4 Comments

Når en fremmed fyr redder dagen

 

Jeg er ikke vant til at fremmede menn redder dagen, men det gjør de faktisk noen ganger.
Jeg er ikke vant til at fremmede menn redder dagen, men det gjør de faktisk noen ganger.

Lite visste du, fremmede mann, hvordan vi hadde hatt det i dag. Du går kanskje rundt og tror det du gjorde bare var en bitteliten gest, men du redda faenmeg hele dagen, samt ga meg fornyet tro på verden.

Morgenen startet nemlig klokka 05.25 hos oss i dag, fordi Tidemann hadde mareritt. Han drømte at noen tråkket på ham (!), og vekket meg med angst i øynene. Vi snakket, jeg trøstet, det gikk over, men med sola skinnende inn gjennom vinduene, og katten mjauende utenfor døra, så var det vanskelig å sove.

Katten ga seg ikke, han er masete og sur (fordi jeg har kjøpt «feil» mat til ham), og ungen ville opp og hoppe. Jeg har også glemt å kjøpe kaffe. Da klokka ble halv åtte, hadde vi allerede vært våkne en stund og jeg hadde rukket å bli irritert på det meste. For å endre denne dagen, for å liksom gi den en ny start, ble Tidemann og jeg enige om at det var lurt å gå på Kaffebrenneriet. Man kan faktisk kjøpe seg ut av dårlige morgener noen ganger. Å trylle en slitsom start på dagen til en «kosemorgen» er litt av en kunst, men det er utrolig hva en kanelbolle og en iskaffe gjør med humøret. Hvetebakst og koffein ass, fantastiske remedier.

Med sekker og saker og matpakker og et stort vanngevær (vannkrig i barnehagen i dag), toget vi inn på caféen, så skranglete og bråkete som vi alltid er. Det var kø. Vi tripper og venter, og akkurat i det Tidemann har bestemt seg for hvilken bolle han skal ha, etter møysommelig vurdering av hvert enkelt bakverk, så forteller dama i disken at de ikke tar kort. Systemet er nede, og bare kontanter gjelder. Hjertet synker, jeg har ikke en krone. Og jeg er så fysen på iskaffe at jeg nesten kjenner tårene presse bak øynene i ren fortvilelse. Jeg prøver  å ta meg sammen, for det å være en gråtende dame med svette armhuler, hundre sekker og et svært vanngevær rundt halsen, på café før klokka åtte en tirsdags morgen, er ikke min største drøm.

Tidemann ser fortvilet på meg, men en liten pekefinger trykkende mot glasset, der hans utvalge bolle ligger. «Hva skal vi gjøre nå, Mamma?». Fuck. Jeg vet at livet byr på større utfordringer enn akkurat denne situasjonen, jeg vet veldig godt at vi har vært gjennom verre før og skal gjennom verre senere, men akkurat i øyeblikket blir jeg bare helt matt. Og så kommer du, fremmede mann.

Plutselig stikkes en stor neve frem mot meg, en manneneve med mange mynter i. «Jeg liker ikke å ha mynter uansett, ta disse du.» Sier du til meg, og smiler. «Er det kødd??» svarer jeg, usjarmerende som jeg er der jeg står med et kjempegevær rundt halsen, «Jeg kan ikke bare få penger av deg. Har du vipps?» Jeg prøver å ta opp mobilen med den ene hånden, men du bare gir meg pengene i den istedenfor og smiler til Tidemann og sier «Ha en deilig dag!», og går.

Kjære fremmede, snille fyr; TUSEN TAKK! Vi kjøpte kanelbolle, iskaffe, juice og har fortsatt mer igjen. Mynter er også penger, i alle fall når man får mange av dem. Vi snakket om deg hele morgenen, og Tidemann mener vi bør invitere deg på besøk. «Så kan han få mat hjemme hos oss, og kanskje være med på vannkrig».

Hvis du leser dette, fine, søte fyr; send meg nummeret ditt. Så kan jeg både vipse og invitere (vannkrig er valgfritt). Håper dagen din ble fantastisk, – du redda i alle fall vår.

🙂

Kanelbolle-konsentrasjon
Kanelbolle-konsentrasjon

4 Comments

  1. Hurra for snille mennesker, men sånn generellt er jeg i tillegg innmari imponert over at det finnes mennesker der ute som får til å gjøre ting som å gå på Kaffebrenneriet FØR alt annet en tidlig morgen. Sukk.

    1. Haha! Det er faktisk et svært godt triks, som får fart på både ungen min og meg 😎 Spørs hvor mange sånne morgener det blir til høsten, når han blir skolebarn og vi må begynne å bli presise 😬

  2. Wow! Sitter svett på bussen etter levering i barnehage,(veldig klar for helg)og griner av innlegget! Det er sååå deilig å høre og lese slike historier. Jeg elsker mennesker når de er på sitt beste,og skulle så inderlig ønske at det var slike som han.
    Av å til skjønner jeg at folk ikke gidder- jeg spanderte kaffe og baguett på en fremmed mann på en flytur noen år siden. Kortet hans virket ikke og han hadde ikke kontanter. Han var hyggelig på flyturen men sa aldri takk,han sa heller ikke hade når vi skulle av flyet…

    Ønsker jeg deg en topp helg!
    PS: elsker Foreldrerådet!!

    1. Hæ, sa han ikke takk?? Det er veldig spes. Men du får dine karmapoeng likevel 🙂 Tusen takk for deilig tilbakemelding, nå gjorde du fredagen min enda bedre!!!! God helg, Monika!!!
      🙂 Thea.

Legg inn en kommentar