8 Comments

HJÆLP!!!!! Hva gjør du når barnet ditt elsker Staysman?!?!?!

 

Vi ble venner igjen, og Staysman ble helten.
Vi ble venner igjen, og Staysman ble helten.

HJÆLP!!! Vi har nettopp hatt en runde med tårer og dramatikk, masing og alvor, frustrasjon og sinne, fordi barnet mitt ELSKER STAYSMAN!!! Jeg nevnte det på søndag, da han hele dagen gikk og sang om øl og fri bar, og jeg satte ned foten. En femåring kan ikke høre på det der!!! Egentlig bør de låtene kun være tilgjengelige på afterski eller liknende, men takket være vår tids teknologi, kan alle barn klikke seg rett inn på youtube til det meste (ja, jeg har passet for dårlig på).

Tidemann var hos søsteren min etter barnehagen, kosedag med Katja, og som tanter flest blir hun lurt trill rundt. Hvis Tidemann skjønner at han ikke får se på sitt store idol i mitt hus, ja så lurer han det til seg hos tante Katja. Det ble heldigvis tidlig oppdaget:

Tante Katja har uvitende gått på limpinnen og servert Staysman på sølvfat.
Tante Katja har uvitende gått på limpinnen og servert Staysman på sølvfat.

Er det jeg som har gjort en dårlig jobb her? Skammen hviler tungt på skuldrene, har jeg allerede failet grunnleggende som mor, siden internetts søppel har nådd frem til ham? Da han kom hjem fortalte han stolt at han hadde hørt på alle «de kule sangene» hos Katja. Jeg spurte om han visste hva «å stole på» er, og vi hadde en prat om det. At det han ikke får lov til her, får han heller ikke lov til hos tante. Han ble alvorlig, og midt i praten slo det meg at jeg kanskje overdriver dette her veldig. Jeg følte likevel jeg måtte holde fast på prinsippet mitt, men da han skjønte at han faktisk ikke får lov til å se på de videoene (av rølpete ungdommer, fyll og halvnakne damer) så ble han helt utrolig sint og lei seg. Som om jeg hadde tatt fra ham det kjæreste han eier.

Etter litt trøst (og indre selvpisking for at jeg i det hele tatt lot ham oppdage dette), så satte vi sammen spillelisten «Tidemanns hits» på youtube. Han fikk velge låter (under overoppsyn av meg). Artistene som kom gjennom nåløyet var Trond Viggo Torgersen, Madcon, Justin Bieber, Øystein Sunde, samt noen låter fra NRK Super og den «gummybear»-låta. Sukk.

Han spurte meg til sist, da vi endelig lå i sengen og man har det lille vinduet til alvorlig og nær samtale, før søvnen slår til; «Mamma, kanskje du kan lage et sånt ark, et system med poeng, der jeg kan vinne å høre på de «kule sangene» (altså Staysman) når jeg har vært skikkelig flink til å rydde eller hjelpe til?».

Fuck my life. Jeg har nå klart å gjøre Staysman til noe enda viktigere enn han var fra før. Tidemann ville blitt lei av de låtene, tenker jeg nå. Istedenfor har jeg satt dem på linje med lørdagsgodt, lego og andre magiske ting i Tidemanns univers. Faen. Faen, faen, faen. Hva skal jeg gjøre????????

Jeg svarte unnvikende og penset over på andre låter jeg synes han skal ha på lista si. Synes han må få inn litt flere kvinnelige artister, rett og slett (jeg tuller litt, men mener det også). Når jeg våkner i morgen må jeg ha en plan klar. Noen som har innspill her? Kom gjerne med dem! Skal jeg bare drite i det og la ham høre på de drøye låtene til han blir lei? Overreagerer jeg? HJÆLP!!

 

 

2 Comments

Det er gøy med fest, men må vi være drita rundt barna?

 

Den unge skientusiasten, -året før han ble oppmerksom på grøftefylla.
Den unge skientusiasten, -året før han ble oppmerksom på grøftefylla.

Min sønn på fem var i Holmenkollen i helgen, og kunne fortelle at det var «veldig mange bråkete mennesker som ville snakke med ham» på vei hjem. Han holdt sin fars hånd hardt, men skravlet i vei, når julebordsdrita, voksne folk tok kontakt og ville hilse på ham.

Jeg er glad i fest, det er jeg den første til å innrømme, men jeg vil ikke at mitt barn skal være med på den delen av voksenlivet. Er det ikke en veldig dårlig idé å blande familiearrangement, med lommelerker og afterskistemning? Barn skjønner ikke hvorfor de voksne forandrer seg, hva som gjør dem så rare og uforutsigbare. Jeg har ikke lyst til å forklare ungen min hva det å være full er, og han trenger ikke se det. Hverken spyinga, sjanglingen eller de glassaktige (men glade) blikkene.

Tenk om vi nordmenn kunne hatt et arrangement for familien, med alkoholservering, hvor vi IKKE drakk oss sveiseblinde, hadde ikke det vært noe? Politiet melder om julebordsstemning og rølp, og det blir gjerne resultatet her til lands, hvis vi åpner for å ta seg ei litta tår ute i det fri. Nå skal jeg ikke mene at alt er så mye bedre i andre land, men noen ting er noen andre nasjoner faktisk bedre på; -for eksempel drikking.

Min sønn elsket at han kunne skrike og heie høyt, han likte stemninga og menneskemengden, men han har mange spørsmål; «Hvorfor snakker folk på Holmenkollen så høyt? Hvorfor snubler de så mye? Hvorfor ville alle snakke med meg, egentlig?». Jeg svarer så godt jeg kan, og tenker at vi til neste år bare holder oss til barnas Holmenkolldag.

Hvis vi ikke klarer å holde oss på beina gjennomen tåkete dag i Kollen, bør det ikke da bare være et arrangement for voksne? Eller er det kanskje mulig å holde sonene adskilt, så de med jäger på lerka og tåkete blikk kan gå den ene veien, og kanskje få fyllamat servert av fine folk i anorakk, mens de med unger og kakao (uten noe attåt) i sekken kan gå den andre? Jeg bare slenger det ut som et forslag.

Hilsen en som er over snittet glad i  fest og fjas, – bare ikke med barn tilstede.

6 Comments

Hvetebakst, hummer og en unge som synger om fri bar

Hvetebakst 4 president!!
Hvetebakst 4 president!!

Det beste med helg, uansett hvor gøy tequila og fjas måtte være, -er å få tilbake Tidemann. Kinnene hans er aldri så myke som når jeg ikke har sett ham på et par dager. Vi har hatt en strålende søndag, først på fastelavensfeiring med gode venner, og så på søndagsmiddag hos Foffa. Det har vært en dag i matens tegn, med fersk hvetebakst til lunsj og skalldyr til middag. Tror egentlig meningen med fastelaven er at man skal faste litt før denne dagen? La oss bare slå fast at vi IKKE har fastet et sekund, men likevel tatt for oss i dag. Jeg applauderer alle muligheter til å feire med deilig mat.

IMG_3755

Torshov-gangstere på fem spiser også boller.
Torshov-gangstere på fem spiser også boller.

Det har gått knirkefritt denne søndagen, bortsett fra en liten runde i formiddag. Hva gjør du når femåringen elsker å høre på Staysman? For de av dere som ikke vet helt hvem jeg prater om, så er Staysman en rimelig drøy type som lager «partylåter» skreddersydd for russetid og harryfest. Videoene inneholder alltid halvnakne damer med store pupper og mye sprit. Tidemann har oppdaget videoene på youtube, og elsker stilen. For det første er det helt jævlig musikk, for det andre er det heeeeelt upassende kost for en femåring, og for det tredje passer det littegranne dårlig at han synger «Det er helt kaos, for Petter´n kjører fri bar!» av sine lungers fulle kraft når vi går på tur.

Jeg sa tydelig fra i dag, jeg sa at han måtte høre på noe annet, fordi dette var skikkelig dårlig musikk. Han ble kjempesur og masjerte opp trappen for å furte. Da han ikke kom ned igjen, så gikk jeg for å finne ham, og det viste seg at han ikke egentlig furtet, han var kjempelei seg. «Hvorfor sier du og pappa at den musikken jeg elsker er dårlig? Det er ikke noe hyggelig for meg!!». Han gråt og var fortvilet (jeg ble glad for at faren hans deler min oppfatning). Hva gjør man da? Jeg skjønner jo at det er kjipt, men han kan ikke høre på fyllelåter, kan han vel?!?!? Hva skjedde med de gode gamle barnesangene???

Jeg trøstet så godt jeg kunne og fant frem noen andre låter. Det virket som det fungerte, i alle fall som digresjon, helt til vi var på vei i bilen. Da skrålte han igjen på den bedritne partylåta. Jeg krysser fingrene og håper det går over. Hvis du har tips til låter jeg kan pense ham over på, med videoer som IKKE inneholder silikonpupper og drikking, fortell meg det gjerne!! Jeg har tenkt til å kjøre Maj Britt Andersen på repeat her i huset fremover.

Vi endte kvelden hos Foffa, fine, rause Foffa, som hadde stelt istand deilig middag for hele familien. Det ble spist, drukket og skravlet, det aller beste er noen ganger å være en hel gjeng en søndag kveld. I all fest og fjas og hvetebakst, hadde jeg selvsagt glemt å handle. Kult å spise hummer til søndagsmiddag liksom , men du må kanskje også sørge for å ha mat til matpakken når mandagen kommer? Kan ikke sende med ungen din kongekrabbe i barnhagen, kan du vel? Føler ikke at det er innafor. Foffa reddet dagen og sendte med oss doggybag hjem. Det blir loff. Loff med smør og kanskje en gulrot.

Det går sikkert bra.

Håper dere alle har hatt en over snittet god helg, og at dere bruker søndagens siste timer på noe dere liker godt. Husk at du kan rydde en annen gang, det går ikke fra deg.

God søndag! 🙂

 

Hvem sier at bestefedre ikke kan ordne søndagsmiddag???
Hvem sier at bestefedre ikke kan ordne søndagsmiddag???
Etter-bilde. Vi klarte nesten å spise opp. Alle fikk med doggybags hjem.
Etter-bilde. Vi klarte nesten å spise opp. Alle fikk med doggybags hjem.

Oppskrift på den perfekte hangover

 

Egg ass. Takk høner, dere gjør en fantastisk jobb!!!
Egg ass. Takk høner, dere gjør en fantastisk jobb!!! (Eh, her hadde jeg egentlig litt lyst til å skrive «Hvilken kjendis minner dette bildet deg om?» men så vil jeg ikke være krass, så jeg droppa det. Høner er kule og fortjener mer cred enn de får)

Jeg er god til å håndtere dagen derpå. Jeg har lært det av livet, først og fremst, men har også snappet opp noen tips her og der. Det viktigste rådet jeg har fått, var av noen islendere i Montpellier da jeg var 18. De sa (med sterk aksent); «The hangover is a part of the party. You just have to treat it well, and you will learn to enjoy it.»

Så her oppskriften:

#1: Start dagen med vann og solid frokost. Kroppen vil kanskje ikke helt være med på det i starten, men den takker deg for det etterpå. Spesielt hvis du kvelden før syntes det var en god idé med tequila-meny.

Slo til med ei litta tequila-meny til dessert i går.
Slo til med ei litta tequila-meny til dessert i går.

#2: Ring til vennene dine, søsknenene dine eller andre folk du liker. Si at de må møte deg ute et sted. Kom deg i dusjen, skrubb kroppen ekstra godt og ta på deg noe som er deilig å gå med. Styr for all del unna trange plagg, ting som klør eller stikker. Du kommer kanskje til å tro at folk stirrer på deg, men det gjør de ikke. De oppfører seg helt normalt, det er bare du som er litt sårbar for blikk. Og nei, du har ingenting i fjeset.

Sminkeløs og klein utenpå, fnisete og sulten inni.
Sminkeløs og klein utenpå, fnisete og sulten inni.

#3: Gå en tur. Frisk luft hjelper mer enn sofa, kroppen blir glad av å bevege litt på seg og eventuall kvalme blir borte. Klapp gjerne en hund hvis du møter en, kontakt med dyr er bra. Du kan gå med solbriller, men hvis det er veldig grått, regn eller faktisk mørkt ute, så kommer folk til å stirre på deg (på ordentlig) og gjennomskue situasjonen. Bare så du vet det. Gå gjerne en tur ved vann, elv, foss eller strand. Det er deilig.

Akerselva. Krister hverken til bading eller fisking, men er fin likevel.
Akerselva. Frister hverken til bading eller fisking, men er fin likevel.

#4: Ta med deg vennene dine til et sted med mat. Gjerne et sted de har flere varianter av smeltet ost, burgere og salater. Kjøp akkurat det du har mest lyst på. Hør på vennene dine fortelle om sine nye flammer, gi dem gode råd og la dem underholde deg. Deres oppgave er å viske vekk eventuell fylleangst og støtte deg i at du bør kjøpe den vesken du fikk lyst på, men som egentlig var litt dyr. Det er mulig at du bare vil ha den vesken fordi du tror du blir en freshere person ved å ha den, og det kan være greit å vite at du ikke blir det. Men du bør også kjøpe den vesken til slutt, fordi det er deilig på en lørdag som denne.

Chevre, -min sjelevenn.
Chevre, -min sjelevenn.

#5: Hvis vennene dine vil, vurdér etterhvert om du skal bli med ut i kveld også. Det er ikke alltid så lurt å gå ut to dager på rad, men hvis du har lyst så er det lov. Vit at alkohol har mindre effekt dag to, og at det ikke er lurt å kompensere for det med å drikke dobbelt så mye. Vit også at dag to ofte kan bli dobbelt så morsom som dag en.

#6: Ha det gøy. Uansett om dagen derpå ender med en runde til eller med fosterstilling i sofaen, kos deg så godt du kan. Spis, drikk, hvil, dans, sov, kos, fjas. Livet er for kort til å ha fylleangst, du har ikke noe å skamme deg over, du er helt fin sånn som du er.

God lørdag!!!

🙂

WORD!!!!!!
WORD!!!!!!
4 Comments

Det er nok kropp!!

 

IMG_3732

Ida Fladen får kritikk for å protestere mot kroppshysteri ved å ligge med speilegg på puppene og tunga ut av munnen i Magasinet. Jeg liker både speilegg, kropp og Ida Fladen veldig godt, men å protestere mot kroppshysteri ved å vise enda mere kropp, er som å drikke en øl etter alt for mange drinker, fordi du tenker at du blir litt mer edru av det. Du blir bare mer drita, og ender med å gå på en smell.

Ida Fladen og alle andre som kler av seg for å vise frem «vanlige» kropper gjør det i beste mening, men jeg er bare så LEI!! Er det bare meg???

Kroppen har definitivt kommet for å bli. Vi går rundt i en alle sammen, den er grunnen til at vi lever, rett og slett. Inni disse posene med muskler, hud, hår, fett og diverse annet, så lever vi livene våre, vi omgås andre folk med kropp, vi er tvungne til å ta vare på vår egen, stelle, vaske, pusse, gre og trene den. Kropper er varme og deilige, rare, morsomme, velfungerende, vanskelige og imponerende, de er på en måte hylsteret vårt. Jeg liker kropper, fordi jeg liker mennesker. Jeg trenger likevel IKKE å se så veldig mange av dem!!

Vi eksponeres så overdrevent mye for retusjerte, falske, sminkede, overtrente, tilgjorte og utspjåkede kropper, at gutter og jenter og kvinner og menn (og mange midt i mellom) blir rett og slett syke av det. Folk driver vanskjøtsel på egen hudpose og sliter seg i hår og skjegg og sideflesk, der de står foran speilet og sammenlikner seg med andre. Løsningen er likevel IKKE å vise frem enda mere av skrogene våre!!! Jeg trenger ikke se hverdagspupper, hengemager, strekkmerker, rynker, nesehår, gammelmannsrumper, liktorner eller rause pappakropper noe mer enn jeg trenger å se et eneste bilde til av oppstopperpupper med tilhørende fiskemunnfjes og oversminkede øyne. Kan dere ikke fortelle hva dere tenker på istedenfor? Hva dere driver med, sånn bortsett fra å ha en kropp?

Jeg vil høre hva dere gleder dere til, hva dere synes om stilen i kommentarfelter om dagen, hvilke bøker dere leser, hvilke morsomme klipp dere anbefaler på youtube eller hva dere tenker om fremtiden! Jeg vil ikke se magemusklene dine, jeg vil vite hva som får deg til å le!! Jeg har en kropp helt selv, jeg vet hvordan en kropp er, jeg har sett mine venners kropper, menns kropper, kvinners kropper, mødres kropper, gamles kropper og barns kropper. Jeg vet hvordan de ser ut!!! De er alle like og alle forskjellige og de fleste har noen særtrekk. Ofte morsomme særtrekk, faktisk.

Verden trenger færre bilder av kropp generelt, spesielt færre bilder av de utspjåkede kroppene. Og så trenger folk å ta med seg de kroppene de har ut i livet, og leve med dem. Gå på tur, danse, løpe i skogen, ligge på sofaen, ligge med andre og deres kropper, leke med ungene, spise deilig mat, drikke deilig drikke. Det er det kroppene våre trenger, det er det vi trenger.

Så; spis speilegg istedenfor å legge dem på puppene og ta med deg kroppen din ut i verden. Du trenger ikke ta bilde av den, den er helt fin sånn som den er.

God helg 🙂

2 Comments

Kjære Facebook, gratulerer med dagen!!!


Eh... Dette var mitt første profilbilde på Facebook. Mye har (heldigvis) forandret seg siden da. Takk for meg.
Eh… Dette var mitt første profilbilde på Facebook. Mye har (heldigvis) forandret seg siden da. Takk for meg.

Vi møttes en vinterdag i 2006. Jeg husker det godt, jeg ble nemlig introdusert for deg av en fyr som var litt yngre enn meg, han og vennene hans fortalte om «poking» og «liking». Jeg skjønte ikke hva som var så gøy med deg, men kidsa insisterte, så jeg meldte meg på. På den tiden jobbet jeg i «Osenbanden» på P3, og jeg husker at jeg rett over nyttår i 2007, foreslo å lage en reportasje om deg. Redaksjonen var skeptisk. De hadde ikke hørt om deg, og flere mente det var veldig kjedelig å lage en sak om noe ungdommer drev med på internett.

Vaktsjefen ga meg likevel et ja, så jeg snakket med kidsa og de forklarte deg, kjære Facebook, og delte sin begeistring for å kunne snakke med venner, like bilder og snoke i de andres profiler. Så den aller første omtalen om deg i norske medier, var det faktisk jeg som laget (arrester meg gjerne hvis jeg tar feil), VG og Dagbladet kom med noen notiser uka etter. Min gamle vaktsjef klappet meg senere på skulderen senere det året, «Kult at du laga den reportasjen, kult at vi var først!!». Jeg rødmer fra hodeskalle til tåspisser når jeg hører på dette, men må vel bjuda på, så her er den hvis noen vil høre:

 

Nok selvskryt kjære Facebook, dette handler om deg. Du har ikke bare gjort det mulig for meg å finne flammer, snoke i bildene deres, familiene til folk jeg ikke kjenner, eller stalke søsken til tilfeldige kjekkaser i feeden, du har også holdt meg oppdatert på det alle driver med. Nå, når jeg møter en bekjent, kan jeg si «Så gøy at du har fått ny jobb!! Og ny kjæreste!! Og tre unger!! Gratulerer med det!!». Du sparer meg for 20 minutters innledende samtaler, du hjelper meg å bry meg. Ikke bare hjelper du oss til å holde oversikt over venner og venners venner, du viser oss klipp fra hele verden, klipp med rare katter, søte babyer, krigsscener, hjerteskjærende realisme fra steder langt borte, og helt nære kriser. Vi kan gruppere oss, vise oss frem, vise støtte, organisere oss og sende hverandre informasjon og kjærlighet.

Noen misbruker deg riktignok, noen tror du er til for til for å spre hat og galle, noen tro du ene og alene er der for at vi skal vise oss frem, ta bilde av kroppene våre i drøye posisjoner eller tjene penger. Noen tror de kan tjene millioner på å lure folk til å kjøpe gull fra en ukjent, rik onkel i Afrika, du brukes til å kartlegge hvert skritt vi tar og det er skremmende hvordan du vet akkurat hvilket hotell i Mexico jeg siklet på, og sender meg tilbud rett i fleisen et sekund senere.

Jeg velger likevel, siden det er din bursdag, å gratulerer deg med dagen, 12 år og ikke bare populær blandt de fleste, du er også den første vi hilser på om morgenen og den siste vi sier natta til omkvelden. Du ligger i sengene våre, du er med når barna våre fødes, du er der vi deler sorg og gleder (mange mener i upassende stor grad). Måtte ditt 13. år bli like bra som de forgående, kjære Facebook, GRATULERER MED DAGEN!!

2 Comments

Dritt og hygge

 

Dette er min putevar-skuff. Sånn har livet altså blitt.
Dette er min putevar-skuff. Sånn har livet altså blitt.

Jeg har blitt «ryddedama». I dag har jeg hatt hjemmebesøk av en journalist som har snoket i skuffene mine og bedt meg forklare prinsippene i «Magisk Opprydding» av Marie Kondo, den boka jeg leste i jula. Veldig pussig, å stå i sitt eget hjem og vise frem rot på den ene siden og ryddige skuffer på den andre, og snakke i flere timer om hva en ryddeprosess «betyr». Jeg vet jo ikke helt hva det betyr, jeg er jo ikke en ryddig person!! Det er det siste jeg hadde sett for meg med denne bloggen, at jeg skulle bli en talsperson for tellekanter!?!? Verden overrasker. Hvis noen har lyst til å få et lynkurs i den bokas prinsipper; si fra! Jeg anbefaler å lese hele (du kan låne den av meg), men jeg gir gjerne et lite sammendrag. Viktig å understreke; du må på ingen måte kjenne på noe press for å få tellekanter, dette er ikke en sånn blogg 🙂 Hadde tatt seg ut.

Dette fjeset illustrerer blandete følelser, - altså dagen i dag.
Dette fjeset illustrerer blandete følelser, – altså dagen i dag.

Etter en idyllisk morgen med Tidemann, en fin dag på jobb og dette pussige besøket av snokende (og veldig hyggelig) journalist, så har jeg gått i den fella det kan være å lese kommentarfelter. Jeg vet ikke med dere, men de fleste menneskene jeg er i kontakt med, både her og i livet ellers, er oppegående, rause, morsomme og vennlige mennesker. Noen av dem er politisk engasjerte, noen av dem ikke. Noen har hjertesaker de brenner for, noen er mest opptatte av sine egne liv. Men felles for dem er at de er greie folk, de skriver ikke dritt i kommentarfelter, de snakker til mennesker med respekt og har det relativt bra i livene sine.

Derfor er det så SJUUUUKT (sorry språkrådet) å lese kommentarene på dette innlegget til min bloggvenninne Linn. Er det sant??? Sitter det så mange kvinnehatende, rasistiske, selvgode og hatske mennesker bak tastaturene i vårt ganske land, akkurat nå, og pumper ut dritt? Det er så langt fra min virkelighet, hvor befinner de seg hen? Hadde det ikke vært gøy dere, å innta disse kommentarfeltene i felleskap en dag? Jeg vet det kanskje ikke er «vår» stil, det å sitte og slenge med leppa på internett. Dere som leser denne bloggen, er fine folk, dere har nok annet å gjøre enn å bekjempe troll på internett. Men det hadde vært gøy da? Hvis vi alle sammen hadde inntatt kommentarfeltene for en dag, og svart på tiltale fra rasistiske og sexistiske uttalelser?

Jeg ble så satt ut av å lese all den dritten at jeg måtte demme opp med noe hyggelig. Noen ganger betyr det å lage deilig mat, noen ganger må jeg gå på fest, noen ganger er det søvn som gjelder, men i dag søkte jeg fjoll på det samme stedet jeg fikk hat, nemlig internett. Hvis du har en litt døll kveld, eller bare trenger en oppmuntring sånn midt i uka; vær så god:

Trenger du mer? Ta for deg;

Fortsatt ikke nok? Denne kom i dag;

Det hjalp litt, ikke sant? Hvis dere trenger enda mer, så kan jeg anbefale å spise noe med sjokolade, egentlig hva som helst med sjokolade. Fordi livet er for kort til å la det være, rett og slett.

🙂

2 Comments

«Jeg gjør en ganske dårlig jobb som barn»

 

IMG_2286

Noen ganger smeller det, i noen perioder smeller det flere ganger daglig. Det jeg har lært om å ha barn så langt, er at det alltid er litt vanskelig, noen ganger VELDIG vanskelig. Så går det bra og relativt knirkefritt i en periode, -og så smeller det igjen. Enten det er amming, våkenetter, pottetrening, klenging, eller bare generelt dårlige dager.

De siste dagene har jeg vært et monster, føler jeg. Et monster i forkledning riktignok, men det kan være enda verre, for plutselig sier det bare stopp, og jeg spretter frem som det uhyret jeg egentlig er, og brøler. Jeg overdriver ikke, jeg brøler virkelig høyt til Tidemann. Noen ganger stamper jeg til og med beinet i gulvet, som en forvokst illsint drittunge.

Vi er nettopp nå inne i en periode hvor det virker som hans hjerne rett og slett er programmert til å teste hvor langt han kan gå. Han er lur i blikket, og gjør nøyaktig det motsatte av det jeg ber ham om. Hvis jeg i tillegg har lagt meg i selen for en ekstra hyggelig morgen eller ettermiddag, så svir det noe så inni helvete at han ikke bryr seg, at han bare turer frem og trasser og trosser, og da blir lunta mi plutselig enda kortere (og den er ganske kort fra før).

Jeg vet det er dumt, jeg vet det er min jobb å holde ting igang og finne måter å finte oss gjennom dagen på, og jeg vet han ikke mener å ødelegge den gode stemninga med vilje, men jeg blir så syyyyykt lei av å være hun drittkjerringa som maser!! Jeg vil jo bare ha det hyggelig!! Er det så JÆVLIG mye å be om litt kos???

Så da ender det i tramping og stamping og roping, gjerne etterfulgt av et litt hånlig flir fra femåringen, etterfulgt av enda mere alvor fra meg, helt til han skjønner at det er heeeeeeelt nok. Så må vi roe oss ned (jeg må i alle fall roe meg ned), og så må vi bruke en god stund på å gå gjennom hva som egentlig skjedde, og bli venner igjen.

I dag tok han det hele et rimelig drastisk skritt lenger. Jeg ba ham pent om å ikke smatte så mye under middagen, han smattet da demonstrativt ekstra høyt. Jeg ble sur, han ble sur, og så vet jeg ikke helt hva som skjedde, men han masjerte på et tidspunkt, så bestemt som bare en furten femåring kan være, bort til bestikkskuffen, vurderte utvalget med omhu, og hentet en smørkniv. Det var en veldig dramatisk (og komisk) scene, for han kom tilbake til bordet med kniven hevet over hodet som i en trussel.

What the fuck!?!?!? Vi driver da ikke og trekker (smør)kniv på hverandre her i huset??? Jeg sa det kanskje var best han gikk en tur på rommet sitt for å tenke seg litt om, og han gjorde det. Barn tenker fort, han kom tilbake etter sånn 45 sekunder og sa han gjerne ville bli venner.

«Jeg har åpnet den slemme døren inni meg, og nå er det vanskelig å lukke den igjen» sa han med alvorlige øyne. «Ja, jeg skjønner hva du mener» sa jeg «Jeg burde heller ikke bli så sint som jeg har blitt de siste dagene. Jeg gjør en litt dårlig jobb som mamma når jeg skriker til deg.» «Og jeg gjør en litt dårlig jobb som barn» svarte han. Så sto vi der da, to personer som akkurat i disse dager gjør en litt dårlig jobb i sine respektive roller.

Jeg forklarte at det egentlig er helt vanlig at man noen ganger er litt under middels i jobber man har, og at han som barn var helt fullkommen, fordi man faktisk har som en del av jobben når man er fem, å teste de reglene man får. Så snakket vi om den kniven, og jeg understreket alvoret i det, og han tok det innover seg i full seriøsitet og lovet at det aldri skulle skje igjen. Vi blir alltid venner igjen, og da er det dobbelt så hyggelig. Men det tar på med de rundene, det er noe dritt å være streng og sint og masete hele tiden. Jeg vil helst bare vært blid og tullete og kul, men det er faktisk ikke et alternativ når man blir mor. I alle fall ikke hele tiden.

«Jeg tror den snille døren er helt åpen i morgen, jeg kjenner at den er på gløtt allerede. Kanskje vi skal spise frokost på Kaffebrenneriet da?» Han ass. Vet hvordan han skal sno seg. Såklart vi kan spise frokost på kafé i morgen, det skal bli helt sjukt hyggelig. Eller … vi får se. Det blir som det blir.

4 Comments

Har du gått på en smell enda???

 

Toppen på bursdagskransekaka; utilsiktet seksretters på Tallinns fineste restaurant (vi bestilte bare to retter, men de sluttet ikke å servere oss mat. Velger å tro det var fordi de synes vi var for tynne).
Toppen på bursdagskransekaka; utilsiktet seksretters på Tallinns fineste restaurant (vi bestilte bare to retter, men de sluttet ikke å servere oss mat. Velger å tro det var fordi de synes vi var for tynne).

Det er første februar!! Nå er ikke 2016 helt ferskt lenger, vi har tilbakelagt en hel måned. Hvis du skal slå et aldri så lite terningkast på året så langt, hva blir det? Har du gått på en smell enda? Neida, husk at livet er for kort til å ha fylleangst.

Jeg vil gi 2016 en femmer, en solid femmer, så langt. For det første var bursdagsfeiringen helt oppe på sekseren, den helgen i Tallinn sitter fortsatt i. For det andre har vi allerede luktet på våren her i Oslo (selv om det ble vinter igjen i dag), og så synes jeg hverdagen, selv de kjedelige dagene, aldri har sneket seg under fireren. Kanskje en og annen treer, men det må man jo tåle.

Jeg fant kameraet mitt i dag, det lå i legoen til Tidemann (selvfølgelig), så nå kan jeg vise dere resultatet av søndagens strabaser. Jeg vet ikke helt hvordan det ble sånn at jeg endte opp med en blogg (det i seg selv er fortsatt litt rart) hvor jeg i tillegg skriver om RYDDING!!! Det er veldig spesielt. Men sånn har det nå engang blitt, det er bare å følge opp, så får dere si fra hvis hverdagsfjaset blir i overkant. Her er stuen min søndag morgen:

Kremt.
Kremt. Legg merke til det tre-instrumentet oppe til venstre Det er til å lytte på gen gravid mage med, jeg arvet det av Mamma. Fikk det aldri til selv, men har det  tydeligvis fortsatt.

Jeg tømte altså alle bokhyllene jeg har, bar alt ned i stua og la det i en stor haug. Fyttirassen så mye greier huset mitt har drevet og passet på!! Innimellom bøkene er det jo papirer, bilder og alt slags annet skrot. Hva gjør jeg for eksempel med to utdaterte videokameraer? Gamle tegninger? Bilder som ikke er fine, som bare er gamle? Sukk.

Legg også merke til kjøkkenbenkene. Jeg er ikke en ryddig person.
Legg også merke til kjøkkenbenkene. Jeg er ikke en ryddig person. Den ene flaska der er forresten hjemmelaget sherry fra tanten min, nydelig!

Nå er det sånn at jeg bare skulle rydde i bøker, så alt av bilder og papirer med affeksjonsverdi (eller annen verdi) har jeg lagt i en egen haug, det skal jeg gå gjennom helt til slutt.

I går ettermiddag. Drittlei, fortsatt et par kasser igjen.
I går ettermiddag. Drittlei, fortsatt et par kasser igjen. Ble så støvete inna at jeg satte opp døra, derfor den rause bekledningen.
Mao, Knausgård, babybøker og retorikkpensum; takk for nå, lykke til videre!!!
Lama, Knausgård, babybøker og retorikkpensum; takk for nå, lykke til videre!!! (Ser at jeg har hull i sokken, men pedikyren er i det minste på plass)

Det tok noen timer, men nå er jeg ferdig!! Bar ut den gamle bokhylla og hentet en annen. Synes det funker helt okei, men ønsker meg egentlig en gammel skjenk. Uansett, nå føles det som jeg kan puste bedre, jeg vet akkurat hvilke bøker jeg har og jeg er glad i dem alle sammen.

Alt i den skjønneste orden!

Knut inspiserer. Han liker ikke forandring og surner av at jeg styrer så fælt.
Knut inspiserer. Han liker ikke forandring og surner av at jeg styrer så fælt.

Jeg har kommet et stykke på vei, men har det verste igjen. Neste etappe er kjøkkenet, under de relativt ryddige overflatene er det kaos i hver skuff. Så er det bodene, alle gamle papirer og ikke minst; Tidemanns rom. Akkurat nå holder det for noen dager, jeg må ta meg en pause. Det er viktig med balanse, så nå heller jeg meg et glass av tantes sherry og skåler for egen innsats. Får være måte på.

God mandag, folkens!!

(Seriøst, si fra hvis det blir tendenser til for høy kjerringfaktor på denne bloggen. Er ikke vant til å rydde, så det er mulig jeg har mista det helt, kan plutselig skravle om sortering i timesvis. Og så har jeg begynt å drikke sherry. Alarm!)

🙂