Skatter, strand og samtalekondis

 

Speider etter kvinner og gull
Speider etter kvinner og gull

Når man blir sittende opp til klokka to, fordi den gode samtalen dukker opp med en venninne, så er det litt dumt at Tidemann vil stå opp halv syv neste morgen. Men sånn er livet, og selv om jeg med list og lemp prøvde å kjøpe meg tid med både TV, muffins og løfter om en blidere mamma hvis jeg fikk være i fred, så ble jeg dratt opp av dyna og inn i morgenen ukristelig tidlig til ferie å være.

Likevel vil jeg understreke at det var verdt det. De kveldene den gode samtalen, den praten man ikke kan få på bestilling, dukker opp, så må man bare ta den. Er dere ikke enige? Det er en evne jeg setter veldig høyt hos folk, det med samtalekondis, når man er inne i en god skavleflow. Mange folk ser på klokka for å vurdere om man skal fortsette samtalen, mens andre bare blir i den. Sånn var det i går kveld, mens alle andre så på fotballkamp og heiet på Island, så min venninne Kristine og jeg på Ungkaren, sesong 20 (!), til langt på kveld. Da vi skulle avslutte og gå hvert til vårt, så starten den store samtalen om kjærlighet. Eller, i alle fall en av samtalene man kan ha om kjærlighet. Hvem hadde trodd at Ungkaren kunne gjøre noe sånt?

Siden hun har nøyaktig like mange spørsmål (og like få svar) som meg, og minst like god kondis på skravling, så ble den samtalen veldig lang. Ingen av oss endte med hverken nye menn eller de store svarene, egentlig. Men jeg ble bittelitt klokere, både på henne, og på meg selv, og på selve programmet Ungkaren og kjærlighet generelt. Da får man bare tåle å gå med sovestriper i fjeset dagen derpå, spør du meg.

Like fullt, prosjekt lave forventninger har gått som ei kule i dag, for da jeg fikk gnidd søvnen ut av øynene så var det sol og varmt, til min store overraskelse. Så vi pakket med oss mat og badetøy og den nye metalldetektoren i bilen og stakk på stranden. Det var det ingen andre i Oslo som gjorde tydeligvis, vi var nesten alene hele dagen, og kunne sole kroppene, bade i sjøen og finne skjulte skatter.

Med en fangst full av skjell, rustne spiker, ståltråd og sand (tror han er over snittet opptatt av skrap), ble dagen en suksess. Og når man får krysset av på bading, is, og strand i ferieskjemaet, så føles det ikke så ille at det er spådd regn i en uke fremover. Eller, det er løgn. Men jeg stoler nesten like lite på meteorologer som jeg gjør på horoskop (som jeg også leser bekymringsverdig ofte), det får bli som det blir.

Nå spiser min salte skrotnisse pinne-is i badekaret («Jeg må få dessert hver dag når det er ferie, Mamma»), før han skal stupe i seng. Jeg skal endelig få sett siste episode i Game of Thrones etterpå, for sånt blir det lite av når solen står høyt, og den gode samtalen tar fokus fra serier på internett. Sommerferie ass.

Håper dere koser dere glugg alle sammen!

🙂

Jeg sa han skulle finne en diamantring for å øke feriebudsjettet. Han fant en ståltråd, men var like fornøyd.
Jeg sa han skulle finne en diamantring for å øke feriebudsjettet. Han fant en ståltråd, men var like fornøyd.

 

Legg inn en kommentar