Fra klynk i hjertet til kebab-prinsesse

 

Jeg liker faktisk ganske godt å rydde oppetter fine fester.
Det ser ikke så gøy ut nå, men det var det.

Tidemann stakk med Mommo på hyttetur, han ville lage «en hemmelig klubb» med henne og gå tur i skogen og lese bøker og være bare de to. Jeg kunne jo ha insistert på å være med selvsagt, men når fem år gamle fyrer med bestemt mine vil «finne insekter under steiner sammen med Mommo fordi hun er så kul», så tenker jeg at de skal få lov til det.

Så da satt jeg der, en fredag i juni, uten en eneste plan. Jeg kjente på et lite klynk i  hjertet, det skal jeg innrømme. Når man ikke er sammen med barnet sitt hver eneste dag, så får man noen ganger klynk i hjertet. Det varer ikke lenge, det er som et lite stikk, og det stikket minner deg på hvor ufattelig forelsket man er i sin egen unge, og hvor avhengig man er av å være sammen. Når stikket er over, så kommer man på hvor heldig man er, og så begynner man å se mulighetene i en junifredag uten planer.

Kvelden i går ble til en sånn kveld man bare har en gang i blant. La meg prøve å oppsummere ganske kort;

Ringer venner og søstre, sjekker beholdningen og har mange poteter og tre flasker alko. Lager patatas bravas, mens jeg dusjer (høres imponerende ut, men de sto altså i ovnen, mens jeg sto i dusjen). Åpner flasker, venner kommer, hører på musikk, synger mye, skravler mer. Har drikkelek fra fortiden til «Påa’n igjen» med Jan Eggum, tenker at lite har forandret seg siden jeg var 16. Glemmer tiden, danser på stuegulvet, søster kommer, danser mer. Vimser ut i sommernatten, ler så mye at jeg gråter mer enn fem ganger. Får vondt i kinnene og magen, og kjenner at det er det beste som finnes å le så mye. Drikker vann på bar, fordi kroppen ikke vil ha noe annet. Tror kvelden nærmer seg slutten, går forbi mitt gamle nabolag og møter kebabmannen. Han husker meg fra 15 år tilbake og mener jeg bør lage kebaben min sjæl. Tar over i disken, serverer burgere og alle slags retter til vennene mine (jeg vet at den pommes friten ble litt rar, Nanna, men det er første gang), mens vi synger til Jahn Teigens «Optimist» som spilles svært høyt på anlegget. Blir filmet av mine venner, fremmede folk begynner å bestille, jeg tar stive priser, vil øke omsetningen til foretaket. Kona til kebabmannen hjelper meg med å servere, hun er akkurat halvparten så høy som meg, hun fniser og vet bedre hvordan man lager cheeseburger. Ler nok en gang så mye at jeg gråter, ingen får det de har bestilt, men alle blir fornøyde. Spiser kebab. Tar taxi hjem. Humrer meg i søvn.

Livet ass! Det blir sjelden som man tror. Hverken når det gjelder forhold, karriere, hverdag eller fest. Det kan by på klynk i hjertet innimellom, det kan by på kjærlighetssorg, det kan inneholde de jævligste dager og mest irriterende situasjoner. Men som regel, når det ikke blir sånn som man har planlagt, så kan man hive seg rundt og så blir det bra likevel. Innimellom kan det faktisk bli skikkelig, skikkelig gøy.

God lørdag!!!! 🙂

 

 

 

Legg inn en kommentar