Prosjekt lave forventninger

 

Idyll ser ikke alltid ut som man tror
Idyll ser ikke alltid ut som man tror

Jeg er verdensmester i forestille meg ting. Dere som leser denne bloggen vet jo det, jeg ser alt for ofte for meg idyll, suksess og perfekte dager, men så innhentes jeg brutalt av realiteten, og blir skuffa. Selv om jeg vet det, selv om jeg har gjort den samme feilen en million ganger, så lærer jeg veldig sakte, synes jeg. Og nå er det ferie, det er da drømmene mine blir mest urealistiske.

Jeg tror for eksempel alltid, når jeg tenker på sommerferien fra distansen, at jeg skal bli kjempebrun. Jeg ser for meg sandaler hver dag, nøttebrun kropp, gjerne iført kjole, med en blid unge ved min side. Jeg ser for meg lange sommernetter, med reker og hvitvin, harmoni på hytta med Mamma og Pappa, null friksjon, null regn og kanskje til og med at jeg skal jogge i skogen hver dag. «Til sommeren, så skal jeg bli en sånn person som oser av overskudd» tenker jeg. Og så ser jeg bare for meg latter, perfekte situasjoner og kanskje til og med en sommerflørt.

Jeg glemmer at jeg egentlig er en person som ikke blir brun (før jeg har vært gjennom hummer-fasen), at det som oftest regner en hel del, at jeg blir litt koko av å være på hytta med familien, og at jeg ikke liker så godt å jogge. Og så glemmer jeg at unger kan være akkurat like irriterende om sommeren som resten av året, og ikke minst at de står opp veldig tidlig. Blæh. Derfor blir jeg bare ikke frustrert over de litt mindre idylliske dagene, jeg blir ordentlig forbanna på meg selv, og skuffet, fordi drømmene ikke innfris.

Vel, denne sommeren skal bli annerledes. Jeg lanserer «prosjekt lave forventninger». Det høres kanskje trist ut, men jeg tror det kan bli råbra. Mitt mål denne sommerferien, er å stå opp hver morgen, med åpent sinn, og minimalt med planer. Vi har tre uker sammen, Tidemann og jeg, og vi har ingen konkrete planer. Vi trenger å bare være sammen. Uten at hodet mitt er hundre andre steder, bare stå opp hver dag, kjenne etter i kroppen og sammen finne ut hva vi har lyst til. Ikke hva vi har sett for oss, ikke hva vi forventer, ikke hva vi burde. Hva har vi lyst til?

I dag står det mellom å kjøpe metalldetektor (!), stikke på Hopp i Havet, eller besøke Foffa. Vi skal kjenne litt på det, mens vi spiser eggerøre og spiller Stigespill. Jeg har også litt lyst til å besøke en bondegård, hvis jeg skal være ærlig. Vi får se.

Hvis du kjenner deg igjen i det der med forventninger som ikke innfris, hvis du ser for deg at sommeren skal tilbringes med romantisk idyll, lading av batterier og perfekte barn, så er du hjertelig velkommen til å delta på prosjektet mitt. Hva skjer når man tar vekk forventningene? Hva skjer når man bare tar det som det kommer? Muligens vil familieterapeutene ha mindre å gjøre til høsten, hvis vi alle hadde sett på sommerferien med realistiske øyne.

Ukas episode i Foreldrerådet handler nettopp om sommerferien. Familieterapeut, sexolog og barnevernspedagog Thomas Winther gir konkrete tips til en vellykka ferie med familen. Og det handler ganske mye om å være realistisk. Da kan det nemlig bli større sjanse for faktisk idyll.

 

Familieterapeut Thomas Winther er heller ikke alltid perfekt. Det er digg å vite.
Familieterapeut Thomas Winther er heller ikke alltid perfekt. Det er digg å vite.

Legg inn en kommentar