«Jeg tror det er den best ideen i verden, faktisk»

 

Svett og lur fyr
Svett og lur fyr

Etter en helg fylt av fjas og vin og utdrinkingslag, så våkner jeg til en morgen med regn, støvete kroker og SØNDAG skrevet med store bokstaver over stemning og gjøremål. Jeg er vanligvis ganske lite glad i søndager, jeg har skrevet om det før, jeg kommer på alt jeg burde ha gjort, og etter det; alt det andre jeg også burde ha tenkt på at jeg burde ha gjort.

I dag hadde jeg skikkelig lite lyst til å ha en sånn dag. Da er det bare å brette opp ermene å få unna ting, så man slipper å tenke på det. Jeg tror tiden det egentlig tar å løse hverdagslige oppgaver er mye, mye mindre enn den tiden man bruker på å irritere seg over dem. Likevel gjør jeg mest av det sistnevnte. Knut skvatt veggemellom med trøtt tryne da jeg skiftet på senger, støvsugde, vaksket og styrte. Han blir dritsur på meg når jeg rydder. Katter vil jo helst bo i en rønne, hvor de kan krype inn i huler i rotet og lage seg reder. Vel, ikke i dag Knut.

Da Tidemann ble levert på døren (det beste jeg vet er å se det fjeset og kysse de kinnene igjen etter noen dager) så var jeg svett av husvask, mens han på sin side, var så full av energi som bare fyrer på fem kan være. «Kan vi pliiiiiiis dra på Hopp i Havet?». Bare tanken på å være i et innendørs lekeland fikk meg til å rynke på nesa. «Nei, det har jeg ikke noe lyst til i det hele tatt. Jeg må skrive noen mailer og sånn, og så må vi lage middag, og så skal jeg henge opp en vask» svarte jeg. Men Tidemann er en smart fyr. «Det som er veldig fint med Hopp i Havet er jo at du kan ta med deg datamaskinen, Mamma. Du kan skrive de tingene, og så kan jeg leke sånn at jeg blir svett, og så kan vi handle middag sammen og jeg kan hjelpe deg å lage den etterpå?». Stort lurt smil i et veldig søtt fjes.

Jeg føler at jeg som mor bør stå ved mitt nei, når jeg først har sagt nei. På en annen side er det jo sånn i verden, at folk med gode argumenter vinner frem i samfunnet? Hvis man er god til å prate for seg, så kan man snakke seg ut av det meste, både billettkontroller, bøter og kleine situasjoner. Sånn er livet, og det er jo min jobb å forberede Tidemann på livet. Er det ikke?

Så her sitter jeg da, på Hopp i Havet. Barnet er svett og lykkelig der han løper rundt, jeg har sendt alle mailene jeg trengte, morgendagen er forberedt, og jaggu er ikke huset støvsugd og hyggelig når vi kommer hjem. 1-0 til Tidemann for Hopp i Havet, og 1-0 til meg over den grå søndagen.

God søndag, godtfolk!

Legg inn en kommentar