2 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære alle perfekte foreldre

 

IMG_4644

Kjære du som følger nøye med på oss hele tiden, og signaliserer med øyne, pekefinger og sukk når vi ikke gjør ting riktig. Kjære du som skriver i forumer, kommenterer på saker (noen ganger uten å ha lest dem først), du som får til alt hele tiden, som beholder roen i alle situasjoner og aldri gjør feil. Hører du meg? Jeg vil gjerne ha din oppmerksomhet et lite øyeblikk, jeg har noe å tilstå.

Jeg er nemlig en sånn uperfekt mamma. Jeg er en sånn mamma som ikke alltid vet hva hun skal gjøre i mammajobben. Jeg ser at du stirrer på oss når vi bråker på bussen. Du er trøtt og vil ha fred og ro på vei til jobben, jeg skjønner det kjempegodt, men vi er nemlig midt inni en lek fra verdensrommet. Og bussen er et romskip, eller kanskje en skute. Og noen ganger vil ungen min høre om forplantning, midt i rushtrafikken. Gjerne med utestemme.  Og jeg ser at du ser, og jeg prøver å snakke stille, holde hånden hans og alt det der, men så har vi hatt en lang morgen, og jeg er også trøtt, og vi skal i barnehagen og jeg vet at vi forstyrrer, men jeg vet ikke bedre enn å bare følge ham i leken og praten akkurat nå.

Jeg er en sånn mamma som ikke alltid klarer å si nei, når barnet mitt har gode argumenter for at jeg skal si ja. Fordi jeg tenker at verden belønner gode argumenter, og det er jo min jobb å lære ham om verden? Så jeg sier ja, etter at jeg har sagt nei, fordi barnet mitt overtaler meg, rett og slett. Og så koser vi oss med den isen, før middag til og med! Og ganske ofte spiser vi ikke ved bordet!! Vi spiser i trappa, eller på gulvet, vi spiser til og med sølete mat i sofaen! Og den bør renses, men det har jeg ikke gjort, så nå er den flekkete. Hvis du er hjemme hos meg en gang, ikke kikk under pynteputene, – de står der for en grunn.

Jeg er en sånn mamma som ikke alltid beholder roen, som kan skrike til ungen min når jeg blir sinna, jeg kan til og med begynne å gråte. Og selv da kan han fortsette å krangle. Og så krangler vi lenge, og så kapitulerer vi, også trøster vi hverandre etterpå og sier unnskyld. Og så prøver vi en gang til, men det kan hende vi krangler igjen. Noen dager krangler vi mye og er sure på hverandre, og man kan se det i fjeset mitt.

Jeg er en sånn mamma som googler råd om oppdragelse, og leser hva du skriver. Og ifølge deg, så burde jeg ikke vært mamma i det hele tatt. For vi er ikke sammen, pappaen hans og jeg, og vi har ikke en egen leilighet som vi flytter inn og ut av så barnet vårt kan bo samme sted. Ungen vår blir fraktet fra hus til hus, og han virker veldig fornøyd, men jeg ser at du mener vi burde gjort det annerledes. Vi burde holdt sammen, og vi burde i alle fall ikke sendt ham med bag frem og tilbake.

Jeg er en sånn mamma som ofte glemmer ekstra skift i barnehagen, jeg skjærer aldri ut kule former på grønnsakene i matboksen og ganske ofte er det flekker etter frokostyogurten på skjorta hans før dagen egentlig har begynt, men vi skifter ikke for jeg har glemt å henge opp vasken. En gang forsov jeg meg til Lucia-feiringen i barnehagen fordi jeg hadde vært på julebord kvelden før. Pappaen hans var der, sammen med barnet vårt, men jeg rakk det ikke. Og da gråt jeg, fyllesjuk som jeg var, og skammet meg veldig.

En annen gang, så rev jeg istykker en lekekatalog barnet mitt elsket, og kastet den på gulvet, fordi han ikke ville høre på meg. Det er helt sant. Og så sank jeg ned på gulvet ved siden av ham, og så gråt vi begge to, og da jeg hadde sagt unnskyld og vi hadde trøstet hverandre, og lest nattabok og han sov, så googlet jeg først «dårlig mor», og så bestilte jeg gråtende alle lekekatalogene det gikk an å få tak i. Da kom det åtte kataloger i postkassen noen dager senere, og vi jublet. Vi snakker fortsatt om den gangen «mamma var så dum» hjemme hos oss, mens vi kikker på bildene i de nye katalogene.

Kjære perfekte foreldre, jeg er veldig imponerte over dere alle sammen. Dere har alltid rene unger, dere beholder alltid roen, og dere vet alltid best. Jeg er bare ikke en sånn som dere. Jeg kommer aldri til å bli en sånn. Jeg håper vi kan leve side om side likevel, at barna våre kan gå i den samme barnehagen og at vi kan ta den samme bussen. For jeg tror kanskje vi kan lære noe av hverandre? Jeg er i alle fall den første til å forstå, hvis du en dag ikke helt får det til du heller. Når ungen din slår seg vrang, du klikker i vinkel eller enda verre; forstyrrer folk på offentlig transport. Jeg lover å smile til deg, for jeg vet akkurat hvordan du har det.

God lørdag!

IMG_4646

 

Ikke alltid perfekt mamma eller pappa? Sjekk ut podcasten min; Foreldrerådet. Så kan vi både lære mer, og trøste hverandre med våre uperfekte historier. For det er faktisk ganske mange av oss 🙂

 

2 Comments

  1. Word!! Jeg er også en sånn mamma som smører kjedelige matpakker, sender ungene i barnehagen med flekkete klær i blant (stakkars barn, de får sikkert traumer for livet), og som blir så sinna at jeg roper til barna noen ganger. Men jeg vet også at barna mine får masse kjærlighet og omsorg, og jeg sier alltid unnskyld om jeg går over streken. Og jeg nekter å tro at noen foreldre har et friksjonsfritt forhold til ungene sine. Synes det er alt for mye moralisering, og jeg tror at de som opptrer veldig moraliserende overfor andre foreldre har usunt høye krav til seg selv også..vi er jo bare mennesker, ingen er perfekt!

    1. Enig!! Jeg skulle ønske flere var ærlige jeg, for det er vel ingen som egentlig alltid klarer å beholde roen? Det gjør ikke jeg i alle fall 😂 God lørdag, Marta!!!

Legg inn en kommentar