102 Comments

Det jævligste i verden

 

IMG_4336

Tenk deg å hente i barnehagen, etter det du tror er en vanlig dag, du får en stor klem av din deilige unge, putter matpakken i den lille sekken, ser på tegningene som henger på plassen, finner de skitne, små støvlene i kaoset blant alle de andre klærne, og kler på barnet ditt. Så tar du den varme lille hånden og tusler ut i det du tror blir en vanlig ettermiddag med fiskepinner til middag og Fantorangen på sofaen. Det du ikke vet, det er at det mennesket du elsker over alt på jord, det har blitt voldtatt i dag. Av en voksen mann. Barnet ditt, det mennesket du snuser på i smug, som du gladelig hadde ofret livet ditt for, det du lever for å beskytte, det har blitt voldtatt av en voksen mann i den trygge barnehagen.

Hva gjør du? Hva sier du når ungen din forteller, på ungers vis, hva han har opplevd? Tror du på det han sier? Skjønner du hva han mener? Er hjernen din egentlig istand til å begripe fortellingen som kommer ut av den lille munnen hans?

Jeg har spilt denne scenen gjennom hodet mitt en million ganger det siste døgnet. Jeg tenker på det lille barnet, hvordan han modig har tatt opp dette med sin mamma og pappa. Hvordan han må ha sett reaksjonene på fjeset deres, da han fortalte dem om dagen sin i barnehagen. Hvordan de må ha sett ut, hva de må ha sagt. Dette kunne vært meg, dette kunne vært Tidemann.

Vi vet fortsatt ikke hvor mange barn denne mannen har forgrepet seg på, han har i skrivende stund innrømmet fem. Fem unger har blitt utsatt for utenkelige ting av en foreldrene deres har stolt på. Flere hadde det nok blitt, hvis ikke den lille gutten på fire år hadde turt å fortelle foreldrene sine om det. Vi vet at 15% av norske barn blir utsatt for overgrep. Det betyr at tre barn i en klasse på 20, eller i en avdeling i barnehagen, har blitt utsatt for overgrep. Hva faen???? Hvorfor forteller de ikke om det? Hvordan får en overgriper med seg barn på å holde sånt hemmelig? Hvilke syke ting har han fortalt dem, som gjør at de ikke tør å snakke om det?

Jeg må ærlig innrømme at jeg, her jeg sitter nå, med bankende mammahjerte og adrenalin i blodet, bare tenker på hvordan jeg hadde villet slått en overgriper hvis jeg hadde møtt en. Jeg har aldri slått noen på ordentlig (og jeg kommer nok aldri til å slå noen), men i dette tilfellet frister det å kunne denge løs, til noen blør. Jeg blir primitiv når det gjelder å forsvare barn.

Rettsystemet kan gi den tiltalte i denne saken 21 år, hvis han får strengeste straff. Akkurat nå lyder det svært magert. Politiet kan gjøre sin jobb, rettssystemet kan gjøre sin jobb, all verdens terapeuter kan gjøre sin jobb, men hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg beskytte min unge mot seksuelle overgrep?

Jeg kan snakke med barnet mitt. Snakke med ham om tisser, hans egen og andres, om rumper, at kroppen hans er hans og at andres kropper tilhører dem, om hva voksne får lov til, hva de ikke får lov til. Jeg kan fortelle ungen min at noen voksne kanskje en gang vil ha ham med på en lek, en lek de sier at er hemmelig. Hvor de blir bedt om å gjøre ting med en voksens kropp, hvor en voksen vil gjøre ting med deres kropper. Og så kan jeg fortelle barnet mitt at det ikke er greit, men viktigst av alt; At han alltid skal snakke med mamma. At han skal komme til meg, uansett hva han har vært med på, uansett hva andre voksne har sagt. Jeg kan se ham inn i de store øynene og vise ham at jeg, – jeg tåler å snakke om hva som helst, når som helst.

Tankene mine går til de som nå sitter og knuger barna sine, som har fått sin verden ødelagt de siste dagene, til den modige fireåringen som turte å fortelle, til foreldrene hans som tok i mot den samtalen fra sin elskede unge, og til alle andre som har opplevd, eller opplever, overgrep. Dere går gjennom noe jeg ikke kan sette meg inn i, jeg kan bare sende dere gode tanker og håpe at det som har skjedd med dere, ikke får definere livene deres.

Til alle andre; Snakk med ungene deres om sex! I DAG!! Snakk med naboungene, med venners barn, med nevøer og nieser!! Om tiss, rumpe, kropp, forplanting, grenser og regler!! Snakk med dem ofte, vis dem at de kan være åpne med deg! Vi kan ikke kontrollere alt, men vi kan kontrollere det. Vi kan gjøre handlingsrommet til overgriperen mye, mye mindre, og overgrepene jævlig mye vanskeligere å få til. For hva det er verdt.

Fy faen.

 

Bli med i facebook-eventet «Ødelegg for overgriperen, snakk med barnet ditt om sex!»


 

PS: Lurer du på hvordan du skal ta den praten i dag? Hvor mye du skal fortelle? Akkurat hva du skal si? I denne episoden av Foreldrerådet forklarer sexolog Thomas Winther deg nettopp det:

 

 

Følge denne lille bloggen på facebook? Gjerne det, hvis du er en hyggelig type.

102 Comments

  1. Jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser slike nyheter – hvordan er det mulig? hvordan kan det tenne folk??? Jeg vemmes bare ved tanken – og det er ikke slik at det skjer en sjelden gang – det virker neste utspredd – over alt, uansett hvor, hvem, bakgrunn, jeg skjønner det ikke – det er bare så jævelig!

    1. Ja, det er så jævlig og så skremmende og så mye mer utbredt enn det vi egentlig tenker over. Det er umulig å forstå at noen kan gjøre sånt mot barn. Fy faen.

  2. Dette gjør så vondt i mamma hjertet.. Har selv opplevd at barnet mitt har vært utsatt for overgrep i 8 år … Overgriperen fikk 1 år og 9 mnd
    😭

    1. Herregud Tone. Jeg vet ikke en gang hva jeg skal si, det gjør meg så vondt å høre. Og så jævlig forbanna!!! 1 år og 9 måneder!!?!?!??! Fy faen. Hvordan går det med dere nå da? Hvordan går det med barnet ditt?

      1. Det har vært 3 tøffe år.. Datteren min er nå snart 26 år og for snart 4 år siden begynte hun huske hva denne vennen av familien hadde gjort med henne, så gikk det enda 1 år før hun turte å melde han .. Nå et det snart 1 år siden rettssaken og ettersom han innrømmet alle forhold + at han tilføyde noe min datter ikke husker så fikk han strafferabatt , aktor la ned påstand om 2,5 år så hva kan man si ..gjør økonomisk kriminalitet og få 5-6 år selv om du innrømmer alt… dette er noe vi alltid vil bære med oss vi har fått fantastisk hjelp av psykologer og andre i familien , datteren min har på ny tatt fatt på utdannelsen sin og fått kjæreste så livet kan faktisk gå videre selv om det ikke så sånn ut i fjor ved disse tider

        1. Det er fantastisk å høre at det går an å legge sånt bak seg, men jeg merker at jeg reagerer veldig på den dommen. Er det virkelig så lave straffer???!!! Det er jo helt sykt!! Så utrolig fint for datteren din at hun har deg, og en kjæreste, hun må være veldig sterk. Takk for at du deler, Tone, dette må snakkes om!! Det gjelder så mange flere enn man tror, ikke før vi får dette opp i dagen og frem i bevisstheten, vet vi hva vi skal se etter. Ønsker deg, din datter og alle dine all mulig lykke til fremover, det fortjener dere faenmeg. 🙂 Thea.

          1. Takk for det.. Ja vi har valgt å være åpne å snakke om dette.. Grunnen til at det ikke ble strengere straff er at han har ikke hatt samleie med henne , for voltekt med dildo er ikke det samme 😡
            8 år drev han på , og trusler om at jeg skulle komme ut for en ulykke gjorde at hun ikke turde si noe til meg eller min samboer.. Hun skrudde av og fortrenger som psykologen sier

          2. Fy faen. Hvordan kan man vurdere det som «mindre alvorlig»? Jeg har hørt flere historier hvor truslene har blitt rettet mot familiemedlemmer, hvis barnet forteller det til noen. Det er jo psykisk terror. Så utrolig bra at hun har en mamma som deg, og har fått god oppfølging fra psykologer. Håper virkelig hun (og du) kan legge dette bak dere så det ikke definerer livene deres for alltid. Jeg er mektig imponert over hvordan du snakker om dette, og at det har gått så bra med henne som det har gått. Stor klem, Thea.

    2. Hvorfor i allverden lar du staten straffe han? Man kan ikke la staten straffe slike mennesker.
      Her må du ta saken i egene hender.

      1. På tross av voldsomt sinne og frustrasjon, så kan vi ikke begynne å straffe folk på egenhånd. Uansett hvor mye det føles riktig. Da må vi heller kjempe for strengere straffer, mener jeg.

        1. Jeg skjønner godt sinne! Jeg blir så sint at jeg blir uvel bare ved tanken på hva jeg ville følt hvis noen gjorde noe slikt mot mitt barn, men HEVN blir ALDRI rettferdighet!!! Det er dette vi har rettstaten til. Uansett hvor urettferdig vi føler at straffeutmålingen blir, er vi ikke «over» loven. Hvis vi faller for fristelsen og hevner oss fysisk er vi selv overgripere og har legemsbeskadiget eller legemsfornermet (eller det som værre er) noen andre… Er vi da egentlig det grann bedre?

          1. Jeg er helt, helt enig!! Jeg beskriver bare akkurat hvordan jeg føler meg. Men alt i forhold til dom, straffeutmåling og straff må rettssystemet ta seg av. Det kan likevel føles skrint, er du ikke enig?

          2. Joda. Jeg er enig i at strafferammene i den norske loven bør ses over, og vi bør sørge for at straffene står til forbrytelsene… Slik det er i dag får man jo strengere straff for å kopiere en 200-lapp enn for å volda en 4-åring… DET er SYKT!

  3. Jeg har mulighet for å få et menneske til å forsvinne pga jobben jeg har og diverse kjemikalier! 😉

    Hadde ikke nølt et sekund…………………..

    1. Da hadde vi vært to! Riktig nok ikke kjemikalier, men resultatet hadde blitt det samme. Når det kommer til voldtektsforbrytere, er INGEN straff for mye, uansett «likvideringsprosess», antall ofre eller alder på ofret.

      1. Jeg skjønner hvordan dere føler det. Jeg blir også primitiv og tenker voldelige tanker når sånne saker kommer opp. Like fullt vil jeg helst ikke at vi skal begynne å planlegge likvideringsalternativer her på bloggen min (eller andre steder), rett og slett fordi det ikke er en holdbar løsning, ei heller lovlig. Har dere snakket med ungene deres om dette? Har dere snakket varsomt og forsiktig med barna deres om at de kan komme til dere med alt? Om kropp og sex og alt det der? Gjør det! 🙂 Thea.

  4. Takk igjen , det har ikke vært en lett kamp 😩
    Åpenhet er viktig, og som jeg sier nå etter rettsak alle mammaer sier de kjenner sine barn best , de vet når noe er galt… Dessverre dette er ikke sant hvis jeg hadde visst hva som foregikk hadde jeg selvfølgelig gjort noe…
    Det værste er mine tanker ,de er min fiende, den smerten jeg føler når jeg tenker på at datteren min har ropt stumt på meg , mamma hjelp meg !!
    Men hun kunne jo ikke si noe 😩😩
    Vi må få mer åpenhet , snakk med barna !!!
    Klem

    1. Ja!!! La oss gjøre dette til en kampanje!! Hvis alle hadde snakket med barna sine, ofte og konkret om dette, hvis vi hadde fortalt dem at de uansett trusler, uansett hemmeligheter, uansett hva overgriperen sier, må fortelle det til noen andre, til oss, da MÅ jo overgripernes muligheter bli mindre? Selv om det fortsatt vil finnes tilfeller, vil vi i alle fall minske mulighetene deres til å holde på med dette i det skjulte. Jeg må i alle fall tro på at det går an å gjøre noe, – at jeg kan gjøre noe. Jeg skal heretter følge med og følge opp alle barn jeg har i min omgangskrets. Uansett om foreldrene deres kanskje synes jeg er litt rar, så skal det hjemme hos oss bli snakket om kropp og sex og grenser, det skal være åpen dør og høyt under taket. Håper andre gjør det samme, sammen kan vi i alle fall prøve å forhindre dette!! Igjen, tusen takk for at du deler, Tone, jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært. Du er modig som forteller om det, og jeg tror akkurat det, at foreldre tror de vet, men kanskje ikke vet likevel, er noe av det viktigste du kan formidle. TAKK!!!! Klem, Thea.

      1. Jeg snakker med min 13 årige sønn ofte , han vet om hva søsteren har vært igjennom , han ville først ikke vite hvem overgriperen var men nå ville han vite. og han har fått navnet på vedkommende..
        Det vi snakker om er hvor går grensene for en gutt som er i puberteten ovenfor jenter , NEI betyr faktisk NEI.. respekter dette sier jeg .. han vet at overgrep mot barn ikke er lov , han syns jeg maser men sier at mange på hans alder ikke hører når andre sier nei ,, jeg har også venner som helst ikke vil snakke om sex ovenfor sine barn,, jeg river meg i håret og snakker mens hennes barn er tilstede ett sted må de også bli opplyst :-/ ..
        desto mer vi snakker åpent om det og får det ut i media på sosiale medier eller hva det nå måtte være , UT skal det , jo vanskeligere blir det for overgriperne ..
        Klem

        1. Ja, jeg skal lage et event på facebook, dette om at å prate med ungene sine om overgrep, er å beskytte dem, må ALLE få vite. Det er noe vi må gjøre ofte, vi må følge opp, vi må lukke mulighetene, vinduene overgriperne har for å drive med ting i hemmelighet. Du har inspirert meg ytterligere, TUSEN TAKK!!!!!!! <3

    1. Fy faen, Sølvi. Jeg kan nok ikke sette meg inn i det, men jeg får vondt i kroppen for hver gang jeg hører om folk som har opplevd dette. Håper livet ditt ikke defineres av det i dag. Klem, Thea.

  5. Jeg blir kvalm og jeg gråter når jeg tenker på hva noen må gjennomgå. Jeg skjønner ikke at det er mulig å gjøre like handling, men vet selvsagt at det skjer med altfor mange 🙁 Dette må som du sier snakkes om!

    Min datter er snart 3 år og min sønn er 3 mnd. Jeg har ikke snakket med min datter om slikt enda, men jeg skjønner jo at jeg må begynne snart.

    Jeg som er sykepleier og i tillegg har hatt kontakt med flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep har lest veldig mye om temaet. Jeg var syk av blant annet spiseforstyrrelser i mange år og det var i «det miljøet» jeg møtte mange utsatte. Jeg har derfor alle pigger ute og har vært veldig klar på at dersom noe slik skulle skje med noen jeg kjente skulle jeg ta tak i det med én gang. Men til og med jeg var blind da dette skjedde med en av mine nærmeste da h*n var 5/6 år. Jeg kjenner barnet godt, men hadde ingen anelse. Overgrepene varte ikke så lenge, men lenge nok. Nå får alle rundt hjelp, heldigvis! Inviter meg gjerne til eventet ditt på facebook når du får ordnet det! (Cathrine Ulsrud Narum)

  6. Jeg snakket tidlig med min datter om at hennes kropp er hennes og at ingen har lov til å presse henne til noe hun ikke vil. Jeg sa også at det finnes gode hemmeligheter i verden. Hemmeligheter som gjør en glad og får oss til å smile og le. De hemmelighetene er det ok å beholde for seg selv.
    Også finnes det hemmeligheter som får frem vonde følelser som tristhet, frykt, vondt i magen, reddsel, triste tanker,… DE hemmelighetene skal ingen barn måtte bære på. Får barnet sånne hemmeligheter, MÅ de fortelle det til voksne som de føler seg trygge med. Og da er det den voksnes jobb å sørge for at den vonde hemmeligheten blir brutt. Og sier noen at vonde hemmeligheter ikke må sies til noen, for da kommer noe fælt til å skje, så vit at det ikke er sant og at det kun er EN ting som gjelder da; å få sagt den vonde hemmeligheten til noen.

    Hun fortalte meg om den vonde hemmeligheten da hun var 5 år. Han hadde da begynt å fikle med kroppen hennes og prøvde seg med godteri og «trussel» om at han ville havne i fengsel hvis hun sa noe til meg. Hun hadde kjent igjen beskrivelsen av «den vonde hemmeligheten som må sies til trygghetspersoner» i følelsene sine.

    Han ble stoppet – jeg tør ikke tenke på hvor langt det ville gått hvis hun ikke hadde plassert den vonde hemmeligheten der den hørte hjemme; i dette tilfellet hos meg.

    Deler dette, i håp om at flere kan få bruk for det.

    1. Herregud!!!! Jeg har tårer i øynene, for en historie!! Tenk at du, ved å snakke med henne, faktisk kunne stoppe dette!! DETTE ER SÅ VIKTIG!!!!! Tusen takk for at du deler, kan jeg dele dette videre? Det du forteller trenger alle å vite!!! Dette kommer jeg til å ta med meg lenge, tusen tusen takk!!

  7. Jeg som mamma vet hvor ille det er når gutten din endelig tør å åpne seg etter noen år med masse slit og fortelle hva en venn av oss en vi stolte på en vi aldri trodde kunne gjøre noen vondt har voldtatt ungen din😞Vi er midt oppi dette nå med rettsak en gutt som sliter veldig i hverdagen en gutt som har det vondt. Vi gjør alt alt vi kan for å hjelpe gutten vår vi elsker han og det å sitte her å vite at noen har gjort dette mot han er hardt. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sitti her på natta og gråti pga dette hva kunne jeg gjort? Jeg er redd for han og broren vær dag tør jeg å slippe de ut og tør jeg å la de få sove borte hos andre? Dette er virkelig jævlig og ingen burde få oppleve dette

    1. Fy faen, Anita. Jeg får bare lyst til å klemme deg, det må være så jævlig. Jeg håper av hele mitt hjerte at straffen blir streng, at dere kommer dere videre, og at dere får leve livene deres uten at dette skal være noe som definerer dere i fremtiden. Takk for at du deler, takk for at du er med på å øke bevisstheten!! Stor klem, Thea.

  8. Jeg setter meg IKKE ned og prater med fireåringen min om sex og tiss og rumper. Det er hun altfor liten til, og å begynne å snakke med så små unger om slike ting er helt absurd, og det er å pålegge den gjengse forelder et ansvar som man i så fall skal være seg meget bevisst.
    Les deg litt opp på falske minner, hvordan det man fantaserer og ser for seg når man blir fortalt en historie etter hvert kan forveksles med virkeligheten, at man tror at det man har blitt fortalt _faktisk har skjedd_. Dette skjer hos voksne, hva tror du kan skje hos barn? Og tenk deg litt om ifht hvilke konsekvenser et slikt falskt minne vil ha for barnet, og de rundt det. Og hva med frykt? Jeg er ikke interessert i at mitt barn skal leve i frykt for hva voksne _kan _ gjøre. Og hvilke forutsetninger har hun for å ta til seg slik kunnskap, min fireåring? Nei dette er helt på grensen. Det kan forkludre virkeligheten, det kan forkludre skillet mellom harde fakta og fantasi. Snakk med venners barn skriver du, snakk med naboungene. Nei Takk! Ikke faen om det er du eller naboen eller andre som skal fortelle mine barn om slike ting. Hva tenker du på? Tenk deg et scenario der barnet ditt kommer hjem og er redd fordi naboen har fortalt at det finnes menn som kan ta andre barn på tissen, og det som verre er? Du skulle visst fått gjennomgått om du hadde gjort det med mitt barn! Vær ditt ansvar bevisst, det du skriver her er lite gjennomtenkt.
    Og disse 15 % du snakker om. det omfatter et bredt spekter av tilfeller, og det er snakk om ALLE under 18. Dvs også overgrep ungdom gjør mot ungdom, noe som foregår i stor skala. Dette blogginnlegget er kunnskapsløst, og farlig.

    1. Hei Maren! Jeg legger mer vekt på hva eksperter sier om hva som er sunt og riktig for barnet, enn hva enkelte foreldre mener er innafor. Nettopp disse tingene du her beskriver, er grunnen til at dette er viktig. Hvis du vet at det kan være skadelig for ungen din å bli utsatt for passiv røyking, røyker du foran det da? Hvis du vet at hun kan skade seg om hun sykler uten hjelm, lar du henne sykle uten hjelm? Jeg mener det er vår plikt som foreldre å følge med på hva som gjør våre barn tryggere, både i samfunnet, men også i seg selv, og med sin egen kropp og seksualitet.

      Når eksperter og undersøkelser viser at barn som snakkes med om disse tingene, både debuterer SENERE og TRYGGERE seksuelt, er mer beskyttet mot overgrep og blir tryggere på seg selv, så er det soleklart at jeg snakker med min unge om det, selv om det kan være flaut. Hør gjerne på podcasten jeg har lagt ut i denne posten, så hører du det fra en eksperts munn, og ikke min. Der får du også råd til hvordan nettopp du kan snakke med din unge om dette, før andre gjør det. Barn er nysgjerrige på kropp, på hvordan de har blitt til, og de trenger å få vite at de kan snakke med mammaen sin om alt. Først og fremst spørsmål de måtte ha, men også ting som de kan oppleve som vanskelig. De blir ikke redde eller bekymrede av å høre om tisser og rumper, de synes det er gøy! Og så kan man i samme slengen fortelle dem om grenser, hva andre barn kan finne på, at de bestemmer helt selv over egen kropp, og at voksne heller ikke får lov til å ta på dem. Og at de uansett, alltid skal snakke om det til mamma. Jeg har selv fortalt min sønn om sex, kropp og grenser siden han var tre og et halvt, det anbefales! 🙂 Thea.

      1. Det er dessverre mange voksne som har holdninger og reaksjoner, som gjør at barn ikke tør å snakke med dem og heller bærer på vonde følelser-tragisk nok ofte for å beskytte omsorgspersonenes følelser.
        Det er ikke farlig å si til et barn at det er farlig å leke med ild/fyrstikker fordi det kan begynne å brenne/huset kan ta fyr.

        Hvorfor skal det være farlig å informere et barn om eksistensen av vonde hemmeligheter og hvordan man kan kjenne dem igjen?

        Det går fint an å snakke om følelser og grenser, uten å skremme ungene med detaljerte scenarioer om hva som kan skje.
        Så lenge ungene kan kjenne igjen beskrivelsen av følelser de skal slippe å bære, kan de unngå mye vondt.
        Men er de usikre, så er de «fritt vilt» for dem som måtte ønske å ta fordel av deres usikkerhet.

    2. Maren. Beklager, men du tar feil. «Min kropp, STOPP!» skal være et motto ALLE fireåringer bør kunne. De SKAL vite at det ikke er greit at en voksen tar seg tilrette. De skal også vite at de ikke skal ta på tissen til en voksen. Så enkelt, man trenger ikke utbrodere stort mer. Jeg opplever som fagperson at dette blogginnlegget, og uttallelsene under (til en viss grad) er bygget på innsikt, og desverre, dyrkjøpt førstehåndskunnskap. Falske minner kan oppstå om man utbroderer og gjentar systematisk over tid. Det å lære et barngrenser for egen og andres kropp, er sunn fornuft.

    3. Takk Maren! Godt at det var en fornuftig person her inne! Dette er kun et dumt og spekulativt «se hvor mange likerklikk og delinger jeg får» innlegg. Alvorlig sak -javisst, men for guds skyld….

      1. Hei Sandberg! Hva mener du? At dette er et spekulativt innlegg? Hva tenker du jeg vinner på dette? Bortsett fra å få fokus på noe jeg mener er en viktig sak da. Det er jo fint. 🙂 Thea.

  9. Å snakke om kroppen og grenser er en ting. Det er greit. På generell basis. Men man skal være meget forsiktig når man tyr til å beskrive gitte scenarioer for barn. Og det er etter min mening ikke greit å oppfordre andre til å gjøre det, overfor barn som ikke er deres. Skal mitt barn utfordres på slike tanker, så skal det være av meg og ikke andre.
    Og dette med hva ekspertene anbefaler og ikke, det er det delte meninger om. Særlig med tanke på risikoen for falske minner, og frykt.
    Og ikke alle foreldre er i stand til å ha en slik samtale som du oppfordrer til. Og heller ikke med barn som ikke er deres. Så det er synd hvis der jeg skriver kun oppfordrer deg til å hevde dette mer.

    1. Jeg tror de aller fleste er i stand til å ha en sånn samtale, men det kan hende jeg tar feil. Jeg oppfordrer først og fremst folk til å snakke med sine egne barn, men siden overgrep ofte (og ubegripelig nok) skjer i nære relasjoner, så tror jeg man skal ha et øye med og kommunikasjonsdøren åpen i forhold til andres barn også. Jeg mener ikke at man skal skremme ungene, på ingen måte, men man skal åpne for samtale. På samme måte som jeg forteller min sønn at han ikke skal bli med fremmede, så forteller jeg ham at det er noen voksne, som gjør ting med barn de ikke får lov til. I går tok jeg denne praten en gang til. For hver gang vi snakker om det, så stiller han nye spørsmål, og får nye svar. Etter at vi hadde skravlet litt i går sa han: «Men mamma, jeg tror ikke noen voksne kommer til å gjøre ting med meg. Hvis de likevel gjør det, eller med noen andre, så skal jeg hviske det til deg med en gang.»

      Jeg håper du snakker med datteren din, Maren. Først og fremst om forplanting og seksualitet, dette med «falske minner» er nok mer en myte enn en sannhet, så lenge det fortelles ekte. Barn finner på ting om alt mulig, og hører de ikke sannheten fra deg, så hører de det fra en annen. Hvis hun hører eller opplever ting, og føler at det er «noe vi ikke snakker om hjemme» så snakker hun mest sannsynlig ikke om det hjemme. Og du fortjener jo å ha en trygg unge, som kommer til mamma med alt. Enten det er spørsmål om hvor hun kommer fra, hvordan babyer blir laget, hvorfor guttetissen er annerledes enn jentetissen, eller mindre uskyldige ting hun kan oppleve. Man kan synes det er ubehagelig å tenke på, men ungene våre skal ut i en verden med ekstremt mye fokus på kropp og sex, og undersøkelser viser at de blir eksponert for det meste (f.eks porno), MYE tidligere enn vi som foreldre tror. Jeg mener det beste vi kan gjøre er å åpne for den døra, med letthet og ærlighet snakke med ungene våre, for at de skal bli trygge, både i seg selv, med oss, og i forhold til den verdenen de møter. Fornektelse er liksom ikke et alternativ, tenker jeg.

      1. Dette blir for dumt for meg. Jeg skriver ikke til deg for råd, men for å utfordre deg på enkelte ting i blogginnlegget ditt som jeg reagerer på.

        Falske minner er ikke en myte. Dette er forsket på og det er veldokumentert. Det er bare å lese seg opp litt på det. Bare det at du skriver at dette «nok er en myte» forteller meg en del om kunnskapsnivået ditt, og i hvor stor grad du er åpen for å utfordres litt på dine egne meninger.

        1. Hvis du skal utfordre meg, så må du komme med faktisk forskning som bestrider at det er lurt å snakke med barn om sex. Ikke bare mene det.

          1. Har aldri skrevet at det ikke er lurt å snakke med barn om sex på generell basis.
            Jeg utfordrer deg på måten du formidler budskapet ditt på, at du beskriver faktiske potensielle overgrepsscenarioer som du oppfordrer folk å snakke med barn om. Og også å snakke med andres barn om. Jeg utfordrer deg på hva som kan være problematisk ved en slik tilnærming, og at jeg, og det er jeg nok ganske sikker på at mange er enig med meg i, ikke er interessert i at en slik samtale skal skje med f.eks naboen.
            Videre viser jeg til at du bruker statistikk på en ukritisk måte, for å underbygge budskapet ditt.

          2. Har jeg skrevet at vi skal beskrive overgrepsscenarioer? Jeg har sagt vi skal snakke med unger om sex, om kropp, om rumpe, tiss og grenser. Jeg har sagt at vi bør ha åpen dialog om dette, fordi det gjør barna våre tryggere. Jeg har vist til statistikk som forteller at 15% av nordmenn, forteller at de har blitt utsatt for overgrep før fylte 18 år. I en skoleklasse på 20 er det 3, eller? Ikke alle disse overgrepene er gjort av en voksen mot et barn, men det gjør vel ikke dialog mindre viktig? Hvis vi kan beskytte en eneste unge, ved å simpelthen svare ærlig og åpne for dialog, enten det er vår egen eller naboens, så er det vel verdt det? Jeg har tiltro til at folk som leser dette innlegget skjønner hvordan de skal snakke med et barn, det er vel der vi to er ulike. Og når ditt fokus uansett er å forbeholde deg retten til å ikke snakke med din datter, så kan jeg jo ikke gjøre noe med det. Men hvis hun en gang kommer til meg med spørsmål om forplantning, så kommer jeg til å svare. Hyggelig, ærlig og høflig. Takk for innspill, Maren, jeg har i alle fall lest meg opp på «falske minner», rett og slett fordi jeg hater å bli kalt «kunnskapsløs», og (som jeg trodde) er det lite belegg for å bruke det som motargument når det gjelder å snakke med barna sine om seksualitet, og grenser. Jeg ringte for sikkerhets skyld også en familieterapeut, som backet den forestillingen. Fint å bli utfordret, det kan man faktisk bli klokere av. Ha en fin dag!

          3. Som svar på din siste melding, som det ikke går an å svare på, så kan jeg skrive at jeg opplever at du gjør min argumentasjon om til noe den ikke er. Jeg har aldri skrevet at det å snakke med barn om seksualitet nødvendigvis fører til falske minner. Men at måten man snakker på er viktig. Og jeg opplever at blogginnlegget ditt er i grenseland ifht dette.
            Og ifht til det med falske minner så skrev du at dette nok var mest en myte. Det var det jeg refererte til som kunnskapsløst. Du oppfatter at mitt fokus er å forbeholde meg retten til å ikke snakke med min datter, det er feil, og det mener jeg fremgår av det jeg skriver for øvrig. Jeg har en datter og to eldre sønner. De er godt ivaretatt når det gjelder disse tingene. Så det er ikke noe å bekymre seg for. Ha en fin dag videre du og!

        2. Viktig punkt å komme med her:
          Falske minner er noe som i hovedsak oppstår dersom man forteller en annen person om en hendelse som har skjedd med deg, som i utgangspunktet er løgn. Til å begynne med kan man se et klart skille, og vet at det er usant. Jo oftere man forteller historien, og blir mer og mer komfortabel med å fortelle den, kan man se for seg flere detaljer man inkluderer i historien. Etter hvert har man så mange detaljer i denne historien, at den fremstår som ekte.

          Falske minner er derimot ikke noe som oppstår dersom man sier til noen «Ikke ta på tissen til voksne.», da det for det første er et advarsel og ikke en historie, men også fordi det har veldig lite skildring. Hvis noen forteller meg at jeg ikke skal gjøre noe, får jeg ikke umiddelbart minner om å ha gjort det.

          1. _Grunnlaget_ for produsering av falske minner er fantasi. Dvs det at mennesker ser for seg bilder i hodet sitt når en gitt situasjon beskrives. Minnet om denne forestillingen kan i enkelte tilfeller føre til falske minner, altså at dette bildet man dannet seg i hodet etter hvert misforstås og _huskes_ som ekte. Risikoen for at en slik imaginær forestilling utvikler seg til et falskt minne er selvsagt større ved repetisjon. Men det er dette som skaper falske minner i utgangspunktet.
            Jeg mener at blogginnlegget kunne vært mere nyansert, det er i utgangspunktet et godt budskap, men måten det er bygd opp på nærer opp under en slags frykt, «se for deg dette», » hva om det hadde vært din unge » osv. Og «her er hva vi kan gjøre» Så viser man til en statistikk som gjelder mye mer enn barnehagebarn, og stiller spørsmålet om at når det er så mange, hva forteller disse menneskene til barna? Da mener jeg at man bruker statistikken og tallene direkte på et tilfelle, og lager en forestilling om at tallet kun gjelder for disse tilfellene. Kanskje ikke intensjonen, men slik kan det oppfattes.
            Jeg skulle skrevet i første innlegget, at jeg prater ikke med mitt barn » på denne måten». Det gikk litt fort i svingene, men jeg ble faktisk overrasket over fremstillingen i innlegget.
            Mye av det du skriver under, hvis du er den samme Jens, stiller jeg meg bak.

          2. Og jeg har ikke sagt at man ikke skal si til barn at man ikke skal ta på tissen til voksne. Men å beskrive scenarioer på en slik måte: at «det kan hende at en voksen vil ha en med på en hemmelig lek hvor man blir bedt om å gjøre visse ting osv, da mener jeg man er inne i noen et lite barn har lite forutsetning for å forstå, og skal man få barnet til å forstå, så må man konkretisere, da har man skapt en forestilling om en bestemt situasjon, hvor barnet og den voksne har en rolle, og hvor videre» dette og dette » _kan_ skje. Problemet med en slik tilnærming er at man kan skape det jeg mener er helt unødvendige forestillinger oppe i hodet på et lite barn. Og det er heller ikke nødvendig for at barnet skal lære seg grenser, og at barnet skal si ifra. Man vet ikke hvordan et potensielt overgrep skjer. At det er slik det vil foregå er bare gjetting. Men barnet kan få en forestilling om det. Og kanskje tro at det er slik det er. Uten at det nødvendigvis er slik. Så man skal være forsiktig med hva man sier, og hvordan man konkretiserer og eksemplifisert, det står jeg fast ved.

          3. Hei igjen,
            Såvidt jeg kan forstå så er falske minner noe som oppstår hvis man gjentatte ganger setter noen inn i, nærmest dramatiserer, hendelser som ikke har funnet sted, om igjen og om igjen, samt ber noen leve seg inn i situasjonen til de grader at det over tid kan oppstå et falskt minne. Jeg vet ikke hvorfor du synes det er så veldig relevant i forhold til akkurat det jeg skriver i dette innlegget? Jeg har på ingen måte sagt at det er det vi skal drive med. Jeg mener faren ved å skape falske minner (ved å snakke med barn om seksualitet, kropp og grenser) er betydelig mindre, enn faren for at overgrep ikke oppdages, fordi man ikke har villet snakke med barnet sitt om det. Å trekke inn falske minner som et argument mot at vi skal snakke med barna våre om disse tingene, synes jeg er litt dumt, rett og slett. Jeg kan liksom ikke se for meg at folk tolker dette innlegget som en krisemaksimering av statistikk, eller en oppfordring til å dramatisere grusomme overgrep mot ungene. Men for sikkerhets skyld; hvis det er sånn det leses så beklager jeg. Virkelig. Jeg håper da at dine innspill Maren, som har gitt meg mulighet til å svare på disse potensielle misforståelsene, kan ha ryddet unna eventuell tvil. Jeg høres sikkert sarkastisk ut, men jeg mener det altså. Ha en fin dag begge to! 🙂

        3. Hvem har sagt at du oppfordrer folk til å beskrive grusomme overgrep mot barn? Hallo?!
          Nå velger du å tolke ting i verste mening. Jeg håper virkelig de som.leser bloggen din får noe annet ut av dette enn det du gjør.

          1. Jeg har lest alle kommentarene dine flere ganger, og jeg kan liksom ikke forstå det som noe annet enn at du misforstår meg uansett hva jeg skriver? Og så kan det hende at jeg misforstår deg, enda jeg prøver skikkelig hardt å ikke gjøre det. Det er kjipt, jeg pleier vanligvis å være ganske god på kommunikasjon (tror jeg). Vel, det får så være. Jeg håper også folk som leser dette får noe ut av det. Alt godt! 🙂

  10. Det er bare så skrekkelig som det kan bli , er selv mamma til to gutter, og vi har snakket om hva som er privat, hva som er greit og ikke greit, alikevel er de aldri helt trygge om en overgriper bestemmer seg. Denne mannen ble heldigvis tatt, men alle de han har sittet og delt bilder og filmer med er fremdeles der ute.
    Han får aldri den straffen som han fortjener. Og en annen ting, han får sikkert STRAFFERABATT om etterforskningen drøyer.

  11. Jeg kommer ALDRI til å klare, å prøve og vri tankene rundt hvordan en voksen eller noen i det hele tatt kan gjøre noe slikt. Jeg følger saken,selv om jeg vet at jeg feller en tåre eller ti hver gang og verker langt inni sjelen for barna og deres foreldre. Blir samtidig stolt av gutten som turde å fortelle pappaen sin,noe som er så skam belagt! For en fantastisk åpenhet og trygghet gutten har til sine foreldre! Selv har jeg opplevd dette MEN som 14 åring! Jeg har bearbeidet dette bra men fortalte det ikke hjemme. Nærmer meg 38 år og vet jeg blir aldri helt ferdig med det. Min største frykt har hvert for jentene mine der yngste har en dømt pedofil i slekten . Dette kom fram i dagen da jenta var 16 måneder så jeg jobbet mot at hun får ikke ha kontakt med familien på den siden. Jeg kunne ikke stole på at hun var trygg da omsorgspersonen overlot ansvaret 1 natt til en overgriper! Jeg har en åpenhet og forteller at sånne mennesker finnes og en mamma/pappa kan aldri vite hvem eller hvor!
    Men en barnehage?!?!
    Hvordan kan vi vite…hva skal vi se etter? Hvem kan vi være trygge på…når en ansatt i barnehagen gjør slikt! Vet at man drar ikke alle under samme kam,men blir likevel spørsmål man stiller seg! Et sted man leverer sine små i full tillit at de nærmeste timene er de trygge. Håper at telefonen ikke ringer,»de er blitt bitt av et annet barn,eller falt av dissen , snublet over kanten i sandkassen….» så i ettertid skulle en heller ønske at det var den telefonen en fikk! All honør til de berørte foreldre og den ansatte som besvarte foreldres bønn om hvem overgriperen var! 21 år (om så skulle bli) kan ikke måles med følelsene som må repareres resten av livet til barna og foreldres jobb til å møte barna, som må legge sinnet og frustrasjon til side når de trenger å bli møtt på gode måter. Mine tanker går til dere alle 💙 Dere er fantastiske og lykke til!

  12. Jeg blir veldig bekymret når du sier at du skal snakke med barnehagebarn om sex! Selvfølgelig er det viktig å gjøre hva vi kan for at barna skal få slippe å oppleve noe så forferdelig.. Hvor grensene går, deres kropp er deres osv er bare bra, men å snakke om hvordan sex foregår til en 4 åring?! Der går grensen. Dette er et tema som barn ikke trenger å vite noe om foreløpig.. Hvordan vil det bli hvis du forteller et barn om sex og den løper rundt og snakker om at mamma fortalte meg at …. Helt katastrofe spørr du meg! Videre bidrar det til at barn kan få sansen for temaet mye tidligere, noe som jeg ser på som svært bekymringsfullt.

    Videre veldig bra skrevet.. Dette sårer mammahjertet å lese, men står vi sammen kan vi klare å luke ut noen..
    – Pedagogisk leder i barnehagen

    1. Nå har jeg tenkt ganske lenge på hvordan jeg skal svare deg. For hvis spesialister og forskning viser at det å snakke med barn om sex tidlig, altså fra 3-4-5-årsalderen, både fører til at de blir tryggere på seg selv, debuterer SENERE og TRYGGERE seksuelt, og at dette I TILLEGG beskytter dem mot seksuelle overgrep, hvorfor er ikke dette noe dere gjør i barnehagen???? Jeg håper det er fordi dere ikke vet dette, at det på en eller annen måte ikke har blitt dere fortalt at dette er den beste måten å beskytte dem på, men da er det tide at ALLE får vite det!!! Om voksne rundt barna blir flaue av at ungene snakker eller spør om sex, er da fullstendig sekundært, hvis dette faktisk gjør ungene våre tryggere på seg selv og tryggere i verden? Kjære Julie, kan du høre på den episoden av Foreldrerådet som ligger i saken? Der forteller familieterapeut og sexolog Thomas Winther om disse tingene. Det bekymrer meg virkelig at ikke flere vet om dette. Du er sikkert en helt topp pedagogisk leder, jeg mener ikke å kritisere deg her, jeg blir bare veldig overrasket over at dette ikke er noe flere vet om. Hvis vi kan påvirke barns trygghet i stor grad ved å fortelle dem om sex tidlig, hvorfor blir det ikke undervist i barnehager om det? Takk for innspillet, det har virkelig gitt meg mye å tenke på. 🙂 Thea.

    2. som pedagog selv må jeg si det er bekymringsverdig å ha ett så rigid tankesett om å snakke med barn om sex… 4-åringer i barnehagen kan også ha spørsmål om hvordan man blir til eller lignende. Da trenger de trygge og ærlige voksne som tar deres spørsmål på alvor og svarer de, selvfølgelig tilpasset barnets alder. Og dersom et barn kommer i barnehagen og forteller at mamma har snakket med meg og fortalt meg om sex hadde jeg applaudert og tenkt at her er det ansvarsfulle foreldre som har et åpent forhold til sine barn. Det må da vell være målet? Barn slår seg ofte til ro med en forklaring som er ærlig og uten at det trenger være hverken skremselspropaganda eller et språk som passer for voksne. Å sette grenser for egen kropp er noe man bør snakke med barn om fra de er små og et felles ansvar for alle som er involvert i barnets liv. Viktig tema å sette fokus på.

    3. Det er en vidstrakt forskjell på det gi barn instrukser i samleie og å fortelle at voksne ikke har lov til å ta på tissen deres uten lov. Vi som voksne må tørre å ta ansvar for barna.

  13. Hei!
    Viktig og godt innlegg.
    Jeg var på et foredrag med Margrete Wiede Aasland (sexolog, som bl.a. jobber med overgripere, har skrevet boka «jeg er meg-min meg» sammen med Eli Rygg. En bok om følelser, gode og vonde hemmeligheter og kroppen) i regi av Redd Barna, som omhandlet seksuelle overgrep. Det var i forbindelse med #JegErHer-kampanjen. Dette er viktig, og du burde få det med i bloggposten din: bruk reelle navn på kjønnsorganer. Kall en penis for en penis, og en vagina for en vagina. For dersom barna ikke har ord for disse tingene, hvordan skal de da få sagt ifra?!

    1. Fantastisk innspill!!! Jeg er i dialog med Redd Barna, dette er virkelig viktig og jeg må virkelig si at engasjementet rundt dette temaet rører meg noe vanvittig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle nå så mange med dette innlegget. Fy faen. Takk for det, takk for at du kommer med tips, jeg er rørt og overveldet her jeg sitter. Tenk om vi kan gjøre en forskjell? Thea.

      1. Takk selv! 🙂
        Jeg er enormt glad for at det er så stort engasjement rundt dette. For som du sier: tenk om vi kan gjøre en forskjell?! Har lest noen av kommentarene her, og jeg må bare si at jeg er 100% for å snakke med barna om seksualitet, på en adekvat måte selvsagt! Mine barn på 8 og 4 vet hvor de kommer fra, og de vet hva som er gode og dårlige hemmeligheter, og hva som er gode og dårlige berøringer. De vet at de bestemmer over egen kropp, og at deres «nei» skal respekteres. Dette er dog en kompleks og sammensatt problemstilling, som det er vanskelig å bli klok på. Men tabuet må brytes, og vi må gjøre det så vanskelig som mulig for en overgriper å ødelegge et liv…

  14. Det er helt vanvittig…Det verste er også at med «god oppførsel» kan man slippe ut etter 17 år og til og med få prøveløslatelse enda tidligere. Heldigvis ble det oppdaget som du sier. Veldig bra at du setter fokus på dette – jobber selv med barn, ikke fullt så små men et barn er så utrooolig skjørt. Det er viktig å ta vare på disse, enten det er familie eller noen du har ansvaret for mens foreldrene er på jobb. De voksne skal føle seg trygge når de forlater barnet og barna skal selv føle seg trygge når de blir forlatt. STÅ PÅ!

    1. Han kommer ikke til å få 21 år, for så å slippe ut etter 17.

      For det første er et fengselsår kortere enn et kalenderår. Husker ikke akkurat antall måneder.
      For det andre er straffene så latterlig lave. Så jeg tipper et sted mellom fire og åtte år.
      For det tredje vil han få ytterligere strafferabatt fordi det har tatt lang tid før saken kom for retten, for samarbeidsviljen ved å oppgi flere ofre og erkjenne de faktiske forhold»…

      Barns rettssikkerhet i dette landet er en stor vits! Og jeg tenker at straffene mæ skjerpes betraktelig!

  15. Jeg ble negativt overrasket da jeg spurte om bhg, samtidig som 4-5 åringene lærte om kroppen, IKKE samtidig lærte om integritet, Stopp min kropp osv. Nei det gjorde de ikke. Det burde være en selvfølge spør du meg. Ikke nødvendigvis om sex, men om barnets rett til å bestemme over egen kropp. (Overgrep har forøvrig ingenting med sex å gjøre. )

    1. Enig, jeg mener i tillegg at de faktisk bør lære om seksualitet. Hvorfor er ikke det standard i norske barnehager? Takk, Hege, jeg tror vi er mange som etterhvert etterlyser dette. 🙂 Thea.

  16. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan foreldrene kan takle dette. Helt grusomt at barna i det hele tatt skal være utsatt for overgrep, det er absurd! Reagere også med sinne! Jeg har hatt en mamma som har snakket åpent om kropp og sex så lenge jeg kan huske. Husker hun la særlig vekt på at min kropp er min, at det er bare jeg som kan bestemme over den. Husker hun startet tidlig med disse samtalene, og det var til å begynne med spennende, og senere flaut og rart da ingen andre snakket sånn. Hun har fortalt meg at hun valgte å snakke med meg før puberteten, da hun trodde jeg ikke ville lytte til henne i den perioden. Kanskje har hun rett. Vi har siden første samtale hatt åpne samtaler, og det har gitt meg god selvrespekt og trygghet. Vi prater den dag i dag åpent om kropp og sex. Det synes jeg er veldig godt og trygt å ha mamma å prate med. Særlig som tenåringsjente var det til stor trygghet. Hvorfor skal det som er noe av det mest naturlige som fins, være så tabubelagte? Jeg er enig i at man må snakke med barn allerede i barnehage alder. Tydeligvis er man ikke helt 100% trygge på mannlig barnehageassistenter, men vi må også huske at det er fåtall av de mannlige som begår overgrep. Og vi trenger gode og trygge mannlige ansatt i barnehager. Jeg tror at det å ha viktige samtaler med barna om deres kropp, og kanskje overvåkingskamera på alle rom på alle barnehager kan hindre overgriperen i å begå flere overgrep? Vil han begå overgrep dersom han blir filmet, og vil barna la seg bli lurt om vi snakker åpent om det?

    1. Takk for fine innspill. Jeg er skikkelig enig med deg når det gjelder å snakke med barn om sex fra tidlig alder. Hvorfor er ikke dette obligatorisk i barnehager? Er det fordi folk ikke vet hvor viktig dette er? Jeg tror det. Vi må sammen sette dette på dagsorden!! Ha en deilig dag, Renate, takk for tilbakemeldingen din!! 🙂 Thea.

  17. Her har du skrevet en del bra, men det er noen viktige punkter jeg føler må nevnes.
    1: Dette innlegget gjør en knallbra jobb med å fremstille barnehageonkler som voldtektsmenn, som i disse dager hjelper til med å gjøre min og mine mannlige kollegers arbeidsdag til et levende helvete. Jeg vet dette antageligvis ikke er det du prøver på, men måten vi omtaler emnet har betydning.
    2: 15% av nordmenn oppgir at de ble utsatt for seksuelt overgrep før fylte 18 år. 5% av kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, som gir oss 10% som ble utsatt for andre former for overgrep, antageligvis i form av tafsing og lignende. Antageligvis heller denne statistikken tungt mot 14-17-åringer.
    Dette betyr ikke det samme som at 15% av alle barnehagebarn blir voldtatt i løpet av barnehageårene.
    Å vinkle det som at 15% av barnehagebarn blir voldtatt, faller meg som en drastisk overdramatisering.
    3: Overgrepets art er ennå ikke kjent. Vi vet ikke om han har tvunget seg på disse barna, eller om det er et tilfelle av at han fått dem til å berøre ham. Det å si at han har skremt barna til stillhet er å hoppe til konklusjoner, da det enkelt kan være at barna ikke har følt behovet for å si det.
    4: Strafferammene rundt forskjellige lovbrudd er satt til spesifikke satser av folk som vet hva de driver med. Jeg er selvfølgelig enig i at gjerningsmannen bør straffes, men det er også viktig å huske på straffelovens funksjon og hvordan det faktisk er å sitte i fengsel. Denne mannen er fundamentalt syk og trenger hjelp.

    Og en liten ting om debatt i kommentarfelt:
    5: Hvis vi skal klare å føre en god debatt, så er det veldig greit å unngå spørsmål stilt i form av «Jeg mener at X er best for barna, og det er vel det vi ønsker?», i og med at det da blir veldig vanskelig å hevde at man mener Y er best for barna, siden man samtidig da sier at barnas beste ikke er prioritet.

    1. Takk for innspill!!
      1: Jeg beklager hvis det er det du sitter igjen med. Barnehage-«onkler» er i aller høyeste grad først og fremst fine folk som tar vare på ungene våre, men i dette tilfellet var det en barnehage-ansatt som også var voldtekstmann. Dette er ikke en analyse, det er en reaksjon på en sak. Den er skrevet personlig, fordi dette er en personlig blogg. Jeg stoler fullt og helt på alle de ansatte i min sønns barnehage, han elsker å være der.
      2: Jeg viser med link til dataene, og er fullt klar over at ikke 15% av barnehagebarn blir voldtatt. Jeg skriver ikke det, så jeg skjønner ikke hva du mener med «overdramatisering»? Jeg skriver at 15% av barn i Norge blir utsatt for overgrep.
      3: Jeg går ikke inn på hva «voldtekt» innebærer. Rett og slett fordi vi ikke vet. Jeg vet ikke om han har skremt barna til stillhet, jeg vet ikke noen detaljer om denne saken utover det mediene har kommet med. Like fullt er det å få barn i samtale om sex, om kropp og om grenser, det vi kan gjøre som foreldre, for å sikre oss at barna forteller oss om sånne hendelser.
      4: Jeg overlater alt av domsfellelse og straffeutmåling til de som vet hva de driver med. Men jeg innrømmer at rent personlig, så får jeg lyst til å slå. Dette kommer jeg selvsagt ikke til å gjøre, det er bare en måte å vise hvordan jeg føler meg. Det er primitivt, det skriver jeg jo også, og jeg kunne kanskje spart meg for akkurat den delen. Samtidig er jo dette et personlig innlegg, fra en helt vanlig mammas perspektiv. Jeg snakket i går med fagfolk om behandling av pedofile, men det er et annet (og viktig) tema, som ikke var målet for dette spesifikke innlegget.
      5: Det er ryddig å komme med retoriske innspill, men jeg tenker at folk kan få diskutere som de vil. Problemet er vel at det er for mange «meninger» om hva som er best for barnet, og for lite FAKTA om hva som faktisk er best for barna. Hvis forskning og empiri viser at å snakke med barn om sex bare har fordeler, og ingen ulemper, hvorfor er det fortsatt motstand mot dette?

      🙂 Thea.

      1. «Vi vet at 15% av norske barn blir utsatt for overgrep. Det betyr at tre barn i en klasse på 20, eller i en avdeling i barnehagen, har blitt utsatt for overgrep. Hva faen???? »

        Det er jo akkurat det du skriver. 15% av alle under 18 betyr ikke at man kan overføre dette direkte. Statistikk er farlige greier, ellers ett flott innlegg.

        1. Men det stemmer jo? Folk under 18 år er barn, er de ikke det? Om dette er seksuelle overgrep utført av en voksen mens de går i barnehagen, eller av en ungdom når de selv er ungdommer, så er det det likevel overgrep. Og hvis de lærer om grenser, kropp og å snakke med foreldre eller andre voksne når dette skjer, så vil de i større grad sette disse grensene, eller fortelle om det hvis de blir overtråkket. Jeg linker jo også til selve statistikken, så det ikke skal være noen tvil, og folk kan lese seg opp på det selv. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har væt uklar? 🙂 Thea.

  18. Thea, jeg må komme med et til innspill. Du er engasjert, og ønsker å gjøre en forskjell. Stine Sofies stiftelse har barnehagepakker med materiell for dette. Den boka jeg nevnte er bl.a med der. Filmen «trøbbel» er også god. Alle barnehager i landet burde hatt denne pakken, men jeg forstår at det kommer an på kommuneøkonomi. Hva kan vi gjøre? Hvordan kan man få satt temaet inn i rammeplanen?

    1. Jeg er på saken!!!! Det bør definitivt være standard i alle barnehager, jeg skal gjøre hva jeg kan for å få til en debatt om dette! 🙂 Takk for supert innspill!! 🙂 Thea.

  19. Dette er SÅ utrolig viktig! Tusen takk for at du tar det opp, dette har også engasjert meg i mange år. Jeg er faktisk så redd for overgrep, at jeg stoler ikke på noen bortsett fra mine foreldre og mannen min føler jeg. Jeg lar ingen passe barna mine, og de startet heller ikke i barnehage før de var 2-3 år og kunne sette ord på ting.. Men idag slo det meg; Selv om de kan sette ord på det er det faktisk IKKE dermed sagt at de sier det. Jeg har ikke svart noe særlig på spørsmål om hvordan vi blir til osv, jeg er den som dekker meg til etter dusjing. Etter dette innlegget her slo det meg: JEG MÅ FORANDRE MEG! Nå, i dag! Jeg må bli mer åpen, jeg må snakke med 6-åringen min om hva voksne IKKE kan gjøre med barn, jeg må lære de at nei er nei, jeg må lære de om gode og vonde hemmeligheter takk til DETTE innlegget. Tusen takk for at du åpnet mine øyne..
    Når jeg hadde snakket med sønnen min etter å ha fortalt han om at voksne ikke får ta på hans tiss fordi den er hans. De kan heller aldri si at han skal ta på tissen dems. Det er ikke lov, å om voksne sier/gjør sånne ting er det sååå viktig at du forteller det til meg. Jeg sa også at dette mest sannsynlig ALDRI kom til å skje, men OM det skulle skjedd, OM han skulle kommet borti en sånn type voksen er det viktig at han forteller meg det, uansett om den voksne bruker trussler. (Vi snakket også om hva en trussel er) Han var veldig forståelsesfull til hva jeg hadde og si. Jeg fortalte at voksne folk som gjør sånn kommer heldigvis i fengsel, så vi ikke trenger å være redd for de mer. Han nikket, så så han spørrende på meg: »Om en voksen person sier jeg må ta på tissen til den, kommer jeg i fengsel da? Om jeg tar på den?» Da fikk jeg også fortalt at ET BARN kommer ikke i fengsel fordi det er aldri dems skyld at sånne ting skjer. Skulle en voksen si det er det bare løgn for at den er redd for at barnet skal fortelle en annen voksen om det. Vi snakket lenge, å det føltes så godt å være så åpen, å vite at nå vet barnet mitt hva som er greit og ikke greit i forhold til dette vanskelige temaet som egentlig ikke burde være et tema. For sånne ting burde aldri skjedd. Å jeg håper alle voksne med syke tanker søker hjelp før de skader noen uskyldige barn.

    1. Åh, så fantastisk å lese!!! Jeg har snakket med sønnen min flere ganger nå, for hver gang har han nye spørsmål. «Men hva hvis jeg synes det hadde vært gøy å leke en sånn lek da?» spurte han meg sist. Det ble jeg såååå glad for, for da kunne jeg si «Ja, det kan jo virke spennende med rare leker, men nå er det sånn at alle voksne vet veldig godt at det egentlig ikke er lov, så selv om det virker morsomt, så gjør den voksne noe galt. Uansett, så er det viktigste at du forteller meg om det. Du må gjerne leke med kroppen med barn som har lyst til det når det passer, du må gjerne spørre voksne du kjenner om ting du lurer på, for alt med kropp er noe vi kan snakke om, men det viktigste er at du ikke har noen hemmeligheter med andre voksne, som handler om noe med tiss eller kropp eller sånne ting.» Han svarte; «Jeg lover mamma, hvis jeg ser noen voksne som vil leke sånne leker med meg, eller som vil leke sånne leker med noen andre barn, så skal jeg hviske det til deg med en gang.» <3

      Vi har snakket om sex mange ganger, samtalene om overgrep er bare en liten del av det. Stort sett snakker vi om hvordan man kan lage en baby, hva det egentlig er som skjer i kroppen, hvor babyen kommer ut ("Er det et EGET babyhull!?!?!?!") og så har jeg også fortalt at dette er noe voksne gjør for å kose, og at det ikke alltid er for å lage barn. Hør på podcasten jeg har lagt ut i denne saken, da jeg snakket med sexologen om dette ble det klart for meg hvor viktig det egentlig er å fortelle barna om sex. Og hvor lite flaut det egentlig er, for barna synes jo bare det er gøy, akkurat som de synes det er gøy å lære om biler og bokstaver og dyr. Det er selvsagt opp til deg hvor mye og hvordan du vil snakke med barnet ditt, noen barn er mer nysgjerrige enn andre (min sønn er supernysgjerrig og spør om alt), så det må man bare tilpasse. Det viktigste er å vise dem at det å kunne snakke med mamma eller pappa om ting med kroppen, ikke er noe problem. Tusen takk for at du skrev dette, du gjorde meg skikkelig glad nå!! 🙂 Thea.

  20. Hei,

    Flott at du som når ut til flere tar opp dette! Det er sjokkerende at det FORTSATT er sånn. At så få tør å snakke med barna sine om kropp, integritet og seksualitet på en alderstilpasset måte. At vi synes det er pinlig overfor ansatte i barnehagen. At vi ikke, på barnas vegne, tør å rope høyere. Hva så om voksne blir støtt? Er ikke barns sikkerhet det viktigste? Det burde høre hjemme i et annet århundre at barn blir utsatt for slikt, spesielt i samfunnsskapte institusjoner hvor det er mulig med en viss kontroll.

    Anbefaler å se denne: http://www.tv4.se/nyhetsmorgon/klipp/elaine-eksv%C3%A4rd-ber%C3%A4ttar-i-ny-bok-om-%C3%B6vergreppen-nu-vill-hon-hj%C3%A4lpa-andra-3301412

    Retorikkekspert Elaine Eksvard ble utsatt for overgrep da hun var liten og er opptatt av hvordan vi kan lære barn retorikk som verktøy i kampen mot seksuelle overgrep.

    For de som vil fortelle barna sine om kropp og integritet, vær så snill å se denne: https://youtu.be/tlMnJ5oThHM

    Hun har også utformet et brev som man kan sende til barnehagen (må oversettes fra svensk) som finnes her: http://elaineeksvard.unitedinfluencers.se/2016/03/16/brev-ni-kan-skicka-till-forskolan/

    Til alle som sitter i samarbeidsutvalg og lignende i barnehager: Ta opp temaet!! Tenk hvilken påvirkning det kan ha hvis alle hadde gjort dette!

  21. Hva om foreldre er overgripere da? Hvem skal et lite barn snakke med da? Og hva om barnet er to? Hvordan skal foreldre snakke med en toåring om disse tingene? Overgrep er voksnes ansvar, ikke barnas! Alle som omgås barn og unge må om og om igjen konfronteres med hvor stor skade de påfører barn hvis de tråkker over disse grensene. Alle som jobber (ikke bare lønnet arbeid) med barn skulle være pålagt individuelle samtaler rundt dette temaet, samt strenge rutiner når det gjelder «alenetid» med barna, kvinner som menn. Hvordan vi oppfatter noen viser seg jo gang på gang å ikke stemme med virkeligheten. Å ta med barn for langt inn i de voksnes verden kan skape grunnlag for frykt og bekymring, vi må være varsomme i samtaler med barn og la dem bevare sin barnlige uskyld. Noen ganger er det best at voksne løse problemer over hodet på dem. Og i altfor mange tilfeller er ikke foreldrene de rette. Jeg skulle ønske det ikke var et slikt stort tabu for helsevesenet å snakke med foreldre om overgrep mot barn allerede på svangerskapsjontrollen. Alt mulig gjøres for å forebygge på andre områder som kanskje har en lavere sannsynlighet enn 15% for å ramme et barn.

    1. Hei Emma! Du kommer med veldig viktige innspill, synes jeg. Det å snakke med barn om sex, kropp og grenser er bare en av tingene man kan gjøre for å forebygge overgrep. Overgrep er bare de voksnes ansvar, det er jeg helt enig i. Men hvis vi, ved å snakke med ungene våre om disse tingene, kan gjøre spillerommet til overgripere mindre, så mener i alle fall jeg at det er lurt. Jeg tenker at barnehageansatte, og alle andre som jobber med unger, burde skoleres i disse samtalene, samt trenes i å fange opp signaler fra barn om at de muligens bærer på en vanskelig hemmelighet. Jo flere vi er som er bevisste dette, jo vanskeligere vil det vel være å holde det skjult for overgriperen? Jeg tror ikke det vil skape frykt og bekymring for barn å lære om hvordan kroppen funker, hvordan babyer blir til, og hvor de kommer fra. Tvert i mot, de blir tryggere på seg selv, og får svar på ting de lurer på. At man i den samme samtalen, eller i senere samtaler, forteller om grenser, om hva som er greit, hva som ikke er greit, og i den sammenheng forteller at voksne aldri har lov til å ta på barns tisser eller rumper, vil være informasjon som gjør at barna for det første; vet at de kan snakke om sånne ting med deg, og for det andre; kan fortelle/gjenkjenne den historien hvis det senere oppleves. Tenker jeg da. Jeg synes absolutt foreldre skal snakke med barna sine, men også at helsepersonell, pedagoger, barnehageansatte, lærere og alle andre som jobber med barn, skal gjøre det samme. 🙂 Thea.

  22. Jeg gremmes over det som har skjedd og som skjer rundt om, men det skal sies at det ikke kun er MENN som utfører slike handlinger….

  23. Vi er så typisk Norsk i slike situasjoner. Vi tenker «nei dette skjer ikke meg så jeg slipper snakke med femåringen min om slike ting. Heldigvis, for TENK hvor kleint å snakke om tissen da.» Så takk for at du fikk dette inn i hodet på mange foreldre. Det er viktig!!

  24. Et veldig godt innlegg. Dette er viktig å snakke med barna om. Et problem er jo at de fleste av de 15% opplever overgrep fra en som står barnet nær. Når det er far eller mor som utfører overgrep er det vanskelig for barna å vite hvem en skal snakke med. Derfor er det viktig at dette blir tema både i bagnehage og skole. Lære barna hva som er riktig og galt i forhold til egen og andres kropp. Seksuelle overgrep og overgripere er som troll. De sprekker i sola. Vi må tørre å snakke om seksuelle overgrep.

    1. JA!!!! Jeg applauderer deg høyt her i stua, Gry!!! Vi må få dette inn i barnehagene, skolene, alle som jobber med barn må kunne nok om dette til å kunne fange opp signaler, lære ungene våre om det og gjøre dem tryggere.

        1. Jeg tenker at vi må få det opp på et politisk plan? Skal sjekke litt rundt. Hvis det er nok engasjement i saken, for eksempel hvis vi lager en side på facebook, og samler masse folk på den, så kan vi få til en offentlig debatt. Kom gjerne med ideer!! Jeg lover å holde alle oppdatert på hva jeg finner ut her, dette er så viktig at jeg virkelig føler at vi må kunne få til noe. 🙂 God søndag, Gry! Thea.

  25. Jeg har selv Vært utsatt for overgrep. Dette av min egen bestefar. Jeg velger å Være åpen om dette den dagen I dag. Den gangen klarte jeg ikke det. Det førte til at det ikke ble anmeldt før det hadde gått noen år etter sist overgrep. Dette igjen førte til henlagt sak. For å svare på spørsmålet du stiller om hvorfor vi ikke sier noe og hva overgriperen må ha sagt for å få oss til å tie, så er det veldig vanskelig å forklare, men hvis jeg skal snakke for meg selv så følte jeg meg annerledes, jeg følte klisjén som alle snakker om, at det var noe feil med meg. Jeg var flau, jeg syns det var ekkelt og ville helst bare rømme fra det og det siste jeg ville var å prate om det. Det kommer nok sikkert litt ann på hvilken alder du er I også, men jeg som jente fra 9-10 års alder, så var det hvertfall slik. Kan jo selvfølgelig ikke snakke for alle, men tror jeg snakker for mange nå.

  26. Ja, fy faen.
    Så utrolig bra det er at du skriver om dette. #tapraten er ufattelig viktig.
    J
    eg driver å skriver et innlegg om dette viktige temaet. Og jeg lurer på om du syns det er greit at jeg refererer til deg (igjen), linker til siden din, og bruker dette sitatet i innlegget:

    «Jeg kan snakke med barnet mitt. Snakke med ham om tisser, hans egen og andres, om rumper, at kroppen hans er hans og at andres kropper tilhører dem, om hva voksne får lov til, hva de ikke får lov til. Jeg kan fortelle ungen min at noen voksne kanskje en gang vil ha ham med på en lek, en lek de sier at er hemmelig. Hvor de blir bedt om å gjøre ting med en voksens kropp, hvor en voksen vil gjøre ting med deres kropper. Og så kan jeg fortelle barnet mitt at det ikke er greit, men viktigst av alt; At han alltid skal snakke med mamma. At han skal komme til meg, uansett hva han har vært med på, uansett hva andre voksne har sagt. Jeg kan se ham inn i de store øynene og vise ham at jeg, – jeg tåler å snakke om hva som helst, når som helst.»

    Thea, du er fantastisk! Hver episode i podcasten din inspirerer, informerer, gir meg svar og råd. Tusen takk, for den du er!

    1. Takk sjæl!!! For en utrolig fin melding å få <3 Selvfølgelig kan du låne, bare ta!!! Og god helg Katrine!!!

Legg inn en kommentar