4 Comments

Minus 500 poeng i generell folkeskikk


Man kan ikke alltid naile alt, kan man vel?
Man kan ikke alltid naile alt, kan man vel?

Noen ganger er det greit å ta et kjapt overslag, så man vet hva man har på kontoen. En ting er bankkontoen, den er viktig, men man kan jo også regne poeng på en del andre områder, kunne ikke det vært en idé? Sånn for å holde oversikt over egen innsats i livet, liksom?

Tenkte jeg skulle teste det ut.

Her er det siste døgnet kjapt regnet:

  • Leverte for sent i barnehagen, glemte vannflaske: -25 mammapoeng
  • Fikk minst 12 kyss før jeg dro på jobb; + 10 mammapoeng
  • Kom for sent på jobb, fordi jeg akkurat ikke rakk bussen (selv om jeg løp så fort jeg kunne); – 25 jobbpoeng, + 10 treningspoeng
  • Glemte matpakke til meg selv, hadde tatt med en (nesten) tom en, med et gammelt, halvt eple i; – 121 kroner til lunsj og + 10 irritasjonspoeng
  • Hentet gutt i perlehumør, hadde husket å kjøpe laks, spiste sashimi til middag; + 50 mammapoeng.
  • Prøvde å overtale Tidemann til å droppe fotballtrening siden jeg var sliten og heller ville ligge på sofaen og drikke kakao; – 100 mammapoeng
  • Tidemann overtalte meg til at vi skulle på fotball likevel, kom oss ut av døra i tide; + 20 mammapoeng (og 200 tiltakspoeng til ham)
  • Glemte ball, joggesko og visste ikke hvor treningen faktisk skulle foregå; -100 mammapoeng
  • Så på at femåringene spilte «kamp», følte meg ekstremt utenfor comfortzone som fotballmamma, men holdt humøret oppe og snakket med mange andre foreldre jeg ikke kjenner, hvorav en av dem hadde en ekstra ball; + 50 mammapoeng
  • Spøkte om et barn som bare gråt og la seg ned på fotballbanen hele tiden til en annen voksen som sto der, og skjønte for sent at det var hennes barn. Klarte å redde situasjonen sånn passe, mest fordi hun var grei; – 200 poeng i sosiale antenner, samt – 500 poeng i generell folkeskikk
  • Fikk med meg en svett, blid og veldig stolt gutt hjem, som roste det andre laget for at de vant; + 100 raushetspoeng (mest til Tidemann egentlig, men jeg tar dem litt på min konto også)
  • Hadde glemt at malere skulle starte med oppussing i sameiet og var den eneste som ikke hadde ryddet utenfor inngangen; – 100 nabopoeng
  • Droppet støvsuging, klesvask og rydding til fordel for å tegne «fotballbane med monstre og fisker» med Tidemann; -100 husmorpoeng, + 150 mammapoeng.
  • Lærte Tidemann å lese for aller første gang!!! + 1000 mammapoeng. Herregud!!!!!
  • Sovnet med alle klærne på i sengen til barnet mitt, våknet halv elleve og så på Paradise Hotel. + 50 guilty pleasure-poeng, + 50 trash-poeng.

Alt i alt en dag på det jevne i går altså. Bortsett fra det med lesingen, tenk at han klarte å lese!!! Hans første litteratur ble et dameblad med glossy forside og en melkekartong. The only way is up!!

God torsdag, folkens!

🙂 Thea.

 

Ballong-mafia, isfrokost og nasjonalromantikk

Slitne, men fornøyde folk.
Slitne, men fornøyde folk.

På tross av at jeg ikke drakk en eneste glass vin i går, så våknet jeg og følte meg fyllesyk i dag. Kroppen var tung, hodet føltes trangt, og kaffen virket liksom ikke. Hvorfor i all verden har vi ikke fri 18.mai? I nasjonen med mellomnavnet «inneklemt dag», hvorfor skal vi på død og liv jobbe 18.mai? Er det ikke mer naturlig å male den dagen rød, enn å for eksempel ha fri på Kristi himmelfartsdag?

Alle voksne jeg har snakket med i dag har vært litt grå i ansiktet, enten fordi de ventet 100 timer på et barnetog i går, eller fordi de drakk sjampanje fra morgen til kveld. 17.mai kan være en slitsom affære, rett og slett.

Når vi snakker om gårsdagen, så er det en ting jeg lurer på. Hvorfor kjøper vi sånne heliumsballonger til barna? For det første, den businessen der er rimelig lyssky. Hvem står bak? Hvem er det, i dette universet, som tenker at det er innafor å selge heliumsballonger for 300 kroner stykket, gatelangs? 300 kroner for EN BALLONG?!?!?!?! Og har NOEN sånne ballonghistorier noensinne endt godt? For hver eneste ballong som har blitt kjøpt på 17.mai, så står det et gråtende barn igjen og kikker opp mot himmelen, på et senere tidspunkt.

Jeg husker det selv, at Mamma og Pappa prøvde å fortelle meg om «ballonghimmelen» og tørke tårene mine, mens vi kikket mot skyene og så den stige høyere og høyere.  Hvor mange ballonger ble solgt i Norge i går? Hvor mange 300 kroners blanke dyr fløy mot himmelen, og lot slitne voksne og fortvilte unger stå igjen i menneskekaoset? Verdier for mange sydenturer forsvant i Oslos luftrom i alle fall. Sydenturer folk kunne trengt etter å ha gått i barnetog i hundre timer.

Uansett, dagen vår ble superfin for vår del. Jeg hadde (ved hjelp av dere) senket forventingene til det minimale, noe som anbefales på det varmeste. Da blir det som det blir, og i dette tilfellet ble det kos og hygge fra morgen til kveld (blant annet fordi vi unngikk ballongselgere). Tidemann spiste syv (!) is, det var det første han gjorde da han sto opp og det siste han gjorde før han la seg. Dagen startet med ham i lyseblå, ny dress, og da vi kom hjem så han ut som en slampete fyr som kom rett fra nachspiel med hull i buksa og skitt over alt.

Nå har jeg pakket vekk flaggene, fyrt i peisen (kom mai du skjønne, milde) og lagt meg på sofaen. Jeg fikk spist is, sett flere bunader enn øynene har godt av, jeg hørte korps, barnegråt og barnesang, og jeg fikk (som alltid) gåsehud og nasjonalromantiske tårer i øynene av det siste verset til «Norge i rødt, hvitt og blått». Takk for festen, folkens!

Nå kan vi hvile, det er et helt år til neste gang.

🙂 Thea.

PS: Har noen av dere observert folk i bunad i dag? Dette er jo den dagen i året hvor «Walk of Shame» virkelig gjør seg gjeldende. Ingenting er som å vandre gatelangs med pulesveis under bunadskysen, på vei hjem 18.mai, mens andre er på vei til jobb. Hvis noen av dere det gjelder, leser dette; håper det var hyggelig, håper dere har pleiet fyllenervene og at dere ikke møtte noen dere kjenner. Det går over.

Før- og etterbilde. 17.mai er over snittet gøy når man er fem år og har ny dress.
Før- og etterbilde. 17.mai er over snittet gøy når man er fem år og har ny dress.

 

 

 

Dette er deres fortjeneste!!!

Skulle bli røde, hvite og blå, men ser ut som noe Hulken og vennene hans har laget. Er likevel ganske stolt.
Skulle bli røde, hvite og blå, men ser ut som noe Hulken og vennene hans har laget. Er likevel ganske stolt.

Fyttirassen, jeg må bare gi meg ende over. Noen ganger planlegger man at livet skal bli perfekt (jeg går på den smellen ganske ofte), for så å bli skuffet, mens andre ganger er det omvendt. Dagen i dag hører til i siste kategori.

Før det første så har det innlegget jeg skrev på lørdag tatt helt av i dag, 14 000 mennesker har vært innom denne lille bloggen, og vår lille gjeng på facebook teller nå over 1100 mennesker!! Det er så hyggelig at jeg får lyst til å spandere en flaske vin på alle sammen (men det har jeg ikke råd til).

For det andre startet Tidemann dagen i smug, jeg våket av noen lyder nede på kjøkkenet, og da jeg kom ned trappen hadde han rett og slett laget frokost til meg. Den aller første frokosten jeg får servert av mitt barn. Tre små skiver, to med salami, en med majones og veldig mye pepper. Pent dandert ved siden et stykke tørkerull og et glass vann. Han var så stolt at han hold på å sprekke, så jeg spiste pepper til jeg svettet mens jeg dånet inni meg av kjærlighet.

Siden jeg burde følge mitt eget råd og senke skuldrene før den store dagen i morgen, så hadde vi ingenting på planen i dag. Det å ha ingenting på planen med en fyr på fem, er et sjansespill. Noen ganger fører det til rastløst energioverskudd, irritasjon og krangling, andre ganger blir det hvetebakst, film, tegning og tull. I dag trakk jeg vinnerloddet, vi har bare tøyset oss gjennom dagen i sneglefart, vi har til og med bakt to slags hvetebakst sammen. Tror det ble sånn fordi jeg på lørdag skrev at man ikke trenger å bake noe selv til 17.mai. Med en gang jeg ikke forventer det av meg selv, så blir det mye lettere å gjøre det. Mye lettere og mye hyggeligere.

Disse kanelbollene er laget ene og alene på overskuddet jeg har fått av dere i dag. Ta forventingene ut av en situsjon, og man kan få til hva som helst.
Disse kanelbollene er laget ene og alene på overskuddet jeg har fått av dere i dag. Ta forventingene ut av en situsjon, og man kan få til hva som helst. Legg merke til vinkorken på gulvet, den er Knut (katten) sin.

Endte opp med masse kanelboller og muffins i grelle farger (de skulle egentlig bli røde, hvite og blå, men jeg er jo ingen matblogger, så det gikk i dass og ser ganske kreftfremkallende ut, men pyttsann). Vi gikk på kino midt på dagen selv om det var sol ute, det er jo egentlig ikke lov, men vi hadde lyst. Da jeg sto inne og vasket opp litt senere, og Tidemann lekte ute med de andre barna ropte han plutselig så høyt han kunne; «Mammaaaaa!!!! Tror du på Gud?».

Hm… Hva svarer man på det? Jeg ropte høyt tilbake; «Nei, det gjør jeg ikke!». «Hva er egentlig Gud?» han ropte enda høyere tilbake. Jeg så ut av vinduet, og der sto han med nabobarna nede på tunet og alles blikk var vendt mot meg. Før jeg rakk å svare skrek han; «Kan vi forresten få muffins?». De fikk muffins. Og jeg fikk pauseknapp på det spørsmålet der.

Jeg skulle aller helst skålet med hver og en av dere, gitt dere en klem og takket for at dere er så fine, morsomme og kule, men det går jo ikke. Jeg har likevel laget meg en tinto de verano (et glass rødvin med sprite, det drikker de i Spania, som en sangria light liksom), ene og alene for å feire at denne dagen har vært så fin. Det er sjeldent jeg lager meg et glass med noe, sånn alene på kvelden, men jeg må rett og slett markere denne dagen med noe spesielt.

Takk folkens!!!! Håper dere alle sammen får en deilig dag i morgen, uansett hvor og hvordan dere tilbringer den.

Skål for dere!

🙂 Thea.

Fant til og med tre flagg i boden. Nå kan dagen bare komme!!
Fant til og med tre flagg i boden. Nå kan dagen bare komme!!

 

Er det mulig å gi barnet sitt for mye applaus?

 

Throwback til da jeg fikk makeover og stylisten var sjukt fornøyd med resultatet.
Throwback til da jeg fikk makeover og stylisten var sjukt fornøyd med resultatet.

«Se på meg da, mamma! Se på meg nå, se på meg, se på meg, se på meg!» Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid ser på Tidemann når han roper. Noen ganger står jeg med hendene i klesvask (det er fristende å late som jeg alltid har en sånn huslig, «flink» grunn), som regel er det fordi jeg akkurat har satt meg ned med en kaffekopp og rett og slett ikke har lyst til å se og applaudere at han har funnet en pinne. Burde jeg som mamma alltid slippe det jeg har i hendene å styrte til når barnet vil bli sett?

Jeg føler på en måte at jeg burde det. Samtidig er jo ikke livet sånn, jeg synes også oppmerksomhet er topp noen ganger, men kan ikke kreve at kollegene mine applauderer meg hver gang jeg klarer å logge meg på PC-en.

Hva er egentlig «god selvtillit»? Og hva er «selvfølelse»? Hvordan kan vi sørge for at barna våre blir trygge på seg selv? Handler det om at vi skal se dem i alt de gjør? Handler det om at vi skal rose dem mye? Og hva gjør vi når vi ser at barna våre er usikre på seg selv?

Det jeg liker aller best med å lage Foreldrerådet er at jeg får invitere fantastiske eksperter, som svarer på alt jeg (og dere) lurer på. Denne uka er det barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen som er gjest, og jeg må bare innrømme at jeg gikk ut av studio  med skikkelig mye ny informasjon. Jeg har tenkt veldig mye på det hun forteller i denne episoden, ikke bare i forhold til barnet mitt, men også i forhold til meg selv.

Selvtillit og selvfølelse er noe vi bærer med oss gjennom livet, og som i stor grad avgjør hvordan vi har det. Jeg anbefaler deg å høre denne episoden, og tipse vennene dine om den, rett og slett. Det er ikke alltid at applaus og ros er det som funker best for oss, det å være fornøyd meg seg selv i verden, handler om mye mer enn det.

Du får også høre Cathinka fortelle om en dag i mammalivet hun gjorde noe hun angrer veldig på. Ganske ofte er livet med barn totalt annerledes enn hvordan det fremstilles for eksempel på facebook. Da er det fint at vi i Foreldrerådet kan innrømme det høyt, så man ikke føler seg som den eneste i verden. Vi blir jo ikke bedre før vi innrømmer våre feil, gjør vi vel?

Takk for at dere hører, takk for alle innspill og at dere er de beste folka på internett!! Hvis du ikke har hørt alle episodene så kan du finne Foreldrerådet på iTunes, eller her.

🙂 Thea.

 

PS: Tidemann har bedt meg se på det han tegner fem ganger mens jeg har skrevet dette. Han har fargelagt en blekksprut, laget en dans og prøvd å fortelle meg en vits han egentlig hadde glemt. Den var ikke så morsom (et eller annet med en gris), men jeg lo likevel.

 

 

 

 

 

 

40 Comments

Kjære alle 17.mai-foreldre

 

IMG_3411

Det er straks tid for årets mest slitsomme dag, det er kø på polet, forventningene er skyhøye og barna har øvd seg i barnehage og skole i ukesvis. Vi skal grytidlig opp, alle skal kles i sitt fineste tøy, det skal bakes, det skal arrangeres frokoster, flagg skal heises, bunadsskjorter skal strykes og unger skal spise is, vi skal rekke alt og i  tillegg skal det bli kjempehyggelig, minneverdig og helt fantastisk.

Dette folkens, det er oppskriften på kjempestress. Det å ha tusen forventninger, kun en dag å innfri dem på, kombinert med logistikk, krav fra skoler og barnehager, og på toppen skulle kose seg glugg er nærmest umulig. Derfor skriver jeg dette lille brevet, som en slags huskeliste du kan ha i bakhodet mens korpsene spiller, barna maser og bunaden stikker.

For det første; det er ingen som ser på hvordan du ser ut, om skjorten er perfekt, om barna er rene eller kjolen er pyntet nok. Folk er så opptatte av seg selv at ingen har tid til å vurdere deg. Folk har bare øynene rettet mot sin egen stakk, for å si det sånn, så slapp av med det pyntestresset, ta på deg noe kroppen din liker å gå med (det er lov å droppe bunad), gi barna sko som ikke klemmer, og gi faen i at du ikke vinner årets pris for best kledde familie.

For det andre; du trenger ikke bake og lage all maten selv. Det er nemlig sånn at det finnes profesjonelle folk, som jobber med nettopp baking og matlaging (!), de er ofte skikkelig gode på akkurat det, og lager mat som faktisk er bedre enn den du lager sjøl. Det at du skal stå med rykende fersk hjemmebakst på alle arrangementene, pent dandert med flaggdekorasjon, som en matblogger med for mye fritid, er bare tull. Bak gjerne hvis du synes det er koselig, men hvis du heller vil ligge på sofaen (eller med kjæresten din) enn å leke den syke leken «perfekt forelder», så er det så jævlig lov. Støtt bakerne, -kjøp kake!

For det tredje; Ingen unger tåler alle forventningene verden legger på dem på en sånn dag. Det er faktisk ganske umulig for de fleste barn å forstå konseptet «Spis så mye is du vil», og i tillegg kunne klare å oppføre seg eksemplarisk i selskap, samtidig som de holder klærne sine rene. Give them a break. Dette er ikke dagen for å vise verden hvor god du er når det gjelder oppdragelse, det er barnas dag. Så la dem søle, rope og løpe rundt. Sørg for å omgås folk som er rause på det området.

For det fjerde; Du trenger ikke snakke med masse folk du egentlig ikke liker. Fint å være hyggelig liksom, høflighet er verdens glidemiddel, men ikke føl på en forpliktelse til å konversere med andre foreldre du egentlig ikke har sansen for, bare fordi ungene deres bærer dusker på den samme fanen. Før du vet ordet av det, har du i befippelsen og hornmusikken avtalt hyttetur og fellesferie sammen med en familie du ikke liker, det er verre enn fylleangst. Smil, og snakke med ungene dine, eller noen andre du liker.

For det femte; 17.mai er faktisk virkelig selv om du ikke får tatt hundre idylliske bilder av det. Å få unger til å posere som skjønne norske glansbilder, og dele det på sosiale medier er faktisk ikke obligatorisk (!), du beholder både pass, velferdsgoder og statsborgerskap selv om du dropper å dokumentere dagen. Livet er ingen konkurranse på facebook (overraskende nok).

For det sjette; Det viktigste for alle barn er at  mamma og pappa er fornøyde. Jeg husker det selv, jeg kunne ikke gitt mer faen i taler, hjemmebakst, festklær og tradisjoner, så lenge mamma og pappa var blide og smilte ekte smil. Det er foreldrene som tror 17.mai er en parade i vellykkethet, barna vil jo bare se på dårlige korps og spise is. Så slapp av, lett litt på forventingene og vis ungene dine at det viktigste er å kose seg.

Hipp, hipp, folkens!!!

PS: Hvis du er grei og skjønn og ganske morsom, så kan du gjerne bli med å følge denne bloggen på Facebook. Da får du innleggene rett i feeden din, så slipper du å huske hele adressen hit 🙂

Ti ting jeg IKKE skal gjøre i dag

 

IMG_4279

Noen ganger er det viktig å ta en avgjørelse, så ting ikke blir liggende i bakhodet og gi hjernen stresseksem. Det har vært en lang uke for min del, med mye jobb, en del kos og veldig mange oppgaver. Det jeg trenger aller mest nå er å legge fra meg den «ryggsekken» med alle oppgavene mine i (for å bruke et teit uttrykk, jeg har ikke en faktisk sekk, men det skjønte dere vel), for å kunne slenge den fra meg og gi faen i det som ligger oppi akkurat nå. Det kan være litt vanskelig, så for ordens skyld har jeg laget en liste over hva jeg IKKE skal gjøre akkurat i dag:

  • Jeg skal IKKE bekymre meg over alt det jeg ikke har gjort ferdig, som jeg håpet jeg skulle være ferdig med denne uka (den lista inneholder sikkert 30 punkter)
  • Jeg skal IKKE tenke på hva i helvete jeg skal ha på meg på 17.mai
  • Jeg skal IKKE bry meg om støvdottene i trappen (eller søsknene deres i resten av huset)
  • Jeg skal IKKE bli sur over dumme, sinte mennesker på internett (for eksempel gamle gubber)
  • Jeg skal IKKE bruke tid på å vurdere egen økonomi og lure på hva jeg har brukt pengene mine på
  • Jeg skal IKKE stå i et klamt prøverom for å prøve nye bikinier som får puppene til å se ut som trompeter og rumpa til å dele seg i fire
  • Jeg skal IKKE snakke med noen som helst på Tinder eller andre apper
  • Jeg skal IKKE overtale meg selv til at det er en rågod idé å drikke tequila

Sånn. Når det er ryddet vekk så kan jeg kjenne etter hva jeg faktisk har lyst til å bruke fredagskvelden på. Mulig det inneholder noen glass vin, tror det inneholder gode venner, og så kjennes det akkurat nå ut som at jeg vil legge meg ganske tidlig og sove skikkelig lenge i morgen. Det siste punktet der forandrer seg fort når promillen stiger, men det er lov.

Hva er det du IKKE skal gjøre i dag?

God fredag!!!!

Det er jo lov å prøve seg

 

IMG_4452

Hva er forskjellen mellom gode og dårlige dager? Hva er forskjellen mellom snufs, dritt, irritasjon og oppgitthet, og smil, fjoll, lek og hygge? Det kan være at man vinner en premie, at man forelsker seg, at man finner meningen med livet, tjener masse penger, ikke krangler med noen eller får masse kos. Men det kan også bare være sol. Sol og varme.

De siste dagene har ikke noen ting i livet mitt forandret seg, bortsett fra været. Det er like mye barnehagesand på gulvet, kattehår i sofaen, det minst like mange arbeidsoppgaver, jeg har like lite fine klær i skapet og jeg er på ingen måte forelsket. Likevel har jeg våknet på en annen måte de siste dagene. Jeg har ikke merket at det er tre kilo sand i gangen, jeg har ikke stresset over arbeidsoppgaver, rar sveis eller at jeg egentlig burde tusen ting jeg ikke egentlig vil.

Sol og varme er som en magisk medisin, hvis effekt er at 70% av bekymringene mine forsvinner. Det har kommet litt bardust på, egentlig. Litt forvirret har jeg liksom lett etter stresset, lett etter problemene, men alle småtingene som vanligvis irriterer har bokstavelig talt, forsvunnet som dugg for solen.

Bare ben i sandaler, solbriller på nesa, lange timer i sola, på stranden med Tidemann, spising av grillmat og is, skravling med folk og drikking av iskaffe. Livet har vært akkurat så lett som jeg alltid ønsker at det skal være.

Kan det ikke bare bli sånn her fremover? Hvis jeg får tre måneder med dette, garantert, hvert år, så kan det være vinter resten. Det er greit. Vær så snill? Jeg lover å gå masse på ski og aldri klage over at det er istapper i nesa og neglesprett i skoene, hvis jeg bare kan få ladet opp ordentlig, med barbeint tilværelse og fregner på nesa i mer enn fire dager av gangen.

Nå er det ikke så ofte sånne bønner blir hørt, muligens fordi jeg ikke tror på noen av Gudene jeg har blitt presentert for i mitt liv, og derfor ikke har noe Gudenavn å skrive på bønnekonvolutten. Men det er lov å prøve seg (er Gud på internett?):

Kjære overmakt som bestemmer over vær og sånt (hvis det ikke er deg, videresend gjerne denne bønnen til den som behandler disse sakene) : Takk for noen helt magiske dager i Oslo, takk for varmen og blomstene og fuglene og solskinnet. Kan du sende  mer? Jeg vil gjerne ha en hel sommer, hvis du har spanderbuksene (eller skjørtet) på. Det må jo kanskje regne litt også, men da ønsker jeg meg korte skybrudd med masse regn hver gang, sånn som de har i tropene. Og så hadde det vært gull hvis jeg kunne fått en venn med stor båt i Oslo, som jeg kan drikke hvitvin i. Og fred i verden selvsagt, men det er kanskje for mye å be om? Takk for meg.

🙂

Det beste jeg vet å gjøre etter jobb.
Det beste jeg vet å gjøre etter jobb. Lekebåten er ikke min, men jeg kjenner han som eier den.
6 Comments

Young love

 

image

Scene fra en barnehagehenting, en usedvanlig varm tirsdag i mai:

Jeg: «Hei Tidemann!! Skal vi stikke på stranden? Vi bare pakker sekken kjapt, så slenger vi oss i bilen, ikke sant? Jeg har til og med kjøpt is!»

Jeg forventer at det med is skal sette fart i ham. Den står i bilen og smelter as we speak.

Tidemann: «Ja, men først er det faktisk noe viktig som har skjedd. Jeg har fått meg kjæreste.»

Lure øyne, en slags triumf. Spent på reaksjonen. Støv- og skittstriper i ansiktet.

Jeg: «Hæ? Så utrolig hyggelig!» Jeg dåner litt inni meg. Han husker isen og spurter til bilen. Ut i rushtrafikken på ring 3, masse kø. Han tar opp tråden med munnen full av iskrem.

Tidemann: «Kjæresten min er også kjæreste med en annen, men hun kysset meg i dag, og sa hun ville ha to gutter. Det er jeg veldig fornøyd med.»

Jeg: «Å ja, hvorfor er du så fornøyd med det?»

Tidemann: «Det er jo mye lettere da, hvis vi krangler så kan hun leke med ham, og så er det fint å være tre, for da har vi jo flere å være sammen med. Jeg tenker også at når vi blir voksne, så er det fint å være tre. Når vi får barn og sånn.»

Takk og lov at han sitter bak, så han ikke ser hvor mye jeg må kontrollere fjeset mitt og latteren som presser i kinnene.

Jeg: «Skjønner. Så du planlegger at dere skal være sammen en stund? Det høres veldig hyggelig ut. Er du forelsket da?»

Tidemann: «Ja. Eller jeg liker det veldig godt. Å ha kjæreste. Jeg føler det passer meg nå. Dessuten skal jeg kjøpe gaver. Elsa-kjole og veske, hun liker Elsa. Jeg hater Elsa, men sånn er livet.»

Jeg: «Ja, sånn er det. Men du trenger ikke kjøpe gaver, det viktigste er at du er skikkelig snill mot henne. Å være kjærester er jo liksom å ha en supergod bestevenn, som man i tillegg er forelsket i.»

Tidemann: «Jeg skal i alle fall pynte meg på fredag, på leke-17.mai (de feirer i barnehagen på fredag), og jeg tror hun liker slips. Eller angry-birds-sløyfe»

Jeg: «Kult, du har jo flere slips. Så lenge du føler deg fin, så liker hun det sikkert veldig godt.»

Tidemann: «Det kan hende vi slår opp i morgen da, jeg vedder egentlig litt på det. Hun kan uansett være vennen min. Og så får jeg meg sikkert en ny kjæreste når jeg blir ungdom.»

Jeg: «Ja, noen ganger er man kjæreste med noen, og så hender det ganske ofte at man slår opp. Det kan være kjipt, men det går over. Nå har dere jo nettopp blitt sammen, og så får vi bare se, ikke sant?»

Tidemann: «Ja. Jeg håper vi kan være kjærester helt til vi dør, men hvis ikke det går, så går det bra med livet uansett. Jeg har jo deg, Mamma.»

Jeg: «Ja. Du har alltid meg Tidemann.»

<3

En rimelig tydelig oppfordring

For en uke siden snødde det, nå er vi her. Livet!!!
For en uke siden snødde det, nå er vi her. Livet!!!

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en ropert, at jeg kunne still meg på et torg i midten av byen og bare gitt noen beskjeder i plenum. Noen ganger ville de beskjedene handlet om flykningekrisen, morsrollen eller andre vanskelige og viktige ting, så kunne ser for meg at jeg ville stått der med vinden i luggen og fått applaus av alle. I realiteten hadde jeg kanskje fått et sideblikk fra noen av gatemusikantene, og mest sannsynlig blitt hentet av politiet. Nå har jeg ingen ropert på en plass midt i byen, men jeg har jo denne bloggen, så her kommer en viktig (men lystig) beskjed:

Folkens, i dag er IKKE dagen for forefallende arbeid, det er ikke dagen for å tenke på hvor hvit huden din er eller at du burde ditt eller datt. Det er ikke dagen du skal betvile deg selv, det er ikke dagen du skal være fornuftig eller gjøre kjedelige ting inne. Det er ikke dagen du skal bekymre deg for fremtiden, for kropp, hus eller lønn.

Disse dagene, kjære venner, med sol, over 20 grader, lite vind og trær i lysegrønt, de er det ikke mange av!!! Akkurat nå, akurat i dag, så kan du gå i sandaler, grille maten din ute, lukte hav, måker eller park, mens du hører sus fra glade folk som skravler og åpner mange flasker med kald drikke.

I dag skal du kose deg!! Du skal kutte svinger, komme deg ut, være sammen med noen du er glad i (det kan bety bare deg selv), du skal kjenne etter hvordan luft mot hud føles, du skal slappe av, lukte på våren, og bare være. Jeg vet akkurat det der med å «bare være» er litt stressende for mange, det høres dessuten kleint ut. Og hvis det du aller helst vil er å trekke ned gardinene og se siste episode av Game of Thrones, så er det akkurat det du skal gjøre. Jeg skal ikke piske deg noe sted, jeg står bare her på torget og mener at du bør gjøre noe du synes er skikkelig digg.

Hvis du er som meg, så er det altså disse dagene her man lengter etter hele året, og de kommer aldri for å bli, så man må faktisk våkne opp og få dem med seg. Så på tross av jobb, barnehage, hverdagsplikter, fritidsaktiviteter og alt det andre som kanskje står på planen, finn et smutthull!! Vi pakket strandbag i dag morges, og får til tre timer ved havet mellom jobb og dugnad i gården. Tre timer med sommer, med idyll, med leting etter skjell og grilling av pølser og lukt av sjø.

Sommeren er så sjukt kort, livet også faktisk, man må rett og slett kose seg glugg der man kan. Skyld gjerne på meg hvis du skulker unna kjedelige ting, det vil bare gjøre meg stolt.

God mandag, det er VÅR!!

🙂

Hvordan er det å gjøre det (nesten) alle kvinner før deg har gjort?

12873465_10153881967820991_776380932_o

Kommer jeg til å klare det? Hvor vondt kommer det til å gjøre? Hva om jeg ikke får det til? Hva om det blir ekkelt? Hvor lang tid kommer det til å ta? Er jeg godt nok forberedt? Trenger jeg egentlig å være forberedt? Blir det sånn som jeg tror? Hva om jeg revner? Når går vannet? Hvordan kjennes det ut? Kommer jeg til å bæsje på meg?

Når man har gått gravid i ni måneder, og (nesten helt selv) grodd frem et helt barn inne i sin egen kropp, så skal jo det barnet ut. Det er helt sikkert. Men hvordan er det egentlig å føde?

Alle kvinner som har født, har hver sin historie. Da jeg var gravid med Tidemann og nærmet meg termin, så kom det stadig fremmede damer bort til meg for å snakke om fødsler. Jeg husker at jeg synes det var skikkelig kleint. Hvorfor skal alle disse damene fortelle meg om føding? Har jeg, ved å gro denne magen, samtidig meldt meg inn i en slags klubb hvor hvem som helst kan snakke med meg om rier, åpning og smerter? Veldig pussig. Gamle og unge fremmede damer delte i alle høyste grad drøye detaljer om fødsler de hadde gjennomgått, mens jeg smilte ganske høflig og prøvde å tenke på noe annet.

Da jeg selv hadde vært gjennom det hele, og både sett og følt en unge komme ut av meg, så var det en del ting jeg likevel skulle ønske de fremmed damene (eller noen andre) hadde fortalt meg, men som ingen sa noenting om. For eksempel skulle jeg gjerne visst at pressrier, de riene som kommer til slutt når babyen skal ut, kjennes NØYAKTIG ut som om at du må bæsje. Jeg insisterte faktisk på å gå på do jeg, selv om jordmor og sykepleiere vennlig fortalte meg at det ikke var det som hold på å skje. Jeg var så påståelig at jeg fikk dem til å følge meg ut på do, overbevist om at jeg rett og  slett var på vei til å bli litt dårlig i magen. Det er dumt å diskutere med fødende damer, så de lot meg gå, og smilte bare mildt til meg da jeg etter en stund, slukøret stabret meg tilbake. Det var ikke noe annet som skulle ut av kroppen min, det var et barn.

En annen ting jeg gjerne skulle ha visst var dette med riene etter at babyen er ute, jeg trodde fødselen var over da, men det er  den jo ikke helt. Og så skulle jeg gjerne fått et tips om å ha med meg egen sjampo og balsam inn på selve fødestua, fordi man får dusje når babyen er ute, og da ble det fødesveis vasket med dispensersåpe for min del, noe som resulterte i at håret mitt var som en høydott i mange dager etterpå.

Denne uke i Foreldrerådet handler det om fødsler, helsesøster Tona Aanderaa jobber blant annet med å forberede gravide kvinner på føding, og hun svarer på absolutt alle spørsmål. Jeg har vært så nysgjerrig jeg bare kan, så dere gravide, skjønne damer der ute, skal få svar på alt dere måtte lure på. Hvis det er noen spørsmål dere føler jeg ikke fikk tatt med, send dem inn, så lager vi en episode til!

God mandag!