Ost, sol og kunsten å være oppgitt

 

Sola skinner i Paris og alle franskmenn himler med øynene.
Sola skinner i Paris og alle franskmenn himler med øynene.

Å våkne i en annen by, et annet land, til lyden fra franske duer og skarring fra folk gatelangs er skikkelig deilig. Uansett om hodet verker etter for mye sjampanje i går kveld, så er det bare sykt digg. Eirik og Adrien bor i en liten leilighet midt i hjertet av Paris, på en av de små øyene i Seinen. Det er som en filmkulisse.

I tillegg har de jo kjøpt seg tidenes oppussingsobjekt i Loire, et svæææært slott. Det skal ikke stå på innsatsviljen, de er litt av en gjeng de to. Hunden deres Jersey, som de forøvrig har trent opp til å finne trøfler, har sovet inntil meg i natt, under dyna. Det beste han vet er å sove i skje. Å få kose med en søt hund gjør at eventuelle fyllenerver forsvinner som dugg for solen, og siste rest av skjelvenhet etter gårsdagen blir helt borte når jeg snakker med Tidemann. Han og Mommo har gått seks kilometer på ski i dag (!!!), og mens jeg sitter på en cafe i vårsola, drikker de kakao med røde kinn, i en skog full av snø.

Bonjour carbs!
Bonjour carbs!

Franskmenn er veldig oppgitte, det er liksom greia deres. De gestikulerer og himler med øynene hele tiden. I Norge ville de blitt tatt for å være skikkelig sure, men her er du helt rar hvis du ikke slår oppgitt ut med armene flere ganger i en samtale. Det forundrer meg hvordan de klarer å gestikulere så mye uten å velte ting som står på bordet.

Franske barn er jo en helt egen rase. Jeg observerte to unger på Tidemanns alder ved siden av oss på cafe i går, de satt rette i ryggen og ventet tålmodig på maten. Konverserte med sine foreldre. Eiriks forklaring på de veloppdragne kidsa er rett og slett strenge foreldre. Det ble bekreftet da det ene barnet begynte å leke med glasset sitt, og moren hans sendte et iskaldt blikk og kløp ham litt i hånden. Heller litt tøysing ved bordet, enn å være en iskvinne. Hadde jeg aldri klart.

image

Grunnen til at jeg er i Paris er en radiokonferanse som starter i dag, men så slang jeg på et par dager for å fjolle med Eirik. Nå har jeg flyttet fra den lille leiligheten og inn på et kjempestort hotell, fra sengen jeg ligger og skriver dette i ser jeg rett på Eiffeltårnet, storebroren til alle verdens fallossymboler. Jeg har allerede masse ost i bagasjen, denne byen er full av fristelser og noen av dem må man bare ta med seg hjem.

Herregud, jeg elsker ost. Den øverst til venstre der er en brie med fiken inni!!! Spiste hele.
Herregud, jeg elsker ost. Den øverst til venstre der er en brie med fiken inni!!! Spiste hele.

Tidemann er med Mommo, savnet er der, men sola skinner i Paris og det er fortsatt mange kaker og mye vin jeg ikke har drukket. Bare å komme i gang, si!

Merci beaucoup til livet for at det kan være sånn som dette noen ganger!!

God søndag 🙂

Jersey. Den eneste hunden jeg kjenner som både finner trøfler, liker å sove under dyna, - og kan rulle seg til en perfekt ball når den er på cafe.
Jersey. Den eneste hunden jeg kjenner som både finner trøfler, liker å sove under dyna, – og kan rulle seg til en perfekt ball når den er på cafe.

Legg inn en kommentar