Styggen på ryggen blir nydelig TV

 

Nyedlige folk, nydelig TV!! Sjekk ut "Jeg mot meg" på nrk.no
Nydelige folk, nydelig TV!! Sjekk ut «Jeg mot meg» på nrk.no (foto lånt fra nrk.no)

Under overflaten, hvis du kunne skrellet oss mennesker som løk, lag for lag, så tenker jeg at vi er vi helt klin like i kjernen. Uansett bakgrunn, alder, kropp, stil, verbale evner, språk, uansett hva vi liker å spise, hvordan vi oppfører oss på fest, om vi er gode eller dårlige til å spille dataspill, om vi har ligget med mange eller få, hatt snille eller slemme kjærester, fin eller dårlig oppvekst. Vi kan selvfølgelig dresse oss opp i tusen ulike kostymer, stiler og sveiser, men det er bare dirgesjoner. Vi er alle sammen av samme alen, vi har den samme kjernen til felles. Det koker til syvende og sist ned til dette; vi vil føle oss trygge, vi vil være oss selv og vi vil føle oss bra nok. Skreller du langt nok inn, så ender vi på det, -alle sammen.

Jeg har nettopp sett ferdig alle episodene i «Jeg mot meg», en dokumentarserie hvor vi får følge en gruppe unge folk som sliter. De har ulike problemer, de har opplevd ulike ting, de takler livet på ulike måter. De filmer seg selv og sine liv, og møtes hele gruppa i samtaleterapi en gang i uka. DETTE er sånn TV verden trenger!! Fy fader så fint!!! Så viktig!! Så frustrerende, så hjerteskjærende, så lett å kjenne seg igjen i!

Alle har vi jo de dagene, de periodene, de situasjonene hvor vi føler oss redde. Redde eller lost eller stusslige, små, triste, ikke bra nok. Usikre, forbanna på oss selv, selvdestruktive. Det er jo en del av livet, rett og slett. Livet SKAL inneholde de følelsene, det skal være vanskelig til tider, det er bare sånn det er.

Den blandinga av dritt og hygge, fortvilelse og kjærlighet og alt hverdagslivet midt i mellom som liksom er oppskriften. Likevel, selv om alle mennesker er usikre og triste og har det vanskelig noen ganger, selv om det gjelder både direktører, hurragutter, gamle damer, millionærer eller fattiglus, så snakker vi veldig sjeldent om det. Det passer så dårlig når vi alle til enhver tid føler vi må ha en kjapp replikk på lager og en  fresh plan for fremtiden. Derfor blir det så fryktelig mye vanskeligere å ha det kjipt, når man har det kjipt.

Mange av de du får se i den serien har det skikkelig tøft. De er forbi det punktet hvor det «bare er å ta seg sammen» (som om det rådet noen gang har hjulpet noen), og trenger profesjonell hjelp og støtte for å finne tilbake til en tråd, som de igjen kan nøste seg sakte tilbake til livet med. De trenger hjelp og terapi for å komme på rett spor, fokusere på det de er, det de vil og det de er glad i. De er rørende, ekte, rare, søte, kloke, smarte og veldig tøffe som kler seg så nakne for oss som ser på.

Hvis du har lyst på en pause fra den sminkede, fjollete, tidvis deilige, men også fordummende virkelighetsflukten du vanligvis får på TV, se «Jeg mot meg». Den får min uforbeholdne anbefaling, Så kan dere ha kjappe replikker og  freshe planer for fremtiden etterpå.

Apropos virkelighetsflukt, jeg stikker til Marbella i morgen. Der har jeg planlagt å bruke minimalt med tid på indre demoner, men heller drikke sangria i sola og skravle med fine kollegaer. Livet ass, det skal liksom inneholde litt av hvert.

God natt, folkens! 🙂

Legg inn en kommentar