10 Comments

Å kvinne seg opp til den første runden

 

image

 

Fy fader. Jeg skal for første gang siden i høst gjøre noe som har ligget og presset bak i hodet i mange måneder. Jeg har bare brukt tiden min på andre ting, bare latt som om det ikke er der, at det ikke er viktig, bare skiftet fokus. Jeg har joggesko i sekken, jeg har trenings-bh og tights og alt mulig. Dette er dagen, – jeg skal faenmeg ta årets første joggetur.

Er det ikke sjukt hvordan hodet bare prøver å finne på unnskyldninger? Lager det til en så big deal at det virker heeeelt umulig? Her sitter jeg, en 33 år gammel, voksen dame, mor til en unge, en unge jeg faktisk har født helt selv gjennom tre dager med rier, jeg har nailet så sykt mange vondere ting enn denne halvtimen jeg skal ut på nå, men av en eller annen grunn så kjennes dette verre ut.

Jeg har hatt samtaler med meg selv i ukesvis, jeg har faktisk veldig lyst til å dra i skogen, kjenne på at det er vår, bli sliten i kroppen. Jeg sier til meg selv at det ikke gjør noe om jeg ikke løper langt eller fort, at jeg bare skal ta det som det kommer, at det blir digg å kjenne kroppen og hjertet og beina. Likevel jobber hodet mitt på spreng med å finne unnskyldninger. Jeg sitter faktisk og håper på at jeg skal få feber eller vrikke en fot eller noe, så jeg kan slippe unna med plausibel grunn.

Men da blir jeg bare liggende å kverne på hvordan det egentlig ville ha vært, hvordan jeg skal få det til neste gang, om jeg noen gang kommer til å jogge igjen og hvor gammel kroppen min hadde vært akkurat nå, hvis jeg hadde tatt en sånn test. Tror den ville scoret sånn ca 83 år.

Jeg skriver det her, til dere fine folk, for da er det ingen fuckings vei tilbake. Jeg skal ta bilder, jeg skal være rød i fjeset og jeg skal intet mindre enn å legge det ut her senere i kveld. Hvis du ser meg snart, pesende og gråtende i haltende tempo, med frustrasjonen struttende ut av alle porer, i en skog i Oslo-området; IKKE si hei. Bare gå rett forbi, og vit at det ikke har noe med deg å gjøre, men jeg vil helst være usynlig akkurat da (selv om jeg definitivt ikke er akkurat det).

Snakkes senere, send gjerne gode tanker! FML.

Thea, 83 år.

10 Comments

  1. Lykke til Thea? Føkelsen når du er ferdig dusja etterpå og er stolt av deg selv, er verdt all smerten? Obs dette høres nesten ut som en beskrivelse etter en fødsel? og det klarte du jo glatt, og etterpå melder du deg på en eller annen Faccebookgruppe som heter 10 mil i april. Tenkte jeg skulle gå Altea-Albir 3 ganger i uka. (Gå fort altså) Godt med fellesskapsfølelse ??‍?‍?‍??‍?‍?‍? Klem

  2. Heia deg! Dette klarer du! Jeg kjenner så altfor godt igjen den følelsen. Jeg er en mester i å utsette.. Jeg har nå begynt «avrusing» etter tidenes godterikalas i påsken,og har slengt meg på 100 dager uten unødvendig sukker.. 98 dager igjen..

    1. Åh, så deilig for meg at dere kjenner dere igjen!!!! Så flink du er som kutter sukker, det er hardt etter en sjokoladefylt påske!! ??????

Legg inn en kommentar