4 Comments

«Du og jeg, Mamma, -vi er en bra gjeng!»

 

IMG_1228

De siste dagene har stått i Tidemanns tegn, vi har for første gang på skikkelig lenge hatt fri begge to, vi har vært hjemme, og vi har vært uten planer. Fyttirassen så deilig!!!! Å bare gjøre akkurat det vi har lyst til, han og jeg. Å ha tid til å skravle, uten at vi må forte oss noe sted, å kunne bli værende i leken eller «kunst»-prosjektet eller hva det nå er vi holder på med, så lenge vi vil.

Det har vært minimalt med krangling, maksimalt med kos. For å få sove litt lenger enn til halv syv om morgenen, har jeg laget matpakke til ham (verdens beste triks), og han har elsket å være «alene» våken. Han har sneket seg på stille føtter ut av sengen, har laget seg en kosekrok med Knut, med Påskemorgen på TV, mens jeg får døse videre i sengen.

Jeg begynner å lure på om alle de dagene med krangling og stress, alle de diskusjonene og den friksjonen man kan ha i hverdagen, egentlig bare handler om at man har tidspress? Er det derfor? Så når man tar ut tid av likningen, så går den opp?

I dag skulle vi sitte over fire timer i bil, du må gjerne kalle det den ultimate lakmustesten på stemning. Fire timer i bil med en utålmodig og  rimelig rampete unge på fem, kan være verre en tretiseks-timers fødsel, spør du meg. Når man i tillegg, som oss, ikke har iPad eller andre elektroniske dingser som mulige digresjoner, er det nok noen som regner det som ekstremsport.

Vel, det gikk helt fuckings perfekt!!!! «Nå skal vi kose oss, Mamma! Jeg gleder meg sånn til å se fjellet og naturen, jeg gleder meg til å prate i bilen og så gleder jeg meg til å spise en pølse på veien!» sa Tidemann da vi satte oss inn i bilen. Hva skjedde med den urolige sparkingen i setet og den skrålete lekingen? Hva skjedde med «Hvor lenge er det igjen?»-spørsmålet om vanligvis stilles 70 ganger per kilometer?

Aner ikke. Må nesten klype meg i armen. Vi har nettopp tilbakelagt fire og en halv time i bil, som verdens beste radarpar, med allsang og fnising, i tillegg til at han bestemte seg for  å sove halvparten av turen. Vet da faen hva det er som har skjedd, men hvis dette er resultatet av å ha god tid, så skal jeg aldri stresse igjen.

Mulig jeg jinxser det hele ved å skrive dette, og at alt går til helvete i det jeg trykker på publiserings-knappen, men da kan jeg i alle fall lese dette om igjen senere, og mimre tilbake til de to dagene jeg faktisk følte at jeg gjorde alt riktig som mamma.

Skål fra fjellet og god skjærtorsdag!!!!!

🙂

4 Comments

  1. Herlig! Jeg tror tiden har mye å si, helt klart! Skulle ønske det var mer av den i hverdagen⏰
    Riktig god påske på fjellet, håper dere får fine dager????
    Takk igjen for mange flotte innlegg, syns du er flott!
    Klem

  2. livet uten «må gjøre», «burde rekke», «skulle fått unnagjort», «rekker det innimellom» og «har ikke tid i dag» er faktisk ganske behagelig 😀 tror alle, både store og små, har skikkelig godt av litt ferie uten stress! 😀 Men om alle dager er uten stress, så mister det jo litt av sjarmen igjen…

Legg inn en kommentar