Erkenorsk påskeidyll (så lenge det varer)

 

Velfortjent matpakke i solveggen.
Velfortjent matpakke i solveggen.

Skrapet inn i tømmerveggene på hemsen står det hilsener fra generasjonene før meg, fra da Pappa var barn, eller tantene mine hadde med seg sine første kjærester hit. «Vi var her påsken 79′» står med sirlig løkkeskrift risset inn på rampete vis. Lappene på blikkboksene i spisskammerset er skrevet av folk som for lengst har dratt til himmelen (eller hvor enn man nå drar), hytteklærne er av ull som klør, men aldri lar deg fryse. De ble laget lenge før man hadde passform som et begrep.

Ti poeng til den av dere som vet hva "raffinade" betyr! Jeg måtte spørre Mamma.
Ti poeng til den av dere som vet hva «raffinade» betyr! Jeg måtte spørre Mamma.

Den gamle flyverbuksen til bestefar har plass til et menneske i hvert bein, vi har kledd oss ut i den hver påske hele mitt liv. I går lekte vi lapp-i-pannen, Mamma var Synnøve Finden og ble fnisete da hun ikke greide å gjette det. Taperen ble likevel Katja, som ikke for harde livet kunne forstå at hun var Mia Gundersen. Vi har sett hare (ikke av typen «påske», ryktene sier at han kommer først i morgen), rype og mange folk i anorakker med kladder under skiene.

Mamma er søt, men hun er ikke dritgod i lapp-i-pannen.
Mamma er søt, men hun er ikke dritgod i lapp-i-pannen.

Vi spiller Monopol, Tideman kjøpte hus til han var blakk og så trakk han kortet «Alle dine bygninger brenner!» og surna. Så nå bygger han snøhule. Mamma lar meg få lage middag i dag, jeg teller ned minuttene til hun begynner å blande seg. Det er rart hvordan man blir barn på hytta, på tross av mine 33 år minner hun meg på at jeg bør ha lue. Der, nå sa hun faktisk; «Ikke bruk fløte i dag, Thea, vi trenger det vi har til middagen i morgen».

Rykende fersk hyttelektyre
Rykende fersk hyttelektyre

Det er ingen steder man får testet familiesamholdet som på en liten hytte på fjellet. De siste årene har jeg vært litt skeptisk, jeg synes det kan være vanskelig å være både mamma og datter i en og samme situasjon. Sist vi var her fikk jeg akutt bihulebettennelse og gråt hele veien til legevakta i Oslo på veien hjem. Og så er jeg ikke sånn kjempeglad i å gå på ski. Altså, jeg liker det, så lenge jeg kan gå dit jeg vil, når jeg vil. Men felleskapsfølelsen kan noen ganger bli som en alt for trang skibukse, som klemmer meg til jeg blir kvalm. Noen andre som har det sånn?

Bra turkamerat.
Bra turkamerat.

Derfor var det med godt mot, men mild skepsis (eller realitetsorientering) jeg satt i bilen opp hit i går. Så langt er det hele som klippet ut fra en idyllisk tv-serie om den rare, men drøyt koselige familien på påsketur. Jeg koser meg så mye man bare koser seg, når man vet det fort kan gå over. Det er fyr i peisen, alle har gått så langt de ville på sine kladdete ski, Tidemann har nailet alle nedoverbakkene, med bøy i knærne og fet stil. Jeg vant nettopp A-magasinets påskequiz og nå skal jeg begynne å forberede middagen. Så får hun bare blande seg litt. Det er jo faktisk mulig hun vet best. 🙂

Håper dere alle har det over snittet hyggelig i hjem og hytter, med de rare, fine (og av og til litt irriterende) familiene deres!

🙂

Sola kom. Det er rimelig fantastisk, det må selv en byrotte som meg innrømme.
Sola kom. Det er rimelig fantastisk, det må selv en byrotte som meg innrømme.

 

Legg inn en kommentar