Feministen som ikke gikk i tog

 

22bf61700b460c705ad12b52ff2a8d48

Fikk dere feiret dagen i går? Leser over alt i sosiale medier saker om likestilling. Bloggere mot kvinnedagen, bloggere for kvinnedagen, menn som synes vi fortjener en dag siden alle andre dager er deres (jepp, det er det flere som skriver), artikler om kjønn, abort, likelønn, kvinner i andre land som har det mye verre en oss og mange kommentarer om at «feminister er det verste som finnes».

Kvinnedagen ble for min del brukt på strategiske møter på jobben, som en av to damer i en gjeng med mange smarte menn. Ikke fikk jeg gått i tog, ikke fikk jeg hevet noen parole, ikke fikk jeg delt kvelden med kvikke kvins og viktige diskusjoner om kjønn. Jeg valgte rett og slett å sette vekk mitt syke barn til hans far (og min mor), så jeg kunne jobbe.

En jobb jeg aldri ville hatt hvis ikke kvinnsak hadde stått på agendaen for mange generasjoner kvinner før meg. Hadde det ikke vært for likestillingskampen, så hadde jeg ikke jobbet, ikke snakket høyt i forsamlinger dominert av menn, ikke kommet med ideer, ikke følt meg trygg. Jeg hadde ikke funnet løsninger på utfordringer, ikke trodd på meg selv, ikke hevet stemmen når jeg var uenig. Jeg hadde ikke kunnet hjelpe til, ikke kunnet være med å bringe en diskusjon videre, jeg hadde ikke kunnet betalt skatt, jeg hadde ikke fått være med i samfunnsdebatten, i arbeidslivet eller hatt lov til å ytre mine meninger. Jeg hadde på ingen måte hatt muligheten til å la min tidligere kjæreste passe vår felles unge, mens jeg dro på jobb i viktige møter.

Derfor vil jeg si; TAKK!!!! Takk til alle de kvinnene (og mennene) som har kjempet!! Takk til de første, de som gikk i tog, gjorde opprør, skapte revolusjon! Takk til alle dere som fortsatt gjør det! Takk til alle kvinner og menn som hver dag, 8.mars eller ikke, setter dagsorden og viser hvordan vi kan få et mer rettferdig, mer likestilt og dermed bedre samfunn. Det er så sjukt bra jobba!!!! Jeg heier, applauderer, takker og bidrar så godt jeg kan, fikk riktignok ikke markert i går (rent bortsett fra at jeg sa «vagina» en del ganger i et møte, rett og slett fordi det var kvinnedag og jeg var fnisete og sliten), men året har 364 andre dager. Hver eneste dag i året er en sjanse til å gjøre verden mer rettferdig, bedre, mer likestilt, – og mer gøyal.

Gratulerer med gårsdagen og god onsdag!

🙂

 

Legg inn en kommentar