopp sånne ting 😊 God sommer, Gunnar!!!

  4. Kändes som den här var skriven till mig. Har varit i A-laget i 6 år. Det sista året har varit det tuffaste någonsin. Alla frågor man bär utan att kunna dela dem med någon, det är det svåraste. Kan man byta skola mitt på året, kommer barnen få variga men av det, vilken skola passar bäst, är det oansvarigt att ha olika barnvakter, är det tillåtet att bara inte orka vara mamma – sådär 15-20min en gång på eftermiddagen?! Och orkar hon, världens bästa vän, orkar hon att höra allt en gång till?

    1. ❤️ Pauline ❤️ Ja, venninnen din tåler å høre det en gang til. Hun er heldig som får være din viktigste støttespiller. Du er skikkelig imponerende! 👏🏼👏🏼👏🏼

  5. Tusen takk for de fine ordene, det er litt deilig å høre noen peke ut forskjellen på det å være 100% aleneforeldre og det å ha noen å dele det med! Jeg har en gutt på 7 år som heldigvis ikke har noen fysiske/psykiske plager, så jeg har det lettere enn de som har noe sånt å stri med i tillegg. Nå har det løsnet littegrann for oss, jeg kan få hjelp av ham til noen ting hjemme, og er det krise så kan jeg stikke i butikken med ham hjemme alene…men det har vært noen ganger på kvelden da han var yngre der jeg oppdaget at vi ikke hadde brød/melk/noe annet vi trengte til neste morgen, etter han sov, og det var bare å svelge den og innse at det ble tørre knekkebrød i matboksen hans i barnehagen neste dag. Man føler seg ikke tipp topp som mor i den situasjonen, men heldigvis har jeg vært heldig med barnehage, skole, og arbeidsgiver som viste forståelse for min situasjon. Dvs, det siste inntil nylig da jeg fikk tilbud om sluttpakke på jobb fordi de «ikke hadde bruk for min kompetanse lengre»… Da fagforeningen minnet HR om at lovverket for slikt også sier at man skal ta særskilt hensyn til for eksempel uforholdsmessig stort eneforsørger ansvar fikk vi beskjed om at dette var ubetydelig siden det er «så mange nå som er enslig forsørgere». De så tydeligvis ikke den distinksjonen spm du gjør, så tusen takk igjen for det!
    Hilsen en A-lagsspiller som håper på å finne en ny arbeidsgiver som skjønner forskjellen slik du gjør!

    1. Åh, jeg skjønner godt hvordan det er! Jeg har også måttet improvisere en del i hverdagen, og har sendt Tidemann i barnehagen med rare matpakker innimellom 😂 Man føler seg ikke så høy i hatten da, men det får bare være. Hvis jeg hadde vært arbeidsgiver hadde du vært først på lista over kandidater!!! Jeg er sikker på at aleneforeldres evne til effektivitet er helt unik. Takk for at du deler, takk for tilbakemelding og masse lykke til med jobb og sånn. God sommer Teresa!!! 👙🍓😎😘

      1. Tusen takk for det, nå skal vi ha fri i hele juli for SFO er selvsagt stengt i juli…så da skal vi luke og så plen, Jonathan fikk en meget etterlengtet trampoline til 7års dagen i mai så den skal monteres og det skal hoppes til solen går ned! Ønsker deg og Tidemann en fantastisk ferie også! God sommer!!

          1. P.S: Hold et øye med prisjakt.no. Da kan du lett finne om en av nettbutikkene her i Norge har salg på f.eks trampoliner…det var sånn jeg fant den til Jonathan på salg fra 4800,- satt ned til 2800,-…

  6. Veldig bra skrevet! Jeg har i 16 år vært tett opp til å ha 100% ansvar. Ansvaret var delt etter den «gamle måten»: annenhver helg og en dag i uken i starten, men etter hvert som barna ble større skled det ut pga bursdager, fritidsaktiviter og barnas ønsker om å delta på ting og en far som ikke bodde i nærområdet. Men jeg vil gjerne belyse en ting: små barn små utfordringer, store barn store utfordringer. Mine to er nå 18 og 21 år og delevis flyttet hjemme fra (en er høyskolestudent). For meg har den siste delen av tenårene vært mest strevsom å komme igjennom. Når du ikke en gang har en time for deg selv før leggetid, når barna har sterke meninger om ting og skal gjøre sitt normale opprør mot foreldrene. Det er her jeg virkelig har følt meg alene. Så takke meg til småbarnstiden der jeg hadde noen timer hver dag jeg kunne hente meg inn på😊

    1. Åh, Elisabeth, det er dårlige nyheter for småbarnsforeldre som tror de snart er gjennom den tøffeste tiden 😂 Men jeg tror deg så gjerne, det må være vanskelig å være alene «mot» tenåringer med sterke meninger. Fy fader, du bør gi ut dine beste tips og triks! Så kan vi andre ha noen å støtte oss på når vi kommer dit 😊 God sommer!

  7. Tusen takk for smigrende beskrivelse av oss 100% aleneforeldre. Selvsagt er det en forskjell at man ikke har tid til seg selv noe særlig slik man har «barnefri» når det er en annen forelder i bildet, men samtidig er det visse fordeler også ved å være helt alene. Man slipper å ta kamper med ex’en, slipper å samorganisere, slipper å bli skuffet om planen gikk i vasken og man slipper å irritere seg, for alt blir på din måte, ferdig arbeid. Det er både sårbart (fordi man ikke har noen å diskutere utfordringer og bekymringer med) og styrkende (fordi man slipper å bruke tid og energi på utmattende diskusjoner) å være alene med barn. Selv beundrer jeg dem som etter et samlivsbrudd klarer å håndtere følelser godt nok til å få til et godt foreldresamarbeid, for det er jammen ikke plankekjøring. Så honnør også til de du kaller B-laget.

    1. Åh, takk!!! Jeg er skikkelig stolt over samarbeidet vi har fått til faktisk, veldig deilig at du nevner det. Det koster en del å få det til, men det er sjukt verdt det (hvis det er mulig). Takk for melding, applaus tilbake og god sommer!!!! 👙🍾😎😘🍓🦀

Legg inn en kommentar