Reality check (fordi ærlighet varer lengst)

Utsikt fra sengen!!
Utsikt fra sengen!!

Dette kunne vært enda en post fra Paris om ost og vin og boulevarder, skarrende damer på høye hæler og baguetter. Det hadde vært helt sant, for det er sånn her, jeg våkner om morgenen og utsikten min fra hodeputen er bildet over. Ganske fantastisk, rett og slett. Det er bloggete bilder å ta over alt, på hvert gatehjørne ligger det instagram-vennlige motiver, man kan kjøpe de deiligste bakervarer og lulle rundt som om livet var en romantisk komedie.

Jeg vet ikke med dere, men for min del er livet sjelden bare sånn. Jeg har lykkelige øyeblikk og «instamoments», fjollete kvelder og fantastiske morgener, men det hele er godt krydret med hverdag, irriterende situasjoner, forventninger som ikke oppfylles, stein i skoen og midt på treet hyggelige samtaler, hvis dere skjønner hva jeg mener?

Siden dere leser og applauderer og liker og gir meg så sjukt fin respons på denne bloggen, så er det minste jeg kan gjøre å være ærlig. Akkurat nå skal jeg derfor nyansere bildet av de siste dagers idyll:

  • Hotellet er under renovasjon, det er sjukt fin utsikt, men det er også ut av en annen verden dyrt, ganske slitt og så er det noen som borrer rett over meg fra morgen til kveld.
  • Kroppen min demonstrerer mot ost- og -vin-dietten den har vært satt på de siste dagene og straffer meg med hovne føtter, hender og pølsefingre. Prøvde å lakke neglene, – så ut som jeg hadde pynta noen grillpølser. Så mye for å føle seg fresh i motebyen Paris.
  • Savner Tidemann. Burde nyte barnefrie dager, -ringer hjem hele tiden. Har i tillegg fått rapporter om at han er ganske rampete hjemme, og irriterer meg over det fra distansen. Hjelper jo ikke en dritt, men gjør det likevel.
  • Er på en konferanse med kremen av radiofolk fra hele Europa. Alle har sjukt mange gode ideer, jeg blir først inspirert, og så blir jeg stressa, fordi jeg ikke vet hvilke ideer jeg synes er best. Noterer helt håpløst og usystematisk, nikker og later som at jeg får med meg alt, kommer sikkert ikke til å huske noe når jeg kommer hjem.

Sånn. Digg å få det ut. Nå skal jeg pakke de stokkleggene mine inn i en strømpebukse, gre meg, ta meg sammen og stikke ut i en av verdens vakreste byer. Så skal jeg ha det helt passe hyggelig, på en helt passe fin restaurant, og klekke ut noen helt passe gode ideer vi kan jobbe med fremover på Radio Norge. I morgen er det hjem til en sur katt og en uoppdragen unge, – blir fint det.

🙂

PS: Håper selvfølgelig dere alle sammen har det magisk og YOLO og alt det der, men hvis dette er en helt vanlig og litt grå mandag for deg, så vil jeg bare minne om at det er helt innafor.

Legg inn en kommentar