4 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære alle Tinder-menn

 

image

Først og fremst; tusen takk for at dere byr dere frem på telefonen min. Dere er rause, synes jeg, som legger dere ut i mannebuffeten og stiller dere til disposisjon. Det skal jo litt til, å tørre å opprette den profilen, man må muligens kaste cred og tøffhet litt over skulderen, for å smile inn i mobilkameraet sitt og registrere seg som singel så hele verden får se det. Tipp topp, synes jeg, for da kan dere underholde meg, og alle andre single damer, med fjesene deres der vi ligger og sveiper. Dette brevet er altså ikke ment som kritikk, det er bare et par ting dere muligens vil score mer på, hvis dere har lyst til det.

Jeg har snakket litt rundt, vi kvinner er ganske gode på det, og jeg har inntrykk av at det er noen generelle tips som kanskje vil sikre dere flere høyre-sveip enn det dere får i dag.

1: Styr unna raske briller. Hvis du lurer på hva «raske briller» er, så har du det sannsynligvis, og jeg lover deg at det ikke taler til din fordel, hverken i verden eller på Tinder. Raske briller kan til nød vises frem når du er på toppen av et fjell, og helt tydelig er kjemperask, men i alle andre tilfeller sveipes du venstre, ved bare ett eneste raske briller-bilde. Dessuten, fjelltopp bringer meg galant til neste punkt;

2: Fjell er fint, det er nydelig det, men hvis alle bildene dine er av at du er på et fjell, så kobler jeg deg kun til tur-mas, skiprepping og ordet «pudderalarm». Misforstå meg rett, det er friskt med en som kan gå fiskebein og smøre ski, gratulerer med det, men hvorfor er du på Tinder hvis du uansett står på ski hele tiden? Du bør heller prøve å finne din utkårede i Turistforeningen eller på afterski.

3: Hud er appellerende, jeg tror faktisk det er mitt favoritt-organ, muskler er også tipp topp, uten dem kan man jo ikke bevege seg. Når det er sagt så er fleksing av disse rimelig påtatt, eller? Spesielt hvis du har fått vennen din til å ta bilder av deg på treningssenteret, midt i en hang-up, eller holder en liten kattunge mens du flekser biceps og stirrer ømt inn i kameraet. Du lurer ikke meg, det der er ikke din katt, og den veier ikke mye liksom. Nice try though.

4: Når du får en match, det er jo kjempestas, så er det fint om du sier hei. Jeg sier gjerne hei jeg også. Vi har jo likt hverandre på en elektronisk app på hver vår telefon, det er jo stas i 2016. Det betyr likevel ikke at det første vi skal gjøre er å dele seksuelle fantasier. Mulig jeg har misforstått opplegget, men jeg sitter liksom ikke klar for å hoppe inn i en tastete sex-opplevelse med deg, sånn på stående fot. Ganske ofte er jeg på bussen, sammen med ungen min, eller i møte på jobben. Hvorfor er ikke du på jobb egentlig? Jeg vet ikke en gang hvor du bor, hvorfor skal du fortelle meg at du har ereksjon? Gratulerer altså, deilig for deg, men jeg står akkurat i køen på Narvesen, og føler ikke helt at det angår meg.

5: Ikke bli så sur. Surning er det dårligste kortet du kan spille, når det gjelder denne leken. Furting har aldri tiltrukken noen, så vidt jeg vet, vi kjenner hverandre ikke engang, så jeg vil gjerne ha meg frabedt at du henger med leppa og peker på meg. Sveip videre da, eller ta på deg de raske brillene dine og gå deg en fjelltur? Du synes jo det er så deilig på fjellet?

6: Aldri send meg bilder av penisen din på snap. Jeg vet ikke hvorfor du tror det er ditt ess i ermet, jeg kjenner ingen damer som liker det. Klart, hvis vi spør, så må du gjerne bjuda på, det er noe annet. Men når jeg åpner en snap på bussen, og helt uten forvarsel får en fremmed pikk i fleisen, så gjør det meg rett og slett alt annet enn amorøs. Jeg vet ikke hvem som har lært dere at det er et lurt triks, han han drevet med 100% vranglære, sannsynligvis for å lure dere, så han kan få alle damene selv.

Jeg mener virkelig ikke å være krass her, hvem er vel jeg til å sette deg på plass med dine raske briller og din søte kattunge? Jeg vil bare hjelpe, jeg vil at flest mulig skal forelske seg i noen, og at det skal bli mest mulig ligging. Det er helt sikkert like mye ræl på deres side av sveipebuffeten, og jeg vil GJERNE ha tilbakemeldinger på hvordan vi kvinner ser ut, fra deres perspektiv. Det aner meg at vi ikke har helt rent mel i posen, vi heller. Nå er det lørdag, og hvis jeg får komme med en siste oppfordring, så blir det denne;

Gå ut i verden, smil til oss på barer, gater og på fester, snakk med oss, vær grei, høflig, morsom og interessert! Jeg lover at flere enn dere tror kommer til å falle pladask, og det kan bli både ligging, hud og kjærlighet, helt uten bruk av datapakke på telefonen.

Leve kjærligheten og god lørdag!

2 Comments

Tequila, rushtrafikk og stiv kuling

Deilig med frisk luft altså, ingenting som en kosetur med båt innimellom!
Det er så digg å være en sånn person som alltid ser dritbra ut på bilder.

Det virket som en glimrende idé å behandle gårsdagens Tinder-angst, med en tur ut. Gode venninner ble til vin og middag, tequilashots, cava og karaoke. Jepp. Jeg synes visst selv jeg er veldig god til å rappe (!) til diverse låter av Salt’n Pepa, riktignok er dette noe kun få har sett, det er vanligvis forbeholdt mine nærmeste (heldiggriser). I går endte vi opp på Syng, et gøyalt sted på Grünerløkka, med private karaoke-rom. Herregud dere, jeg visste egentlig ikke at jeg elsket karaoke, det måtte jeg bli 33 år for å finne ut. Jeg elsker karaoke. Der er det, svart på hvitt.

La meg bare oppsummere gårsdagen med at jeg rappet Salt’n Pepa for et ganske stort publikum, mennesker jeg ikke kjenner (hei til dere og takk for i går, si), det gikk skikkelig bra, i alle fall synes jeg det i natt. Har egentlig bestemt meg for å ikke dvele mer ved akkurat det, tror det er lurest.

Våknet så frisk og rask man bare gjør etter en natt med karaoke og tequila, måtte pakke bag til hyttetur for Tidemann og meg, før jeg skulle rekke å henge opp en vask, kjøre bilen til butikken, parkere der, og ta bussen til jobb. Aner ikke hva jeg pakket, egentlig. Husket nesten ikke hvor jeg parkerte bilen heller, men heltinne om natten krever heltinne om dagen, og jeg kom meg på jobb. Fikk en liten nedtur rundt lunsj, da jeg gikk gjennom videoer jeg visstnok tok i går. Man bør aldri se på bilder fra natten før, egentlig bør man ikke ta bilder i det hele tatt. Reddet situasjonen med å drikke solo super og lese nettaviser.

Fikk hentet i barnehagen, besøkt Foffa, rakk akkurat den tyngste delen av rushtrafikken mot sørlandet, og kom frem til båten nøyaktig da den stive kulingen slo seg sammen med sprutregnet. Ingenting er som en frisk båttur etter en lang dag, si! Gjennomvåte, med tunge bager (pakket visst for en hel bataljon) kom vi inn til peis og helstekt kylling. Du vet når fyllesyken slipper taket, kroppen får på seg tørre klær, det er peis og familie og tøfler og alt bare er deilig? Noen ganger må dagen være litt bratt, for at kvelden skal bli så digg.

Her er vi nå, på en øy, i en fjord, ved en skog. Her er det bare regn, insekter og svaner som bråker. Og Tidemann da, han lager jo greit med lyd. Jeg skal sove godt i natt kjenner jeg. Og så blir det en stund til jeg går for tequila igjen.

Håper dere koser dere glugg der dere er, enten det er fjas, sofa eller klining som står på menyen!

God fredag 🙂

Marshmellows i peisen, -den foretrukne desserten for fyrer på fem.
Marshmellows i peisen, -den foretrukne desserten for fyrer på fem.
4 Comments

Fort gjort å gå på en Tinder-smell

 

image-e1461851160168

 

Ja, jeg er på Tinder. Jeg har hatt både Tinder-appen og Happn-appen en god stund, og jeg sveiper og liker og holder på. Egentlig er det mer fordi jeg har slettet candy crush, og dermed kjeder meg litt innimellom, det er liksom noe å holde på med. Jeg tror ikke mannen i mitt liv kommer til å dukke opp på telefonen min, sånn ut av det blå, men man vet jo aldri. Og jeg har lovet meg selv og ikke laste ned candy crush igjen (kom til brett 457, alarm!). Samtidig så er det gøy å bare sveipe litt, se at det der ute finnes en mannebuffet der ute, for det er det. Fy fader så mange single (og «single») folk!!

I går, etter et par glass «sangria» (farlig god og farlig sterk den onsdagsdrinken), mens vi satt i dype og viktige samtaler, søstrene mine og jeg, så sveipet jeg litt. Vet ikke hva som skjedde, for vanligvis er det ikke mye action, men plutselig bare plinget det i vei, og vips var jeg i samtale med flere fyrer på en gang. Vanligvis er jeg egentlig litt sur og mutt, spesielt når de ikke kan stave, men jeg var så fnisete og fornøyd i går, at jeg skravla i vei, både på telefonen med henholdsvis Marius, Cliff og Alex, og i sofaen med søstrene.

Da jeg våknet i dag, med skallebank og dårlig tid, mens jeg løp ut av døren med hull i strømpebuksen og spurvesveis, så fikk jeg en melding:

«Good morning! I’m looking forward to work out with you!»

Jøss. Hvem er det? Jeg beina videre, måtte rekke å kjøpe en kaffe på vei til jobb. Midt i kaffekøen så husker jeg det hele. Stemmer det, jeg avtalte jo med en fremmed amerikansk mann at han skulle trene meg i MMA, verdens hardeste kampsport, denne helgen!! Jeg var så fjollete i går da jeg la meg, at jeg rett og slett tenkte at det var en kjempeidé! Mitt tipsy hode bare «Ja, SELVFØLGELIG skal jeg møte en mann jeg ikke kjenner som heter Cliff og la ham sloss med meg, mens vi samtidig flørter! Det er dritlurt! Jeg avtaler med ham med en gang!».

Jeezes. Før i tiden, hvis man holdt seg hjemme i sin egen stue og drakk vin, da fikk ikke det noen særlige konsekvenser. Nå for tiden, så er jo all verdens menn inne i mobilen din til enhver tid, da er det fort gjort å gå på en smell. Takk altså Cliff, takk for initiativet liksom, du er sikkert en tipp topp fyr og alle musklene du flekser på de bildene er sikkert kjempesterke, men jeg er en voksen dame med et barn, jeg liker egentlig ikke fleksing og vi skal på hyttetur i helgen, så det passer ikke likevel. Thank you, but no, liksom.

Farlig altså, å ha mannebuffeten rett i hånda liksom. Vurderer å laste ned candy crush igjen.

God torsdag da dere!

🙂

Har du hatt en litt trå dag?

 

Når ting ikke går som planlagt, så er det et faktisk et alternativ å bare sette seg ned og ta noe alko.
Når livet ikke blir helt sånn som man har planlagt, så er det et faktisk et alternativ å bare sette seg ned og ta noe alko.

Hva gjør du når onsdagen har vært litt hardere enn forventet? Du vet når du har sett for deg en perfekt dag, en flittig, effektiv og ryddig dag, og den istedenfor blir klønete, snublende og slitsom? Du vet når barnet ditt helst vil at du skal bli igjen i barnehagen, så du venter og trøster og kommer for sent på jobb, når du ikke får gjort mer enn halvparten av det som sto på planen, når du glemmer handleliste, og de ikke har det du trenger på butikken likevel, så du ender med å kjøpe veldig mye dyr ost og pesto, men glemmer dopapir og såpe. Så kommer du hjem da, til et skittent hus uten dopapir, og må tørke deg med kleenex, og skjønner at den klesvasken, den kommer du i alle fall ikke til å henge opp. Hva gjør du da?

Da mine venner, da kan jeg anbefale å bare lage seg en liten onsdagsdrink. Spesielt hvis du får overtalt søsteren din til å stikke innom, da er det en veldig god idé. Akkurat i dag ble det en litt artig variant, nemlig prosecco og cointrau med blodappelsinsmak. Som en aperol-spritz med mer krutt i, på en måte. Her sitter vi, med hvert vårt enorme glass onsdagsdrink, beina på bordet, Knut luskende rundt, og snakker om at det er viktig å ta ting litt som det kommer. Livet kræsjer litt noen ganger, uansett hvor godt man har planlagt det. Noen vil vel si at det er selve poenget, men det er litt irriterende å tenke på.

Det er ingen tvil om at både klesvask og engasjement, sammfunnsspørsmål, arbeidsmoral, nestekjærlighet og matlaging er viktige ting, men det er faktisk også litt viktig å bare ta seg en pause og en onsdagsdrink også. Verden går jo ikke fra oss, liksom.

Jeg skåler for dere alle sammen, spesielt til deg som har hatt en litt bratt dag eller uke, det er helt greit å bare ta seg en pause. Og skravle med folk du er skikkelig glad i, bare fordi det er hyggelig.

God onsdag!

Knut går for vann, vi går for drink.
Knut går for vann, vi går for drink.
2 Comments

Vi skulle ikke bare forandret verden litt da dere?

13100937_1688791751380052_7202215496761526025_n

Takket være dere, og den massive responsen dere har gitt meg på innlegget om viktigheten av å snakke med barn om sex, så lurer jeg rett og slett litt på om det er tid for å bruke denne bloggen til noe skikkelig viktig. Det er vel og bra med hverdagsliv, fylleangst, fest, fjas og sangria, men når man plutselig får muligheten til å påvirke verden med noe som faktisk kan endre liv, da gjør man det bare, ikke sant?

Vi vet at barn har godt av å lære om sex fra tidlig alder, vi vet det gjør dem tryggere, både i forhold til sin egen kropp og seksualitet, men også tryggere i den forstand at de vet hva som er lov og ikke lov, og dermed er det større sjanse for sier fra hvis de blir utsatt for noe de aldri bør bli utsatt for.

Jeg tror oppriktig talt folk ikke vet hvor viktig dette er, for sånn som vi beskytter ungene våre mot både trafikk, fremmede, hodelus eller hva det nå skal være, så er det vel ingen som vil overse sjansen de har til å kunne beskytte dem mot overgrep? Jeg tror bare ikke folk vet at den praten er så viktig, rett og slett.

Dere har vist meg flere ganger hvor mye kraft dere har, for denne lille bloggen (og dere fine folk som følger den) kan, helt uten hjelp fra store mediehus, aviser og andre, få frem et budskap så lett som en plett. Skulle vi ikke bare laget en skikkelig offentlig debatt? Jeg tenker at ikke bare foreldre, men alle som jobber med barn, i barnehager, i skoler, i idrettslag og andre steder, bør lære om dette her! De må kunne snakke med barn om kropp og grenser, de må kunne fange opp signaler, og vite hva de skal gjøre.

Hva er grunnen til at seksualitet, kropp og grenser IKKE er tema i samlingsstunder landet over? Tenk så mye vanskeligere det ville blitt å begå overgrep, hvis alle barnehager snakket med ungene våre, om at voksne aldri får ha mørke hemmeligheter med dem!!

Det har strømmet inn sterke historier til meg den siste uka, fra voksne som takker meg for at jeg tar opp dette, som skulle ønske de hadde visst hva de skulle se etter med sine egne barn, fra folk som skulle ønske noen hadde sett dem da de var barn. Jeg har grått og tenkt og vært forbanna og skikkelig opprørt. Jeg er ikke en fagperson på dette, så jeg har ringt rundt, og for hver telefon jeg tar, så blir det bekreftet; å snakke med barn fra de er helt små, er essensielt i forhold til å kunne forebygge overgrep, og fange opp at det skjer. Det er ikke sånn at å snakke med unger om sex er en garanti mot at det utenkelige skjer, men det er et skritt i riktig retning. Vi må bare gjøre dette!

Så, hvordan gjør vi det? Jeg har laget en facebookgruppe, der kan dere invitere folk dere kjenner, dele innlegg dere finner og erfaringer dere har. Hvem av dere kjenner noen pedagoger? Hvem av dere kjenner en politiker? Eller en minister? Hvis vi blir mange nok på den siden, så vil det bli lagt merke til. I første omgang kan vi nå foreldre, i andre omgang kan vi nå politikere, og dermed sørge for at dette settes på dagsorden. Jeg skal gjøre det jeg kan på min side, men jeg trenger hjelp, alene er det ingen som hører på meg, men når dere er med, så når budskapet plutselig tusenvis av mennesker. Da når vi også tusenvis av barn, – barn som trenger at vi bryr oss om dette.

Skal vi prøve å forandre verden litt eller? Er dere med?

🙂 Thea.

 

Hvordan holder man det egentlig hot når man har fått barn?

 

168803_10150366260265594_7645344_n

Det er fort gjort å drømme seg litt bort når man er forelsket, man ser for seg fremtiden, og familielivet, idylliske morgenstunder og romantikk hver dag. Man flytter sammen, noen gifter seg kanskje, man føler litt at livet er sånn som man ser på film, det er dere to for alltid, dere skal tåle alt, oppleve alt og være det paret som virkelig får det til. Og så er det gjerne sjukt mye ligging, sånn i starten. Og det er jo digg.

Etterhvert blir dere gravide (i alle fall en av dere), og drømmene begynner virkelig å ta form, nå er dere endelig snart en familie!!! Men hvordan blir det med de romantiske kveldene, de fredelige morgenene og den idyllen når babyen kommer ut? Hvordan påvirker manglende nattesøvn, bleier, gulp, amming og babyskrik kjæresteforholdet? Skikkelig mange forhold ryker i løpet av det første året etter at man har fått barn. Hva kan man gjøre for å holde sammen? Hvordan kan man forberede seg, og hva skal man gjøre når ting blir litt vanskelig? Hvor mye sex er det vanlig å ha, når man er nybakte foreldre? Og hvor viktig er det egentlig å holde sexlivet igang?

Denne ukas episode av Foreldrerådet handler om alt dette og mer til. Familieterapeut, barnevernspedagog og sexolog Thomas Winther svarer på alle spørsmålene dere har sendt inn, og gir gode råd for å holde parforholdet i gang når to blit tre (eller fler). I tillegg får du høre Grethe fortelle om den dagen i mammatilværelsen hun fortsatt skammer seg over, selv om det er mange år siden.

 

Husk å like Foreldrådet-siden på facebook, send gjerne inn forslag til temaer eller spørsmål, så skal jeg finne noen som kan svare på det du lurer på! Og takk for stjerner på iTunes, keep them coming!!

God mandag, godtfolk!

🙂 Thea.

Søndagsfølelsen og kunsten å gi faen

 

IMG_3929

 

Skjønner dere hva jeg mener når jeg sier «søndagsfølelsen»? Det er ikke den gylne, hellige følelsen av fri, sol i hjertet og nystekte rundstykker, – det er den motsatte. For min del er søndagen ofte den dagen hvor det sniker seg fram regninger jeg ikke har betalt, skittentøy jeg ikke har sett, det er gjerne  den dagen hjernen min minner meg på alt jeg ikke har fått gjort i det siste, og samtidig legger stresset pent frem foran meg, før en ny uke.

Det er da det er lurt å kunne gi litt faen. Her er en liste over hva jeg sier til meg selv når jeg trenger å gi mer faen (eller bare ta meg sammen, fordi jeg er i et sutrete søndagshumør):

  • Rot er bare rot, det definerer deg ikke som menneske. Skjerp deg.
  • Hår er bare hår, du synes muligens du minner om Donald Trump rent sveis-messig i dag, men det legger nok ingen andre merke til. Sett i en strikk og kom deg ut.
  • Å krangle litt med barnet sitt fordi det er irriterende er helt vanlig. Ikke begynn å google «tegn på at man er en dårlig mamma» med en gang. Si unnskyld og kom dere ut i dagen.
  • Katter mener ingenting med det når de sender deg stygge blikk. De har bare sånne øyne, det ligger ikke noe mer i det.
  • Kroppen din fortjener ikke å bli pirket i med kritisk blikk i dag. Den er ganske grei som bærer deg rundt hele tiden, og stort sett virker som den skal. Kle på deg og la den være i fred, eller aller helst; ta den med ut på noe gøy.
  • Følelsen av at du ikke har hverken klær eller mat er bare en følelse. Du kunne sikkert kledd opp en bydel, og laget mat til minst like mange, med det som er i huset. IKKE benytt denne følelsen til å shoppe klær på nett og bestille take-away, kle på deg, ta deg et knekkebrød og gå ut i dagen.

Etter å ha minnet meg selv om disse tingene har jeg kledd på meg, satt håret i en strikk, kjørt ryddekonkurranse med Tidemann (han vant), sagt unnskyld til ham for at jeg ble så irritert, gitt Knut mat så han ikke har noe å sende stygge blikk for, satt på en vask, og endelig betalt årsavgiften på bilen. Det er da en start? Nå skal vi dra et sted å klappe dyr, jeg skal prøve å overtale Tidemann til å ri på hest, og så får resten av søndagen bli som den blir. Jeg har planer om en lang kveld i sofaen, med film på getboksen og muligens et lite glass rødvin. Det er jo helg helt til i morgen tidlig?

God søndag, alle sammen!!!

PS: Den nye episoden av Foreldrerådet kommer først i morgen, vi har flyttet publiseringen til mandager. Tusen takk forresten, for at dere har hørt på!! Gi gjerne tilbakemeldninger, på iTunes kan man gi stjerner og si hva man synes (og så kan dere jo alltid skrive til meg her).

🙂 Thea.

Lørdagsbrevet; Kjære alle litt flaue (eller bare skeptiske) foreldre

 

IMG_2934

 

Det har rent inn med meldinger her fra fine folk som applauderer det å snakke med barn om sex fra de er små. Det har også kommet en del spørmål, og noe kritikk. Derfor skriver jeg dette lille brevet, til alle dere som himler med øynene, fnyser eller rett og slett ikke vet helt hvordan dere skal gå frem, for å fortelle barna deres om sex.

Jeg er bare en helt vanlig mamma, og jeg har en veldig nysgjerrig sønn, så for min del har jeg måttet besvare de rareste spørsmål helt siden han begynte å prate. Spørsmål om insekter, om døden, om hvordan fugler klarer å gro nebb, om hvorfor bæsj lukter vondt og hvordan det kan ha seg at vi trenger å sove. Jeg prøver jo alltid å svare, noen ganger (ganske ofte) må jeg google ting, andre ganger må jeg bare svare at jeg ikke vet. Han er vant til at mamma svarer på ting, også når det gjelder tiss, rumpe og etterhvert hvordan i all verden det går an å lage baby.

Jeg skammet meg i starten, litt i smug, for jeg svarte ham, men følte kanskje at han fikk litt for mye informasjon. Han ga seg nemlig ikke, for hvert svar jeg ga kom det et nytt spørsmål. «Men hvordan blander man det egget og det frøet?», «Kan jeg få se det hullet babyen kom ut av?», «Snurrer guttetissen rundt som en propell inni jentetissen for at det skal blandes ordentlig?». Kremt.

Jeg ringte pappaen hans (som på ingen måte er vokst opp med like åpne foreldre som meg), jeg ringte min egen mamma for å be om råd, og så fikk jeg endelig muligheten til å lage Foreldrerådet, en podcast hvor jeg inviterer spesialister på ulike områder, som kan svare meg (og lytterne) på alt vi lurer på om barn. Det var da jeg fikk a-ha-opplevelsen, for selv om jeg trodde fra før at det var lurt å snakke med barn om det meste, så visste jeg ikke at det hadde påviste fordeler. Faktisk BARE fordeler, og ingen ulemper!

Barn som snakker med foreldrene sine (eller andre trygge voksenpersoner) om sex, debuterer senere og tryggere seksuelt, de blir tryggere i sin egen kropp, på sin egen seksualitet, og de lærer å respektere andres kropper. I tillegg virker det forebyggende når det gjelder seksuelle overgrep. Jeg var helt overveldet etter at vi hadde laget den episoden, HVORFOR VET IKKE ALLE DETTE??? Hvorfor visste ikke jeg det en gang?

Når det gjelder hvordan man skal gå frem for å ta den praten, så er det mange muligheter. Det anbefales ikke å lage rare sammenligninger. «Blomster og bier» er vanskelig å forstå, det fucker litt opp hele historien. Hold det enkelt, kjøp gjerne en bok, – og fortell sannheten. Kanskje skal du ikke fortelle alt på en gang, begynn i det små. Fortell dem gjerne at dette er noe mange synes er flaut å snakke om, for barn vet hva det vil si å være flau, og da skjønner de hva det er som skjer, hvis de tar det opp med andre, som synes det er kleint.

Små barn har ikke begreper om skam, før vi (og verden) lærer dem det. Hvis de tar seg mye på tissen i familieselskap for eksempel, fortell dem at det er greit å ta seg på tissen, bare ikke i familieselskap. Akkurat som at det er lov til å spise i sofaen hjemme, men kanskje ikke når de er på besøk hos andre. De skjønner regler og grenser hvis vi lærer dem det, men de skjønner IKKE hvorfor mamma og pappa avviser eller blir sure og rare, når de spør hvorfor deres tiss går utover, mens kusinens går innover.

Kjære skeptikere, dette vil ikke gjøre barna deres mer sexfiksert, tvert i mot. Ungene våre skal ut i (de lever allerede i) en verden hvor sex er over alt, hvor de kommer til å snuble over porno ett eller annet sted fra veldig ung alder (fra 6 år, jeg fikk sjokk da jeg hørte dette!) og det hjelper ikke å late som det ikke gjelder oss, at det ikke gjelder våre barn, at dette er «noe de finner ut av selv» eller som «skolen kan ta seg av». I alle fall ikke hvis du er hypp på å ruste ungen din så godt du kan. Jeg mener alle barnehager bør ha sex, kropp og grenser som pensum i samlingsstundene, hvir det bare er fordeler ved dette, hvorfor har de det ikke allerede?

Til slutt, kjære skeptikere, så vil jeg gjerne høre fra dere!! Jeg tror mange fler, enn de jeg har fått meldinger fra, himler med øynene over dette her. Hvorfor? Hva er grunnen til at du ikke har snakket med din tre-, fire-, eller femåring om dette? Kanskje har du noen killer-argumenter jeg (og de jeg har snakket med) ikke har tenkt på. Bring it on!

God lørdag!!

🙂 Thea.

Hør familieterapeut og sexolog Thomas Winther forklare både hvordan og hvorfor du skal snakke med ungen din om sex her:

 

 

Stinkende ost, rause lopper og minigrill

 

"Blogger åpnet grillsesongen på Bygdøy"
«Blogger åpnet grillsesongen på Bygdøy med minigrill, gamle joggesko og papptallerkener»

Siden i går har jeg snakket med Redd Barna, med sexologer og andre fagfolk, jeg har lest alt jeg har kommet over om seksuelle overgrep, jeg har svart på alle mailer og meldinger jeg har fått, jeg har prøvd å svare de som ikke liker at jeg tar opp dette temaet med en hyggelig tone (og føler at jeg har klart det, i alle fall litt?). Og så har jeg lest veldig mange veldig sterke historier. Jeg har også vært på jobb med verdens fineste kollegaer. Og så har jeg vært på Rubicon og gjort klar neste episode av Foreldrerådet, før jeg dro hjem, og per telefon fikk statusoppdatering på Tidemanns debut i Skeid fotballklubb i går. Han hadde fått en ball og var fornøyd. Jeg gleder meg sjukt til å se ham i morgen.

Når jeg har mye å tenke på så glemmer jeg ting. Jeg hadde glemt å handle for eksempel, og hadde bare en svært vellagret ridderost hjemme, som jeg må la ligge på verandaen fordi den lukter så dritt. Selv ikke Knut vil ha noe med den å gjøre (for nye lesere kan det være lurt å informere om at Knut er en katt). Jeg hadde også glemt at Kjelsås skoles loppemarked skulle komme hjem til meg for å hente mange kasser med ting, som jeg måtte finne frem og bære ut. Det er meget mulig at jeg endte opp med å gi dem ting jeg egentlig trenger, og må dra på loppemarkedet for å kjøpe tingene tilbake. Det får så være.

Siden ridderosten ikke fristet, og hjernen trengte en pause, så droppet jeg (som vanlig) klesvask, oppvask og andre plikter, satte meg i bilen og kjørte til Bygdøy. På veien rasket jeg med meg en minigrill, noen pølser og en veldig god venninne. Et par timer i en skog, med mose og ekorn og vår i lufta, med skravling om menn og livet, etterfulgt av minigrill-grillede pølser, mating av en grådig måke, sjøluft og gul saft i pappkrus, ga bedre effekt enn all verdens spa-opplevelser.

Jeg vet jeg har sagt det før, men dere er internetts aller fineste gjeng. Tidemann blir irritert på meg når jeg forteller ham at jeg elsker ham for ofte, «Jada Mamma, jeg VEEEET det, du elsker meg så mye at hjertet ditt holder på å sprekke, du har sagt det tusen ganger!!!» svarer han meg da og himler med øynene. Men man kan vel ikke si fine ting til folk for ofte? Jeg er skikkelig takknemlig for denne dagen, og for at vi alle sammen her inne, kan sette fokus på noe som faktisk kan gjøre barn tryggere. Fy fader, så fine dere er!

I morgen tidlig skal jeg besøke «Tidenes Morgen» på P13 rundt klokka åtte, blir glad (og føler meg litt tryggere) hvis dere hører på. Så skal jeg på jobb, og så skal jeg hente mitt nysgjerrige, deilige barn i barnehagen. Men akkurat nå skal jeg bare ligge på sofaen med Knut, han har surna som vanlig. Den ridderosten får bare bli liggende på verandaen til en måke tar den.

God torsdag!

🙂 Thea.

Syre, skogens sitron. Eller? Kanskje bra jeg ikke er matblogger.
Syre, skogens sitron. Eller? Kanskje bra jeg ikke er matblogger.
Noen ganger trenger man ikke mer enn en skog, en minigrill og en god venninne.
Noen ganger trenger man ikke mer enn en skog, en minigrill og en god venninne…
... i alle fall ikke når man har verdens beste kollegaer, som vet akkurat hvordan de skal smelte et kvinnehjerte.
… i alle fall ikke når man har verdens beste kollegaer, som vet akkurat hvordan de skal smelte et kvinnehjerte.
2 Comments

Fy faen, og kjære alle sammen

 

IMG_1221

Med klump i halsen og tårer i øynene, sitter jeg her i stua mi, og leser gjennom alle mailer og meldingene jeg har fått det siste døgnet. Dere forteller om grusomme ting, om skam, overgrep, brutt tillitt, om opplevelser dere selv har hatt, eller som barna deres har blitt utsatt for. Om hvordan det er å stille seg selvpiskende spørsmål hver dag; «Hadde det grusomme fortsatt skjedd med barnet mitt hvis jeg hadde snakket mer med ham?» eller «Kunne jeg forhindret dette på noen måte? Hva gjorde jeg feil?».

Jeg hadde aldri trodd, da jeg skrev gårsdagens innlegg, at det skulle engasjere så mange. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få historiene deres. Jeg forsto egentlig ikke  hvor mange historier det var, så nærme. Jeg er svært takknemlig, svært rørt, og kjenner helt inni kjernen av kroppen min at dette, det er jævlig viktig. Dette må det snakkes mer om.

Over seksti tusen mennesker har vært innom denne lille bloggen det siste døgnet. Seksti tusen mennesker, som mer enn noe annet vil beskytte barna sine mot overgrep, vanlige pappaer og mammaer som deg og meg, som lurer på hva det er de kan gjøre, for at ungene deres aldri skal måtte gå gjennom det altfor mange barn går gjennom.

Jeg vet ikke, her jeg sitter nå i sofaen min, med historiene deres på repeat inni hodet mitt, akkurat hva det er vi kan få til i felleskap, men fyttirassen dere, det aner meg at det kan bli noe ganske stort.

Hvis alle foreldre i Norge i dag, hadde snakket varsomt, ærlig og tydelig med ungene sine om sex, kropp og grenser, så hadde overgriperne i dette landet, fått en jævlig vanskelig jobb i morgen. Hvis barnehager landet rundt, hadde hatt opplegg for samtaler, samlingsstunder og åpen dialog med barn, kunne vi fanget opp enda flere, da ville barna våre vært enda tryggere. Ikke bare mot overgrep, de ville vært tryggere i seg selv, med sin egen kropp, i sin egen seksualitet, og bedre rustet til å møte den verdenen vi lever i. Hvis alle fagfolk og all forskning vise at det kun er fordeler ved å snakke med barn om sex, kropp og grenser, hvorfor gjør vi det ikke allerede?

Jeg tror ikke det handler om motvilje, jeg tror det handler om at vi ikke egentlig vet hvor viktig det er. Jeg visste i allfall ikke det, før jeg ble det fortalt.

Bli med i facebook-eventet jeg har laget, invitér alle du kjenner, la det bli tydelig i alle sosiale medier, og for alle du er i kontakt med, at du har tenkt til å gjøre det så vanskelig som overhodet mulig å la noen ha mørke hemmeligheter med dine barn. Den makten vi har, vi helt vanlige foreldre, er så sykt mye større enn jeg hadde trodd!

Hvis du har opplevd seksuelle overgrep selv, har spørsmål rundt dette, eller er pårørende til en som har blitt utsatt for det, så finner du ditt lokale støttesenter her.

Her finner du Redd Barnas informasjonsside om seksuelle overgrep mot barn, den anbefaler jeg alle å sjekke ut.

Jeg skal legge meg nå. Med bankende hjerte, knakende hjerne og røde øyne. Denne dagen kommer jeg nok aldri til å glemme. Dere er fantastiske, herregud så vanvittig fine dere er. Tusen, tusen takk!!!

Thea.