3 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære deg som våkner med fylleangst i dag

 

Dette syntes du kanskje var en god idé i går, mens du hater deg selv for det i dag? Ikke gjør det. Det går over.
Dette syntes du kanskje var en god idé i går, mens du hater deg selv for det i dag? Ikke gjør det. Det går over.

Dette er rett og slett et brev til deg  som sitter med skjelvende sjel, frynsete nerver og dunkende hodepine akkurat i dag. Spesielt hvis man våkner alene og fyllesjuk, så kan det være fint å få litt omtanke, og jeg synes det er på sin plass at du får det av meg, siden du tar deg tid til å lese denne bloggen.

Jeg vet hvordan du har det. Kroppen din er tung, men urolig, du er kanskje kvalm, du er dehydrert, men klarer ikke drikke mer enn små slurker vann i redsel for at det skal komme opp igjen. Du blir nervøs av å ta paracet, du føler på skam for alt, også for at du tar smertestillende for å bøte på fyllesjuken. Du har kanskje egentlig ting du skal gjøre i dag, kanskje leiligheten er rotete, kanskje du skulle ha jobbet litt, men nå er alt du orker å ligge i sofaen, og bedrive selvpisking fordi du, nok en gang, drakk tre drinker for mye, brukte masse penger, og kanskje klinte med noen du ikke egentlig skjønner at du ville kline med. Du trenger trøst, og her kommer den:

Først og fremst; du er ikke alene. Selv om du hører naboene jogge forbi i sola utenfor, og ser folk gå med freshe fjes ute på gaten, så er ikke det hele sannheten. I sofaer rundt omkring i hele verden, så ligger det folk, akkurat som deg og har fylleangst. De fleste har sikkert mye mer grunn til det enn deg. Hvis du kunne sett hva alle andre drev med i går kveld, så ville du gitt deg selv ros for eksemplarisk oppførsel. Naboene har dessuten kranglet, og den joggeturen er bare deres måte å holde fasaden på, de skulle veldig gjerne ha byttet med deg, de har ikke vært ute på fest på årevis.

Alt det du sa i går, alt du skravlet uhemmet om, da alkoholen gjorde deg glad og delekåt, det gjør ingenting. Alle de du nå er redd for at du har delt for mye til, de tenker nøyaktig det samme, og ingen husker helt hva det var du sa. Dessuten var du skikkelig morsom da du fortalte den litt drøye historien, det er det folk husker. De ligger og bekymrer seg, akkurat nå, for at de også delte for mye, men det eneste de husker om deg, er at du var skikkelig morsom. Du er morsom! Du føler deg ikke morsom nå, men det er du.

Hvis du føler at kroppen din ikke tåler denne runden, hvis du ligger og har dårlig samvittighet for det du har påført den, og tenker at du egentlig skulle ha trent og spist spirer og drukket isvann i går, istedenfor å kjøre kebab og gintonics, så skal du vite at kroppen din helt fint tåler det. Den hadde det helt topp i går, faktisk. Den fikk møtt masse folk, den fikk danset (ikke få angst av det, du så kjempebra ut der du svingte deg!), den fikk konsumere kalde deilige drinker og spise salt og god mat. Kroppen din har vært gjennom mye verre enn dette, og den setter faktisk pris på en utladning innimellom. Nå jobber den iherdig med å få ting på stell igjen, nå skal alkoholen ut og væskebalansen skal gjenopprettes, den trenger salt, mat og vann, og så trenger den at du gir den litt tid til å komme seg.

«Kleinheten er en del av festen, man må behandle den med varsomhet» sa en (ganske kjekk) islender til meg en gang. Din oppgave på dager som denne, min fyllesjuke, skjelvende venn, er å behandle deg selv med varsomhet. Det er sånne dager man testes i kunsten å være grei mot seg selv. Hvor grei klarer du å være? Dette er dagen for smeltet ost, store mengder med cola, sjokomelk, farris, juice, te, iskaffe og vann, det er dagen for take away, film på TV og livet i skyggen. Oppgaven din er å være så komfortabel som overhodet mulig, akkurat i dag.

Livet er for kort til å ha fylleangst, rett og slett. Du er fin, jeg skjønner godt at du klinte med den du klinte med, det er ingen som skades av at du spredte litt kjærlighet i går. Verden tåler at du er dårlig, det er nok av andre folk som holder hjulene i gang, akkurat i dag. Se en hyggelig serie, drikk noe deilig, og når du etterhvert får munchies og blir fysen på mat; spis noe som er skikkelig godt. Du er fin, du er deilig, du er morsom, du er smart, du er flink til å danse, du fortjener å hvile litt, du har ikke gjort noe som er farlig, du har ikke vært slem, du har ikke vært ufin. Og dette går snart over, jeg lover.

Sånn, ble det litt bedre?

God lørdag!

🙂

 

Fytti helvete!!!

 

Whoopwhoop!!!!
Whoopwhoop!!!!

Den store dagen er her!!! Det er i dag det skjer for alle første gang, det jeg har drømt om i månedsvis, det jeg har lengtet etter, det jeg har sett frem til. Det er ikke lenger noe som hører fremtiden til, det skjer akkurt nå!!!

Dette er den aller første dagen i dette året, hvor man kan gå UTEN STRØMPEBUKSE!!!!!!!! Whoopwhoop!!!!!

Det kan virke som en bagatell, men det er alt annet enn det. Følelsen av å stå opp i dag, på denne inneklemte fredagen, hvor halve landet tar seg fri, var overraskende lystig. Jeg spratt opp, faktisk. Sola sto inn takvinduet mitt, jeg var svett under dyna, sjekket gradestokken og den sto for første gang på så lenge jeg kan huske på temperaturen «Null strømpebukse». Jeg trodde først ikke på det, måtte teste leggene ute på balkongen. Men det var altså sant.

Jeg løp ut i sola, kjøpte kaffe med bare ben, og tok trikken ned til noen parker på Grünerløkka. Jeg har hatt utekontor, rett og slett. Min jobb i dag, og hele denne helgen, er å snakke med fremmede, med mikrofon, og samle inn så mange minner til musikk jeg bare kan få til. Det er en pussig jobb det der, å snike seg bort til fremmede som nyter sola og be dem fortelle deg om låtene de elsker. «Hei! Kan jeg forstyrre dere litt?»

Jeg liker veldig godt å snakke med folk jeg ikke kjenner, jeg husker at jeg var helt gira da jeg fikk jobb i P3 for mange år siden. og for første gang fikk BETALT for å skravle med fremmede om ulike ting. Tenk å få tjene penger på å få være nysgjerrig!! Å være utegående reporter kunne ikke passet meg bedre. I dag har jeg dessuten bare møtt greie folk, ingen har avvist meg, ingen har himlet med øynene, alle har låter de elsker og de forteller gladelig om det.

En dame fortalte at hennes yndlingslåt var «I just called to say I love you», og at hun en gang da hun var yngre, hadde lært seg hele teksten, ringt til sin store flamme, Kjetil, og sunget den på telefon. Han hadde lagt på. Like fullt elsket hun den låta i dag, og ville gjerne hilse til Kjetil. Så hei til deg Kjetil! Du kan angre på at du la på den gangen, for hun var et skikkelig catch.

Med iskaffe i magen og bare legger har jeg startet innsamlingen til sommerens prosjekt på Radio Norge, men jeg er ikke på langt nær ferdig. Hvis det er en låt, gjerne en litt stor hit, du har et minne til, eller bare elsker, så må du gjerne historien din til meg! De fleste telefoner har en diktafon/lydopptaker, så du kan bare ta opp historien din der, og sende den til thea.klingenberg@gmail.com

Hvilken låt minner deg om sommer? Hvilken låt klinte du til første gang? Hvilken låt gjør deg rørt? Hvilken låt er den beste å kjøre bil til?

Start gjerne med «En låt jeg elsker/som alltid har betydd mye/som alltid får meg i godt humør…» Det kan godt være 30 sekunder langt, jeg klipper det til i etterkant. Og hvis du skal på fest eller middag eller vors i helgen, spør gjerne venne dine også!

Nå har jeg vasket gulvet, med bare føtter, jeg skal snart til en av verdens beste venninner og drikke (mange) glass med kald drikke, det er årets aller første sommerdag, og jaggu har vi ikke blitt 900 mennesker i gjengen vår på facebook. Livet ass!!

Takk for at dere er så fine, kule og deilige, slipp leggene fri, det er VÅR!!!!

God fredag, godtfolk!

🙂

 

Star Wars, nakne menn og katt på taket

Oslo <3
Oslo <3

Er det noen andre enn meg som føler at livet blir litt overveldende noen ganger? Jeg er vel ikke den eneste?

Gårsdagen var en sånn dag som inneholdt alt på en gang. Tror det er best jeg oppsummerer i punkter;

1: Sto opp sammen med mitt deilige barn, som valgte å være en drømmeunge akkurat i går (halleluja!!). Matpakker, frokost, påkledning, svisj ute av døra. Jeg brukte mitt vanlige lebestift-triks; hvis man tar på seg lebestift så lurer man verden (hver gang!) til at man er godt forberedt, fresh, og klar for alle utfordringer. Da jeg sa hadet til Tidemann i barnehagen kysset han meg hardt på munnen, og gikk stolt inn til de andre med knallrosa munn. Han synes egentlig det er litt urettferdig at lebestift bare er for voksne damer.

2: Dro til NRK, for å gjeste «Tidenes morgen» på p13. Der var det masse folk i Star Wars-kostymer, noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til. De ser jo ganske kule ut, det er ikke det, men jeg ble nervøs for at de skulle finne ut at jeg ALDRI har sett en Star Wars-film. Mens jeg ventet på å komme inn i studio skiftet alle mennene til vanlige klær, mens vi konverserte. De var ikke sjenerte. Jeg tok på mer lebestift, og latet som om dette var helt vanlig for meg, både å være radiogjest, og snakke om science fiction med halvnakne folk jeg ikke kjenner.

Noen gjør seg mer flid om morgenen enn jeg.
Noen gjør seg mer flid om morgenen enn jeg.

3: Skravlet på radio, både om #Ta Praten og om hvordan man kommer seg ut av døra om morgenen når man har barn. Koste meg skikkelig. Delte lebestifttrikset, blant annet (du kan høre det her, intervjuet starter 1 time og 22 minutter ut i sendingen).

4: Dro på jobb. Vi er i gang med et skikkelig fint prosjekt til sommeren på Radio Norge, som handler om folks forhold til musikk. Har dere som leser denne bloggen (internetts beste folk) lyst til å være med? Fortelle meg om en låt dere bare elsker, eller en låt dere har et spesielt forhold til? Hadde vært kjempegøy om dere ville hjulpet meg!!

5: Måtte hente bilen, handle, på posten og så hjem for å skifte, før jeg løp til trikken for å dra på teater. Så et stykke på Nationalteateret som heter «Øy». Lurer fortsatt på hva jeg skal si om det. Jeg lo mange ganger, jeg ble også flau, og jeg ble forvirret. Så også to menn helt nakne, han ene smurte seg inn med maling og malte gulvet med kroppen som pensel (!). Mye naken mannekropp på en dag.

6: Dro på bar. Noen ganger når jeg er på byen, så blir jeg liksom aldri helt en del av kvelden. Jeg bare flyter rundt sammen med alle andre, men uten å være helt tilstede. Sånn var det i går. Jeg la merke til mange barter, mange rare pannelugger, mange med trange sko og trange kjoler. Et ungt lesbisk par klinte så mye at de veltet over meg på den benken vi satt på. Det var egentlig litt hyggelig, for de ble så flaue, og så var de så forelsket.

7: Var på TV. Parallelt med at jeg drakk vin med venner og gikk fra sted til sted i Oslo-natten, så rant det inn med meldinger fra folk som hadde sett Mamma, søster og meg på NRK 1. Tv altså, man glemmer hvor mange det er som ser på det. Gøy, og veldig rart. Drakk mer vin, så flere folk med barter og briller og rare sveiser. Følte meg litt gammel, og var samtidig glad for at jeg ikke var noen av de andre jeg så. Ofte ser det ut som folk bruker veldig mye energi på å virke avslappet, skjønner dere hva jeg mener? Krampeaktig laidback liksom? Pussig paradoks.

8: Kom hjem før det ble lyst, men ikke lenge. Sovnet før jeg la meg ned i sengen tror jeg. Våknet av at Knut (katten) hoppet ut av takvinduet. Ble livredd, stakk min nyvåknede, nakne kropp ut av takvinduet for å få tak i ham (hei naboer!). Trodde et sekund at vi begge skulle falle og dø, men fikk manøvrert både katt og egen kropp tilbake i sikkerhet. Tok to paracet og sov litt til.

Nå skinner sola, jeg har egentlig hundre oppgaver jeg skal løse foran meg, men siden dagen tross alt er hellig, så tror jeg det er riktigst og viktigst å prioritere hva jeg VIL fremfor hva jeg BØR. Enig? Jeg inviterer dere alle til å gjøre det samme.

Si fra hvis dere har en favorittlåt dere vil fortelle meg om, jeg vil gjerne ha dere med!!

🙂 Thea.

Kjære barnehageansatte, kan dere snakke med ungene våre om sex?

 

13100937_1688791751380052_7202215496761526025_n

Først og fremst, takk for at dere passer på ungene våre, for at dere gir dem omsorg, kjærlighet og oppfølging hver eneste dag. Takket være dere, har barna våre et trygt sted å være, et sted å lære, sosialisere og kose seg.

Det har vært mange grusomme overgrepssaker i det siste. Både dere, og vi, har blitt rystet til vårt innerste av å lese om at noen ansatte i barnehager, som er like nære for barna våre som dere er, har forgrepet seg på dem. Hva skal vi gjøre? Hvordan kan vi bedre beskytte ungene våre? Hvordan kan dere bedre beskytte ungene våre?

Jeg er en helt vanlig mamma, jeg har ingen spisskompetanse på akkurat dette, jeg er ikke pedagog, og jeg har bare en unge. Men jeg har ringt rundt en del, og alle spesialister (barnevernspedagoger, sexologer, kompetansesentre for incest og seksuelle overgrep, psykologer og andre fagfolk) er enige om dette:

Å snakke med barn fra de er helt små, fra de er 3-4 år, om sex, kropp og grenser, gjør ungene våre tryggere på seg selv, på sin egen kropp og seksualitet, og forebygger overgrep.

Kan dere, i hver enkelt barnehage, ta den praten? Kan dere lære ungene våre om sex, kropp og grenser? Kan dere lære dem hva som er lov, hva som er naturlig, hvordan babyer blir til, og hva som IKKE er lov?

Regjeringen varsler endringer i rammeplanene for utdanning, fra august 2017 skal dette inn i pensumet i utdanningen til lærere og barnehage-ansatte. Det er kjempebra! Men hva med de barna som utsettes for overgrep akkurat nå? Hva med de som går gjennom forferdelige ting, akkurat i dag?

Vi foreldre, vi kan ta praten med våre unger, vi står dem aller nærmest, det er vår jobb. Men kan dere hjelpe oss? Mange barn utsettes for overgrep hjemme, der de egentlig skal føle seg aller tryggest, av de som står dem aller nærmest. Hvis dere er med oss i denne kampen, hvis dere kan ta den praten, så kan dere hjelpe de barna vi andre ikke ser!

Vi foreldre ønsker at ungene våre skal være tryggest mulig, og med deres viktige rolle i barnas liv, kan vi sammen gjøre handlingsrommet til overgriperne så veldig mye mindre!

Er dere med?

Hvis ja, her er en liste over info jeg har funnet så langt, blant annet en oversikt over hva slags gratistilbud som finnes rettet mot barnehager, samt steder man kan finne informasjon. Ta praten!

Vennlig hilsen Thea Klingenberg (mamma) og resten av gjengen i  #Ta praten.

PS: Del gjerne dette brevet med den barnehagen ditt barn går i, skriv det ut, send det på mail eller del det på facebook. Jo flere vi er om dette, jo tryggere blir ungene våre!

 

 

«Hvorfor skyter voksne på barn, Mamma?»

 

Ganske ofte vet jeg ikke hva jeg skal svare når denne fyren spør
Ganske ofte vet jeg ikke hva jeg skal svare når denne fyren spør

Hvis barnet ditt spør deg om krig, hvor mye forteller du da? Hvis de snapper opp noe på radio eller TV om druknede barn, bombeangrep eller overgrep, snakker dere om det hjemme da? Hvor mye skal barn egentlig få vite om verdens grusomheter?

Vi bruker veldig mye energi i hverdagen på å beskytte ungene våre mot alt mulig, og vi vil helst at de skal skånes fra vanskelige, vonde opplevelser. Men på ett eller annet tidspunkt oppdager de jo at verden er et tøft sted, hvor lenge skal vi beskytte dem mot vanskelige nyheter? Dette er en relevant problemstillling for mange, jeg har ingen fasitsvar, og synes det er vanskelig selv. Min svært nysgjerrige sønn gir seg ikke, han stiller gjerne tre nye spørsmål for hvert svar han får. Hvor langt skal man gå?

Denne uka i Foreldrerådet har jeg besøk av barnevernspedagog, foredragsholder og forfatter Bianca Simonsen, som forteller oss hvor mye, og ikke minst hvordan vi skal snakke med barna våre om livets harde realiteter. Hun har både profesjonell og personlig erfaring når det gjelder å kommunisere med barn om kriser og vanskelige temaer, du kan lese mer om foredragene hennes her. Jeg er så takknemlig for at jeg hver uke kan grave i fagfolks kunnskap, det finnes jo svar der ute, fra folk som vet bedre enn meg. I tillegg får du i denne ukas episode høre Gard fortelle om noe han drev med i oppdragelsen en stund, som egentlig var en veldig dårlig idé…

 

Tusen, tusen takk for at dere hører på den lille podcasten min, inviter gjerne venner og kjente, skriv gjerne tilbakemeldinger og kom med innspill!! Dette er vel ting alle foreldre bør vite, er det ikke? Jeg synes i alle fall det er ordentlig stas å ha mitt helt eget lille, smale radioprogram.

🙂 God mandag!

Hyttegrining og stankelbein

 

IMG_4400

Hytteliv er erkeidyll, tømmervegger, solskinn, natur, båtliv, sommerminner og spillkvelder. Det er også strigregn, hytteregler, varmtvannshensyn, utedo, muselort og gammel hermetikk. I vårt tilfelle er det også et vaffeljern som ikke funker, men som likevel blir satt på plass igjen (!!!!) hver gang en av oss har klikka over at det ødelegger selv den beste røre, det er stankelbein, edderkopper og litt ubehagelige sittemøbler.

Folk har det egentlig renere på hytta enn hjemme, er ikke det rart? Mamma stusset over dette i går, etter at vi i to dager har skurt tak og vegger for støv og spinn og gammel pollen. Jeg har aldri vasket veggene mine hjemme, men her gjør vi det hvert år. Å vaske hyttegulv er en veldig frustrerende akivitet, det blir aldri rent, malingen flasser, og det er gresstrå og avrevne stankelbein flyvende i luften, som lander i grønnsåpevannet, og klistrer seg fast. Man får ut en del frustrasjon med den vaskinga, enten man vil eller ikke.

Tidemann har gått på tre turer i skogen, alene. Dette har han forberedt siden i fjor, han er klar for å utforske verden på egen hånd, men siden vi bor midt i byen så er jeg litt restriktiv der. Her derimot, blant grevling, hyttefolk og trær, så kan han få dra på ekskursjon. Det skal sies at jeg faktisk begynte å gråte da han gikk til kiosken i går. Herregud, jeg har blitt en sånn mamma. Utrustet med en femtilapp og en veibeskrivelse, skulle han for første gang gå og kjøpe lørdagsgodt selv. Kiosken ligger på den andre siden av en liten skog, ved en campingplass. Han var så stolt som bare en femåring kan være, da han masjerte avgårde. «Hvordan vet du hva du har råd til?» spurte jeg. «Jeg bare sier at jeg er fem år og ikke kan regne, så hjelper de meg» svarte han.

Tre minutter etter at han hadde gått begynte tårene mine å piple, mens jeg vasket opp. Litt fordi jeg trodde han kom til å gå seg bort, litt fordi jeg var redd for at noen campingturister skulle være slemme mot ham, og mest av alt fordi jeg synes han har blitt så stor, og at det går altfor fort. Han kom tilbake med en slush, en godtepose og det stolteste gliset jeg har sett i fjeset hans noensinne. «Jeg fikk litt potetgull også», sa han og kastet kjekt på hodet. «Det ble akkurat femti kroner».

Nå er hytta ren, vi ganske skitne, takrennene er tømt, klærne lukter bål og vi skal hjem til Oslo. Til det huset vi ikke har vasket i to dager, for å si det sånn.

Håper dere koser dere alle sammen, husk at det er helg helt til i morgen!!

 

🙂 Thea.

Hyttemorgen, hyttefjes, hytteseng og hyttekos
Hyttemorgen, hyttefjes, hytteseng og hyttekos