4 Comments

En femårings kur mot stress

 

Is mot stress, - en skikkelig god idé!
Is mot stress, – en skikkelig god idé!

«Mamma, hva betyr egentlig «stress» for noe?» Vi er på vei inn i bilen, på vei hjem fra barnehagen. Jeg bærer to sekker, en pose med klær, min egen veske og prøver å åpne bildøra med en lillefinger. «Eh, det er liksom når man har dårlig tid, når livet er masete». Vi stabler alt vi har inn i en skitten bil, hvor skiene mine fortsatt ligger slengt, blandt diverse søppel fra påskeferien, noen aviser og gamle blader og sikkert 12 tomflasker (det er viktig å kildesortere, men bilen lukter som en gammel fest).

Vi har hatt helg med masse program, jeg skal rekke å jobbe og blogge og lage podcast, i tillegg til at vi jaggu skal kose oss litt, Tidemann og jeg også. I går var det familiemiddag med ti mennesker og crispy duck (oppskrift her) hjemme hos oss. Vi bakte brownies, Tidemann smakte på deigen og vasket opp. Han er en liten og seriøs kjøkkenhjelper når han vil. Det var råhyggelig, men så ble det plutselig mandag, og armer og bein og matpakker og klær er overalt, og nå må vi rekke å kjøpe sunn middag.

«Hvorfor har man så mye stress da? Hva kan man gjøre med det liksom?» spør han mens jeg rygger ut av parkeringsplassen. Jeg skammer meg alltid litt når jeg kjører bil til barnehagen, føler at Miljøpartiet De Grønne en dag kommer til å gå i demonstrasjonstog mot meg, for vi bor latterlig nærme. Nesten så jeg unnskylder meg til alle de andre foreldrene der jeg kommer kjørende, «Vi skal ut og handle skjønner dere, derfor jeg kjører, hei-hei dere, ha det!». Tomflaskene ringler i bagasjerommet.

«Jeg vet ikke, man kan jo prøve å ta det litt rolig da, kose seg med det man har, puste med magen og kanskje ikke planlegge alt for mye på en gang?» svarer jeg. Faen, rødt lys. Jeg er sulten. «Kan vi kjøpe bursdagsgave i dag?» spør Tidemann. Han skal i bursdag til en i barnehagen på lørdag og har planlagt lenge hva han vil gi. Jeg har sjukt lite lyst til å dra på et kjøpesenter i mandagsrushet. «Please, jeg vil at vi to skal gå sammen og kjøpe, det er så koselig!». Det stikker litt i hjertet, for det er pappaen hans som har handlet bursdagsgaver de siste tre gangene.

Vi drar på Storo. Sultne, med lavt blodsukker, inn forbi folk som vil ha meg til å vaske bilen, folk som mener jeg bør begynne å trene på SATS og generelt middagssure mennesker. Vi kjøper gave. Skitten barnhageunge, med gjørme i fjeset, og mamma med høy puls og grått tryne. Skitten hånd i min. «Vi skal ikke bare bestemme oss for å være helt rolige nå da, Mamma? Vi trenger ikke kjøpe middag, vi har jo mat hjemme. Kanskje vi bare skal leie en film og kose i sofaen? Så får vi mindre stress?».

Akkurat idet han ga meg løsningen på alle foreldres hverdagsproblemer, så gikk vi forbi en isbutikk. «Jo, det gjør vi, det var en veldig god idé» svarte jeg. Så kjøpte vi is. Stor is med godteri på. Så satte vi oss bare ned blandt folk og styr og spiste den isen i fred og ro, det føltes nesten ulovlig. Blodsukkeret steg, pulsen sank, det var gøyalt godteri på toppen som smalt i munnen. Nå er vi hjemme, har laget eggerøre til middag og ser på tegnefilm. Han har fortsatt gjørme i fjeset. Samma det vel.

🙂 God mandag alle sammen!

 

4 Comments

    1. Åh, så hyggelig! Nå fikk jeg klump i halsen også, det er så fint med sånne tilbakemeldinger! TAKK, og ha en skikkelig fin tirsdag! 🙂

Legg inn en kommentar