Fjåse til fjells og middag med Oddvar Brå

 

Lars Eikanger er duggfrisk på lufta og jeg har snusleppe
Lars Eikanger er duggfrisk på lufta og jeg har snusleppe

Radio Norge og Morgenklubben arrangerer Hallinsgpretten i dag, vi er en svæææær gjeng med folk som har innstallert oss i Hallingdalen Feriepark, med masse utstyr, sjukt godt humør og ski (noen har ski i alle fall). Jeg kom selvsagt for seint til frokosten, men fikk fikset meg noe eggerøre og litt kaffe, vi kjører live-radio med utsikt til snø og glade skigjengere.

Med en gang jeg kjører forbi Flå renner påskeminner fra barndommen inn i hjernen min som fra en fjellbekk. Mamma og Pappa pleide å pakke oss alle tre inn i baksetet, med ski på taket og bagasje i alle kriker, kroker og vinduer, med tante og onkel i nabobilen, deres barn, hundrevis med appelsiner, lammelår, påakegodt og alt man skal ha, hver eneste påske. Så rettet vi snuten mot Ustaoset, og bodde ni personer på en bitteliten hytte i en drøy uke. Jeg husker at jeg måtte sove på hemsen, elsket å ligge der og høre på de voksne som spilte kort under meg, mens røyken fra sigarettene deres ség opp og blandet seg med vinden som pep inn mellom glipene i tømmerveggen.

Jeg husker at jeg alltid ble bilsyk på vei opp på fjellet, og at Mamma prakket på meg cola, som jeg hatet, hun mente det hjalp, men jeg kastet opp likevel. Nå liker jeg fortsatt ikke cola, jeg får det ikke til, sannsynligvis minner det meg om trange biler og oppkast langs Krøderen.

Jeg satt til bords med Oddvar Brå i går! Vi satt ved enden av middagsbordet sammen, og kollegaene snakket med ham om ski (selvfølgelig). Jeg kan ikke noe om skisport, jeg vet jo at han brakk en stav en gang, men jeg tenker at han sikkert er ganske lei av å snakke om det. Det var i 1982, jeg var ikke født en gang. Hvem er Oddvar Brå, rent bortsett fra en fyr som er sjukt god på ski? Vel, jeg prøvde å pense samtalen inn på andre ting enn skiløping. Jeg fant ut at han ikke er så veldig glad i dyr (på tross av at han er oppvokst på gård), han kan melke kuer riktignok, og så liker han hunder. Hester er ikke hans greie. Hans favorittland å feriere i er Østerriket (han er ikke en strand-person), og så spiser han hamsen (det grønne) på jordbær (!!). Det kom frem da desserten var fortært og alle vi andre hadde hamser liggende igjen, mens Oddvar, han hadde spist hver smitt og smule. Jeg spurte ham hvorfor han spiste dem, og han sa det bare ble litt enklere sånn.

En streit fyr. Det nærmeste jeg kom spørsmål om skisport, var hvorvidt alkohol var på dopinglisten. Han var ikke sikker, men fortalte noen skrøner om utøvere som hadde gjort konkurranser på fylla. Jeg mener det bør være lov å ta seg ei litta knert, han var ikke enig tror jeg.

Nå skal jeg ut med mikrofon og skravle med folk, noe av det aller beste jeg vet med å jobbe i radio. Har sommerfugler i magen, i morgen legger jeg ut første episode av podcasten min «Foreldrerådet». Den er for alle oss med barn, som ikke alltid føler at vi er verdens beste foreldre, men som prøver så godt vi kan. Håper virkelig dere liker det, og at dere deler det med andre som er av samme typen som oss.

God lørdag fra Ål!!! 🙂

Det er så gøy når man står opp uten å speile seg, og utpå dagen oppdager at man har en slags Donald Trump-kyllingsveis.
Det er så gøy når man står opp uten å speile seg, og utpå dagen oppdager at man har en slags Donald Trump-kyllingsveis.

En finger i fjeset og endelig fredag!!!

IMG_4144

Noen morgener åpner jeg øynene og vet at dagen blir bra. Andre dager våkner man av et spark i siden og en finger i øyet og pipelyder fra en unge som gjemmer seg inne i dynetrekket og tror han er morsom før klokka er halv syv. Da kan det hende jeg blir sur allerede før jeg rekker å åpne øynene, og jeg blir ikke sånn pent sur, jeg blir som et moster som brøler og løfter barnet mitt ut av sengen og tramper i gulvet. Og når barnet mitt bare ler og sier at jeg ser rar ut, blir jeg sint helt ut i de flisete hårtuppene mine og tror dagen er ødelagt.

I dag snudde det riktignok i siste liten. Altså i siste liten av morgenen. Jeg la meg demonstrativt (som om det var jeg som var fem år) tilbake i sengen, lukket døren og ga tydelig beskjed om at Tidemann kunne leke og tøyse på sitt eget rom. Da det fem minutter senere tasset i føtter, gjorde jeg meg klar til å gi beskjed igjen, irritasjonen lå og ulmet under dyna. Inn kom en blid, liten fyr, påkledd fra topp til tå (riktignok i et litt pussig sammensatt antrekk), som med mild stemme sa:

«Unnskyld for at jeg ertet deg, jeg var veldig tullete. Når du er trøtt er du rar, men det er ikke din skyld. Nå har jeg kledd på meg og gitt vann til Knut, og så lurer jeg på om vi kanskje skal gjøre denne morgenen til en kosemorgen?» Han klappet meg på hodet.

Vips var all irritasjon borte, jeg ble så glad for forståelsen og innsatsen at jeg bare begynte å le. Det ble hurtigpåkledning på mor, speed-matpakkesmøring, og så gikk vi ut i dagen. Til kaffe og kanelboller på cafe. Bra jobba av Tidemann spør du meg, jeg tror alle som har våknet med meg på sånne morgener (hei alle ekser!), eller som har kommet i fare for å irritere meg før jeg har kommet igang med dagen (hei alle i familien!!), ville gitt ham en medalje av noe slag.

Jeg håper hver og en av dere får deilige morgener denne helgen (eventuelt medaljer hvis dere klarer å snu en dårlig en), og dere; på søndag kommer den første episoden i podcasten jeg har laget!!!! Er så spent på responsen deres at jeg nesten svimer av.

Dere er deilige!! God fredaaaaag!!!!!!

 

 

Vaske-hamstere til folket!

 

Jeg sitter ofte i sofaen og koser meg med tellekantene på sengetøyet, som dere ser.
Jeg sitter ofte i sofaen og koser meg med tellekantene på sengetøyet, som dere ser.

Jeg hadde nesten glemt dette! Den ryddeboka jeg leste i jula har fått mange rare konsekvenser, for det første er det ryddigere enn noen gang hjemme (noe som i seg selv er veldig pussig for de som kjenner meg), og jaggu har jeg ikke blitt intervjuet om det i et helt vaskeekte dameblad. Så jovial som jeg kan bli, med bilder av brettekanter og med stort glis er jeg i den siste utgaven av Tara Hjem. Verden er rar.

Hvis journalisten i Tara hadde kommet hjem til meg akkurat i dag, ville riktignok ikke reportasjen blitt helt den samme, for å si det sånn. Her er det hundre kilo klær til vask, en halvfull koffert på stuegulvet, noen skitne tallerkener på kjøkkenet og generelt støv i krokene. Inne skapene er det like fullt orden og reda, -det tar bare litt tid før klærne kommer seg dit. Jeg skulle helst lest en magisk bok om vasking også, eller ansatt små vaske-hamstere som holdt huset gullende rent i hver krik og krok, mot betaling i frø (eller hva det nå er hamstere spiser).

I tillegg skulle jeg gjerne hatt søte fugler som vindusvaskere, noen vaskebjørner til å brette klær og aller helst en perfeksjonistisk apekatt eller noe, til å plante blomster (og holde dem i live) på verandaen.  Da hadde Konmari-metoden (som den heter) vært virkelig magisk.

Istedenfor har jeg en røytete og lunefull katt som heter Knut, som smuler når han spiser tørrfor og aldri har tatt i en klut, samt en ganske bråkete unge som liker å spise sølete mat i sofaen. Er fornøyd med det altså. Hvis noen av dere har lyst til å låne ryddeboka så er det bare å si fra, jeg har også skrevet en liten oppsummering av innholdet her, for de som er keene på en miniversjon.

Hvis du heller er i humør til å la skrot være skrot og feire torsdagen med et glass, de siste episodene av House of Cards, eller å kline med kjæresten din, så støtter jeg deg fullt ut. Vi skal spise sashimilaks og spille Stigespill, så får tiden vise om kleshaugen på magisk vis blir mindre i løpet av kvelden.

God torsdag! 🙂

Rydd deg til et bedre liv! (I alle fall til et mer oversiktlig hus)
Rydd deg til et bedre liv! (I alle fall til et mer oversiktlig hus)

Er du litt grei, relativt skjønn og har lyst til å følge denne lille bloggen på facebook, så er du hjertelig velkommen til det!

 

2 Comments

Velkommen hjem til meg!

 

Oslo, jeg glemmer det ofte, men du er faktisk skikkelig deilig!!
Oslo, jeg glemmer det ofte, men du er faktisk skikkelig deilig!!

Reise og ost og vin og baguetter er tipp topp, men herregud så deilig det er å komme hjem! Hjem til en Tidemann med masse på hjertet, som har tegnet tegning i barnehagen og som har lært seg nye sanger. Her er mine topp ni favoritter med å komme hjem fra hvilket som helst utland:

  • Ungen min. Kinnene, stemmen, hendene, skravlinga, bråket, rotet, stemninga; jeg er stormforelsket i alt sammen.
  • Egen seng. Uansett hvor digg hotellsengetøyet er, senga mi (på tross av at den er ti år gammel og fra Ikea) er hellig.
  • Lukten av huset. Selv om det er innestengt, tulipanene har visna, katten har rotet, støvet ligger i krokene fordi man ikke rakk å støvsuge før man dro; hjemme er best.
  • Vannet. Vannet i springen på Torshov er iskaldt og deiligere enn det dyreste flaskevannet i verden. Selv Knut drikker rennende vann fra springen her, – og han (som de fleste katter) hater vann.
  • Matpakke. Jeg liker best maten jeg lager selv, jeg glemmer det riktignok ganske ofte, men det er sant. Restaurant er digg en dag eller to, men det blir aldri akkurat sånn jeg vil ha det. Michelin-stjerne eller ei.
  • Klær. Hver gang jeg reiser avgårde med koffert føler jeg at jeg pakket dårlig. Jeg vet ikke hva jeg savner, ikke hva jeg heller skulle ha pakket, men jeg liker aller best å ha alle klærne mine foran meg hver dag. Sannsynligvis hadde jeg tatt på meg det samme som jeg hadde i kofferten, men når jeg er hjemme kan jeg velge bort alt det andre, så det jeg har på meg føles bedre.
  • VÅR!!! Jeg vet jeg har jinxet det en gang før, så jeg skal være forsiktig med dette, men; våren er her!!! Vår i Norge er bedre enn i all verdens andre land (please ikke bli vinter igjen nå fordi jeg sa det!)
  • Jobben! Selv om turen til Paris har vært seminarer og massevis med radiorelaterte foredrag, så savner jeg jobben på kontoret bare etter et par dager. Jeg elsker den rotete pulten, de fine kollegaene, hverdagsrutinen. Selv den sure kaffen er jeg glad i.
  • Rutiner. Hvis Thea for syv år siden hadde visst at Thea i dag kom til å skrive det der, og i tillegg på en blogg, så hadde hun ledd høyt og sparket meg i fjeset. Men det er sant, og Thea 33 vet faktisk bedre enn Thea 25, så fuck it; rutiner er digg.

Reising er fantastisk, nye inntrykk, nye folk og nye steder. Likevel er det aller beste med turer til utlandet at man blir klar over hvor digg man har det hjemme.

God onsdagskveld, fine folk!

🙂

Reality check (fordi ærlighet varer lengst)

Utsikt fra sengen!!
Utsikt fra sengen!!

Dette kunne vært enda en post fra Paris om ost og vin og boulevarder, skarrende damer på høye hæler og baguetter. Det hadde vært helt sant, for det er sånn her, jeg våkner om morgenen og utsikten min fra hodeputen er bildet over. Ganske fantastisk, rett og slett. Det er bloggete bilder å ta over alt, på hvert gatehjørne ligger det instagram-vennlige motiver, man kan kjøpe de deiligste bakervarer og lulle rundt som om livet var en romantisk komedie.

Jeg vet ikke med dere, men for min del er livet sjelden bare sånn. Jeg har lykkelige øyeblikk og «instamoments», fjollete kvelder og fantastiske morgener, men det hele er godt krydret med hverdag, irriterende situasjoner, forventninger som ikke oppfylles, stein i skoen og midt på treet hyggelige samtaler, hvis dere skjønner hva jeg mener?

Siden dere leser og applauderer og liker og gir meg så sjukt fin respons på denne bloggen, så er det minste jeg kan gjøre å være ærlig. Akkurat nå skal jeg derfor nyansere bildet av de siste dagers idyll:

  • Hotellet er under renovasjon, det er sjukt fin utsikt, men det er også ut av en annen verden dyrt, ganske slitt og så er det noen som borrer rett over meg fra morgen til kveld.
  • Kroppen min demonstrerer mot ost- og -vin-dietten den har vært satt på de siste dagene og straffer meg med hovne føtter, hender og pølsefingre. Prøvde å lakke neglene, – så ut som jeg hadde pynta noen grillpølser. Så mye for å føle seg fresh i motebyen Paris.
  • Savner Tidemann. Burde nyte barnefrie dager, -ringer hjem hele tiden. Har i tillegg fått rapporter om at han er ganske rampete hjemme, og irriterer meg over det fra distansen. Hjelper jo ikke en dritt, men gjør det likevel.
  • Er på en konferanse med kremen av radiofolk fra hele Europa. Alle har sjukt mange gode ideer, jeg blir først inspirert, og så blir jeg stressa, fordi jeg ikke vet hvilke ideer jeg synes er best. Noterer helt håpløst og usystematisk, nikker og later som at jeg får med meg alt, kommer sikkert ikke til å huske noe når jeg kommer hjem.

Sånn. Digg å få det ut. Nå skal jeg pakke de stokkleggene mine inn i en strømpebukse, gre meg, ta meg sammen og stikke ut i en av verdens vakreste byer. Så skal jeg ha det helt passe hyggelig, på en helt passe fin restaurant, og klekke ut noen helt passe gode ideer vi kan jobbe med fremover på Radio Norge. I morgen er det hjem til en sur katt og en uoppdragen unge, – blir fint det.

🙂

PS: Håper selvfølgelig dere alle sammen har det magisk og YOLO og alt det der, men hvis dette er en helt vanlig og litt grå mandag for deg, så vil jeg bare minne om at det er helt innafor.

Ost, sol og kunsten å være oppgitt

 

Sola skinner i Paris og alle franskmenn himler med øynene.
Sola skinner i Paris og alle franskmenn himler med øynene.

Å våkne i en annen by, et annet land, til lyden fra franske duer og skarring fra folk gatelangs er skikkelig deilig. Uansett om hodet verker etter for mye sjampanje i går kveld, så er det bare sykt digg. Eirik og Adrien bor i en liten leilighet midt i hjertet av Paris, på en av de små øyene i Seinen. Det er som en filmkulisse.

I tillegg har de jo kjøpt seg tidenes oppussingsobjekt i Loire, et svæææært slott. Det skal ikke stå på innsatsviljen, de er litt av en gjeng de to. Hunden deres Jersey, som de forøvrig har trent opp til å finne trøfler, har sovet inntil meg i natt, under dyna. Det beste han vet er å sove i skje. Å få kose med en søt hund gjør at eventuelle fyllenerver forsvinner som dugg for solen, og siste rest av skjelvenhet etter gårsdagen blir helt borte når jeg snakker med Tidemann. Han og Mommo har gått seks kilometer på ski i dag (!!!), og mens jeg sitter på en cafe i vårsola, drikker de kakao med røde kinn, i en skog full av snø.

Bonjour carbs!
Bonjour carbs!

Franskmenn er veldig oppgitte, det er liksom greia deres. De gestikulerer og himler med øynene hele tiden. I Norge ville de blitt tatt for å være skikkelig sure, men her er du helt rar hvis du ikke slår oppgitt ut med armene flere ganger i en samtale. Det forundrer meg hvordan de klarer å gestikulere så mye uten å velte ting som står på bordet.

Franske barn er jo en helt egen rase. Jeg observerte to unger på Tidemanns alder ved siden av oss på cafe i går, de satt rette i ryggen og ventet tålmodig på maten. Konverserte med sine foreldre. Eiriks forklaring på de veloppdragne kidsa er rett og slett strenge foreldre. Det ble bekreftet da det ene barnet begynte å leke med glasset sitt, og moren hans sendte et iskaldt blikk og kløp ham litt i hånden. Heller litt tøysing ved bordet, enn å være en iskvinne. Hadde jeg aldri klart.

image

Grunnen til at jeg er i Paris er en radiokonferanse som starter i dag, men så slang jeg på et par dager for å fjolle med Eirik. Nå har jeg flyttet fra den lille leiligheten og inn på et kjempestort hotell, fra sengen jeg ligger og skriver dette i ser jeg rett på Eiffeltårnet, storebroren til alle verdens fallossymboler. Jeg har allerede masse ost i bagasjen, denne byen er full av fristelser og noen av dem må man bare ta med seg hjem.

Herregud, jeg elsker ost. Den øverst til venstre der er en brie med fiken inni!!! Spiste hele.
Herregud, jeg elsker ost. Den øverst til venstre der er en brie med fiken inni!!! Spiste hele.

Tidemann er med Mommo, savnet er der, men sola skinner i Paris og det er fortsatt mange kaker og mye vin jeg ikke har drukket. Bare å komme i gang, si!

Merci beaucoup til livet for at det kan være sånn som dette noen ganger!!

God søndag 🙂

Jersey. Den eneste hunden jeg kjenner som både finner trøfler, liker å sove under dyna, - og kan rulle seg til en perfekt ball når den er på cafe.
Jersey. Den eneste hunden jeg kjenner som både finner trøfler, liker å sove under dyna, – og kan rulle seg til en perfekt ball når den er på cafe.

Guttekveld i Paris

 

KJærlighet!!
Kjærlighet!

Rett fra flyplassen til staselig middag i en leilighet tatt ut av en film. Eirik og Adrien har mange venner, i går var det altså middag hos noen av dem, med mange flasker, masse mat og bare menn som elsker menn rundt bordet. Og så meg da.

Det var som å hoppe rett inn i en surrealistisk romantisk komedie satt i en annen tidsalder. Fire ulike glass i krystall, servise laget for kongelige, taler, kjærlighet, makroner, ostefat, musikalmusikk og skravling. Noen fra Hviterussland, noen fra Danmark, noen fra Paris, motedesignere, kulturkritikere, journalister, en tidligere operasjef. Og så meg. Det føltes riktignok som om vi hadde kjent hverandre hele livet.

Casual dining.
Casual dining.
Bloggemor dokumenterer.
Bloggemor dokumenterer.
Makroner. Ingen kveld uten makroner (og flygel) i et parisisk hjem.
Makroner. Ingen kveld uten makroner (og flygel) i et parisisk hjem.
Røykepause. Inne såklart.
Røykepause. Inne såklart. Legg merke til designmodellene. Syrommet blir røykerom når det er fest.
Ost og mye krystall.
Ost og mye krystall.
Gutta boys.
Gutta boys. Høykultur og kongelig porselen hele veien.

Gutta boys var gode på å skjenke, gode på å skåle og gode til å skravle. Mine favorittegenskaper i fremmede folk. Kvelden ble lang, og vi vandret hjem utpå morgenkvisten, langs Seinen, som om det er en helt normal del av omgivelsene. Den er jo det for folk her, men jeg venner meg ikke til å gå rundt i filmkulissene.

Veien hjem fra fest. Litt annerledes enn Torshov.
Veien hjem fra fest. Litt annerledes enn Torshov.
Jeg var over snittet fornøyd, som dere ser.
Jeg var over snittet fornøyd, som dere ser.

 

Livet ass.

 

image

07.00: Våkner og husker at jeg skal til Paris. Ser for meg at jeg skal klare å pakke, rydde, støvsuge, stelle meg og ha en skikkelig digg dag før jeg drar.

07.30: Får unge levert på døra. Det er planleggingsdag i barnehagen, og i dag er det min tur til å prioritere barn fremfor jobb. Det passer meg egentlig perfekt, føler jeg ikke har sett ham nok denne uka, dette blir koselig.

07.40: Å ja, det er en sånn dag. En sånn dag hvor Tidemanns eneste oppgave i verden er å teste grenser. Gjør det motsatte av det jeg sier, ler når jeg blir streng og har fire ganger så høyt stemmevolum som en amerikansk president på valgkamp-talerstol. Flott.

08.30: Later som jeg må pakke klær til Paris, lurer meg opp på soverommet og sniker meg ned under dyna. Tidemann venter i stua på at vi skal spille Stigespill. Jeg krøller meg under dyna og vet jeg muligens får ligge der i tre minutter. Tre sykt digge minutter.

08.33: Blir tatt på fersken i å ikke pakke, kapitulerer og spiller fem runder Stigespill.

10.30: Vi må ut av huset. Har allerede kranglet tre ganger. Bestemmer oss for å dra på sykebesøk til Foffa og går til Kaffebrenneriet for  å kjøpe boller. Mens vi står i kø lukker Tidemann øynene og sier «Nå kjenner jeg at den snille døra inni meg åpner seg… DER!!! Nå er den åpen!» Han slår ut med armene og treffer en mann i siden. Vi velger boller med omhu (dvs Tidemann bruker sju minutter på å bestemme akkurat hvilke han skal ha, takk til personalet og de andre i køen for tålmodigheten).

11.45: Foffa er besøkt, bollene fortært og den «snille døra» tydligvis fortsatt åpen. Jeg kommer på at jeg ikke har noen strømpebukser uten hull, så prøver lykken på Lindex. Tidemann holder vakt ved bilen så vi ikke får bot. Det er min lykkedag, de har de strømpebuksene jeg liker aller best. Kjøper fire par. Helgen er reddet. Humøret stiger.

13.10: Hjemme etter en tur i en park. Den «snille døra» er stengt. Jeg styrer rundt og pakker koffert til meg og bag til Tidemann. Kaster ting oppi kofferten, aner ikke hva jeg driver med. Tidemann hopper rundt meg og synger Staysman-låter. Må dra til flyplassen om 50 minutter.

14.00: Forlater et hus i kaos, med en veldig tung koffert. Har i alle fall pakket nok. Mommo og Tidemann kjører meg til flytoget. Vet jeg er heldig som skal til Paris, men har egentlig bare lyst til å sove. Føler meg utakknemlig, det hjelper ikke på humøret.

15.00: Blir bedt om leg når jeg kjøper snus på Gardemoen og blir helt sjukt glad. Damen i kassen blir litt flau når hun ser at jeg er 33. Hun lurer på om jeg vil kjøpe marsipanegg fra Anthon Berg, det er visst kampanje. Kjøper masse sjokolade-egg, det er det minste jeg kan gjøre. Humøret stiger.

15.45: Møter tilfeldigvis min venninne Emilie. Vi ventilerer kjapt fra hverdagslivet på vei til hver vår gate, og er begge enige i at det høres bedre ut enn det føles noen ganger. Hun skal til Stockholm, jeg til Paris, det er sol ute og barna våre er friske (akkurat nå). Jeg drikker et glass vin for å understreke at jeg bør være i feststemning.

16.30: Boarder flyet med sjukt røde kinn. Noen ganger kan ett glass vin få fjeset mitt til å se ut som jeg har løpt et maraton. Et gammelt par bak meg i køen peker på folk de tror er terrorister med krykkene sine. Spes.

17.52: Har en albu i ribbeina fra businessmannen ved siden av på flyet. Blir flørtet med av en søt baby på raden foran. Det funker. Snart er jeg sammen med Eirik i Paris. Han er en sånn venn jeg alltid ler med så jeg blir støl i ribbeina.

20.30: I Paris. Dro rett fra flyplassen til selskap i en leilighet med lysekroner. Er eneste kvinne på fest med menn som elsker menn. Drikker av krystall og lærer alle triksene i homo-Paris. Ler så mye at jeg svetter. Hører på musikalmusikk og drikker vin av tre glass samtidig. Verden ass, den leverer.

God fredag! 🙂

PS: Tar masse bilder på denne festen, men må poste det i morgen. Sniker meg nå til å publisere dette, må gå tilbake til bordet. Det er tid for tredje rett; ost. Herregud!!! 🙂

En liten hånd som ville holde min. Redda flyturen.
En liten hånd som ville holde min. Redda flyturen.
2 Comments

Unger vet best

 

Noen ganger prioriterer barn best
Noen ganger prioriterer barn best

Hjemme klokka 08.15, jeg løper rundt med vått hår, prøver å finne en vannflaske mens jeg rydder og pakker sekk:

Tidemann: «Mamma, hvorfor har jeg to hus?»

Jeg: «Fordi Pappa og jeg ikke bor sammen. Så da har du et hus hos Pappa, og et hus hos meg. Hva synes du om det?»

Tidemann: «Jeg synes jeg er heldig. Selv om jeg bare har Stigespill hos deg da. Jeg har et Diamant-spill hos Pappa. Hvorfor har jeg vært hos Pappa og så hos deg og så hos Pappa igjen nå?»

Jeg: «Fordi du har vært syk. Og da må vi bytte litt på, så vi får dratt på jobb og sånn. Vi har hatt så mye å gjøre. Synes du det er dumt?»

Faen. Har fått hull i strømpebuksa. Må skifte.

Tidemann: «Neida, jeg bare lurer på hvorfor. Og så har vi ikke hatt kosemorgen på ordentlig. Sånn på Kaffebrenneriet.»

Jeg: «Nei, det har vi ikke. Og nå er klokka masse og vi rekker det ikke i dag heller, for jeg må på jobb og du i barnehagen.»

Jeg vrikker meg ned i en strømpebukse som er litt for kort, mens jeg skjærer ost til brødskiver.

Tidemann: «Det synes jeg vi skal rekke likevel. Det er viktig å ha kosemorgen. Vi kan jo feire at jeg er frisk? At kroppen har sluttet å lage feber?»

Jeg ser opp fra matpakker, ned på klokka, sjekker mail, kjenner at hjertet er raskt og hjernen er stressa. Tidemann ser på meg med bestemt og rolig blikk. Som om han vet best. Knut mjauer og vil ha mat.

Jeg: «Ja. Det er viktig med kosemorgen. Vi bare gjør det. Noen ganger glemmer man hva som er viktigst, fordi det er så mange ting som er viktige på en gang.»

På kaffebrenneriet klokka 08.30:

Tidemann: «Jeg tror jeg skal bare ha et hus når jeg blir voksen. En trehytte i syv etasjer, med et helt rom som er et svømmebasseng. Og med mange sklier og en legoetasje. Så kan hele familien bare bo der sammen. Alle i familien, alle vennene mine og alle de som ikke har noe annet hus. Så kan vi ha kosemorgen hver dag.»

 

🙂 God torsdag!

 

PS: Hvis du ikke følger denne bloggen på facebook, så må du huske hele adressen for å lese her. Det er imponerende hvis du gidder det, men altså lettere å bare trykke «lik» på denne facebooksiden.

Feministen som ikke gikk i tog

 

22bf61700b460c705ad12b52ff2a8d48

Fikk dere feiret dagen i går? Leser over alt i sosiale medier saker om likestilling. Bloggere mot kvinnedagen, bloggere for kvinnedagen, menn som synes vi fortjener en dag siden alle andre dager er deres (jepp, det er det flere som skriver), artikler om kjønn, abort, likelønn, kvinner i andre land som har det mye verre en oss og mange kommentarer om at «feminister er det verste som finnes».

Kvinnedagen ble for min del brukt på strategiske møter på jobben, som en av to damer i en gjeng med mange smarte menn. Ikke fikk jeg gått i tog, ikke fikk jeg hevet noen parole, ikke fikk jeg delt kvelden med kvikke kvins og viktige diskusjoner om kjønn. Jeg valgte rett og slett å sette vekk mitt syke barn til hans far (og min mor), så jeg kunne jobbe.

En jobb jeg aldri ville hatt hvis ikke kvinnsak hadde stått på agendaen for mange generasjoner kvinner før meg. Hadde det ikke vært for likestillingskampen, så hadde jeg ikke jobbet, ikke snakket høyt i forsamlinger dominert av menn, ikke kommet med ideer, ikke følt meg trygg. Jeg hadde ikke funnet løsninger på utfordringer, ikke trodd på meg selv, ikke hevet stemmen når jeg var uenig. Jeg hadde ikke kunnet hjelpe til, ikke kunnet være med å bringe en diskusjon videre, jeg hadde ikke kunnet betalt skatt, jeg hadde ikke fått være med i samfunnsdebatten, i arbeidslivet eller hatt lov til å ytre mine meninger. Jeg hadde på ingen måte hatt muligheten til å la min tidligere kjæreste passe vår felles unge, mens jeg dro på jobb i viktige møter.

Derfor vil jeg si; TAKK!!!! Takk til alle de kvinnene (og mennene) som har kjempet!! Takk til de første, de som gikk i tog, gjorde opprør, skapte revolusjon! Takk til alle dere som fortsatt gjør det! Takk til alle kvinner og menn som hver dag, 8.mars eller ikke, setter dagsorden og viser hvordan vi kan få et mer rettferdig, mer likestilt og dermed bedre samfunn. Det er så sjukt bra jobba!!!! Jeg heier, applauderer, takker og bidrar så godt jeg kan, fikk riktignok ikke markert i går (rent bortsett fra at jeg sa «vagina» en del ganger i et møte, rett og slett fordi det var kvinnedag og jeg var fnisete og sliten), men året har 364 andre dager. Hver eneste dag i året er en sjanse til å gjøre verden mer rettferdig, bedre, mer likestilt, – og mer gøyal.

Gratulerer med gårsdagen og god onsdag!

🙂