8 Comments

«Magisk opprydding» – her er kortversjonen

 

IMG_3896

Føl deg fri til å hoppe over dette innlegget hvis du allerede er av typen som har det ryddig i alle skap og skuffer. Hvis du er nysgjerrig på boka som først tok verden, og nå Norge, med storm, så får du her et konkret minikurs i hva den inneholder.

«Magisk Opprydding» ligger nå på bestselgerlistene også i Norge, altså boka jeg leste i jula og som på forbløffende vis har fått meg, en sjukt rotete person, til å rydde og beholde brettekanter i mer enn en uke av gangen.

Mange spør hva det er som gjør den boka spesiell, og jeg mener at det rett og slett er metodene hun presenterer. Marie Kondo er litt koko, det føler jeg man trygt kan si, og du kan helt klart ta en del av tipsene hennes med en klype salt (som for eksempel at du bør pynte deg før du rydder). Likevel har hun altså forsket på rydding hele sitt liv (!!), og gir en grundig innføring i både hva som ikke funker, som sannsynligvis er det du driver med nå, samt hvordan du heller skal gjøre det.

Jeg liker ikke å rydde, jeg vil heller bruke tid på folk, fremfor ting. Hvis man i utgangspunktet er av typen som koser seg med å sortere ting i roteskuffene gang på gang, så er det mulig Kondos metode ikke vil appellere til deg. Hvis du har litt følelsen av at du eier for mye og stuer ting bort, for å slippe å forholde deg til dem, og muligens trenger et spark i rass, inspirasjon og en konkret metode, så bør gi «Magisk Opprydding» en sjanse.

Her er altså en miniversjon av boka, essensen om du vil, sånn som jeg har forholdt meg til den:

Det er to faser av rydding, den første handler om å kvitte seg med ting:

Fase 1; få det ut!

Du skal ikke velge hva du skal kaste, du skal velge hva du skal beholde. Som om du skulle kastet alt du eier å har, men fikk lov til å spare på det du liker best, hva vil du da ha i huset ditt? Del opp tingene i kategorier, det er ikke «lov» å rydde etter sted. Begynn med klær for eksempel: hent absolutt alle klærne du eier, legg dem på stuegulvet. De klærne du eventuelt har glemt å hente, de må du kvitte deg med uansett (du husket dem jo ikke en gang), så sørg å hent absolutt alt, fra hver bag, veske, skuff, skap og sekk. Når du ser den totale mengden du har, kommer du nok til å bli overrasket. Ta for deg ett plagg av gangen, løft det opp, vurder om det «gjør deg glad». Hvis det ikke gjør deg glad, legg det i gi-bort-haugen. Det har ikke noe å si om det var dyrt, om det er en gave fra noen, om det er noe du har brukt mye før, hvis du ikke blir glad av det plagget, så skal det ut. Når det gjelder praktiske ting, så beholder du det som yter en viktig funksjon (man føler jo ikke «glede» av å holde i en dobørste, liksom).

Mye av boka handler om hvorfor det er vanskelig å gi slipp på ting, og hvorfor det likevel er viktig. Jeg skal holde det kort og metodefokusert her, men det tipset som funket for min del, var å tenke på at plagget eller gjenstanden du er usikker på, muligens vil få et «bedre liv» hvis det sendes avgårde, fremfor å bli liggende ubrukt i mitt hjem. Kondo oppfordrer til å si «Takk for følget, takk for at du har vært i skapet mitt og sett bra ut, nå er det tid for å reise på nye eventyr. Lykke til!». Meget mulig du kommer til å føle deg litt rar når du snakker den gamle kjolen som er to nummer for trang, men det hjalp faktisk meg litt. Lettere å kvitte seg med ting når man tenker at det er «bra for tingen». Har jeg blitt crazy jeg også? Meget mulig.

Smykker før rydding:

IMG_3567

 

Smykker nå:

IMG_3896 IMG_3901

Bøker før rydding:

Kremt.
Kremt.

Bøker nå:

Alt i den skjønneste orden!
Alt i den skjønneste orden!

Når du er ferdig med en kategori så bærer du alt du ikke skal ha ut. Det er lurt med tre hauger, en du skal beholde, en du skal kaste (hullete strømpebukser, ødelagte ting), og en du skal sende videre. Både Frelsesarmeen, UFF og diverse andre steder tar i mot klær og ting. I tillegg starter loppemarkedsesongen nå, da kommer jo faktisk folk hjem på døra di og henter det du ikke vil ha. Du kan selvsagt selge sakene dine på finn.no, folk betaler godt for de rareste dingser. Et aber med det, er at du kommer til å bruke mye tid på å styre med annonser, telefoner, henting og bringing, så du får vurdere om det er verdt det. For min del er det helt nødvendig at det hele går fort, og det har vært fint å tenke på at tingene mine går til en god sak, så jeg har donert bort rubbel og bit så langt.

Det blir en del søppelsekker etterhvert:

I disse sekkene ligger det maaaaaange minner om ammetid, graviditet, tidligere kjærester, sommernetter, vintermorgener, gamle jobber og morsomme fester. Takk for nå, og lykke til videre.
I disse sekkene ligger det maaaaaange minner om ammetid, graviditet, tidligere kjærester, sommernetter, vintermorgener, gamle jobber og morsomme fester. Takk for nå, og lykke til videre.

Når du har gjennomført første kategori, så er min erfaring at det er lurest å rydde den kategorien på plass igjen, før du starter på neste. Ideelt sett skulle man sikkert ha gått gjennom alle eiendeler i ett sveip, men det funker dårlig når man eier så mye ræl som meg, og har jobb og barn og et liv å opprettholde. Kondo mener man får best effekt hvis man pløyer seg gjennom en del kategorier på kort tid, men det er ikke realistisk for min del. Derfor tar jeg det litt om gangen, men fullfører hver kategori i hver runde.

Kondo mener man skal ta for seg eiendelene sine i en rekkefølge hvor man starter med det man er minst knyttet til, og ta «klenodier» og brev og papirer til slutt. Jeg startet med klær, mine egne, så tok jeg alle sko, alt av bade- og skjønnhetsartikler, alt sengetøy/duker(kluter/håndklær, så smykker, så vesker, så bøker og nå altså klærne til Tidemann. Neste kategori blir kjøkkenting. Og så blir det vel papirer og bilder, før jeg avslutter med alt som ikke blir dekket av de andre kategoriene (som verktøy, dingser, hobbygreier og sånn).

Fase en handler altså om å bli kvitt ting. Fase to handler om å legge ting på plass igjen på riktig måte.

Fase 2; rydd ting på plass (en gang for alle)!

Her har hun et par regler, for det første skal alle ting av samme kategori ligge på samme sted. Det vil si at alle sko skal være samlet, alle skjerf, alle smykker, alle bøker og så videre. Det høres kanskje litt rart ut, siden man gjerne har sommersko et sted og vintersko et annet. Like fullt handler systemet om at man skal ha oversikt, og det er mye enklere når alt innenfor en kategori er på samme sted.

Hun er streng på at man ikke skal kjøpe seg ekstra oppbevaringsplass, ikke investere i dyre lagringsmøbler eller systemer, da man sannsynligvis har akkurat det man trenger fra før, du ser det bare ikke enda. Når du blir kvitt alt som ikke «gjør deg glad», så får du sjukt mye bedre plass. Selv har jeg kvittet meg med to store hyller etter at jeg gikk gjennom bøkene mine. Jeg hadde for mye lagringsplass, rett og slett. Halve klesskapet mitt er tomt, og det var fylt til randen før. Jeg er overveldet over alle kiloene med stæsj jeg har fylt huset mitt med, uten grunn i det hele tatt.

Kondo har et strengt system på hvordan du skal legge tingene dine på plass. Klærne skal brettes og stilles opp som bøker i en bokhylle, så du kan se alle plaggene i en skuff uten å måtte løfte på noe. Dette betyr at skuffer og bokser funker bedre enn dype hyller. I boka er det mange konkret eksempler, men prinsippet er det samme; du skal lagre ting så du har full oversikt over dem. For min del har dette vært det mest geniale, jeg har aldri brukt så liten tid på å finne sengetøy, antrekk og strømpebukser uten hull, som nå. Skuffene mine er plettfrie, og det tar mindre tid å brette klær enn det gjorde før. Dessuten er det faktisk litt gøy, for din indre sans for system vil like å se alt liggende perfekt ved siden av hverandre. Haha, det er sjukt at jeg nettopp refererte til mitt «indre sans for system», for jeg visste ikke at jeg hadde et, før nå.

Her er selveste ryddeguruen sjæl, så du kan se henne i aksjon:

I går tok vi Tidemanns klesskap, jeg har ventet lenge med rommet hans, men i går gikk vi altså løs på klærne. Han elsket det!! Har barn en ekstra skarp sans for system? Vet ikke, men det har jeg i alle fall ikke latt han få utvikle, for å si det sånn. I dag morges spratt han opp av sengen og gledet seg til å kle på seg, siden det var så oversiktlig i skapet. Han var klar på under to minutter! Det er rekord, vi pleier å bruke mye tid og diskusjon på den fasen av morgenen, det tror jeg mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i.

Sånn ser skuffene hans ut nå:

Det er tellekanter i skapet til barnet mitt. Det er faktisk ikke til å tro.
Det er tellekanter i skapet til barnet mitt. Det er faktisk ikke til å tro.

Her er putevar-skuffen vår:

IMG_0560

Jeg kan skrive mangt og mye om denne ryddeprosessen (som du skjønner), hvis du er keen på å teste den ut, her er mine beste tips:

  • Start med en kategori. Følg oppskriften.
  • Ikke stress med at det blir kaos i starten. Du blir muligens opprørt og overveldet over alt det rare du finner, men det er helt normalt.
  • Hvis det dukker opp mye annet enn for eksempel klær, når du rydder i klærne, legg det vekk. Nøkkelen er å ta en kategori av gangen.
  • Hvis du gjør som meg og tar litt om gangen, så er det lurt å ha et sted å legge «rasket» som dukker opp, som ikke tilhører kategorien du holder på med. Jeg bruker gjesterommet. Der får det være unntakstilstand til jeg er gjennom alt.
  • Ikke skam deg over å kvitte deg med ting. Vi lever i et forbrukersamfunn og jeg har flere ganger blitt kvalm når jeg ser alt jeg eier. Det betyr ikke at jeg skal beholde ting jeg ikke egentlig hverken har nytte av, eller er glad i, da beholder man ting fordi man skammer seg. Få det ut! Prosessen fører til at man tenker seg mye bedre om før man kjøper noe neste gang.
  • Legg merke til hvor lite du savner av det du kaster. Prøv  å husk hva det egentlig er du har gitt bort, et par dager etter at du har sendt det avgårde. Sannsynligvis ingenting!
  • Legg merke til følelsen av komplett oversikt. Jeg vet nå akkurat hvor alle tingene mine er. Vel og merke bare i de kategoriene jeg har gått gjennom, jeg har null oversikt over tingene på kjøkkenet for eksempel, for det har jeg ikke startet på enda.
  • Hvis du kjøper boka, les hele før du starter. Legg deg på sofaen, og les den fra perm til perm før du går i gang.

 

Si fra hvis det er noe du lurer på, og fortell meg gjerne hvordan det går hvis du setter i gang!

🙂

 

Har du lyst til å følge denne bloggen på facebook? Da blir du en ryddig, glad og enda mer sexy person! Neida. Men livet ditt blir ikke verre av det heller 🙂

 

8 Comments

  1. Jeg seriøst nyter å rydde, sortere og hive ting på dør. Bruker dette systemet allerede, uten å ha lest noe bok. Jeg er helt nazi på alle områder, vil helst ha så lite at jeg kan telle plaggene mine på en hånd, og til og med så lite hus at jeg har fullstendig oversikt over alt fra ett ståsted. Når jeg handler klær må jeg sammenligne flere av det samme plagget for å være sikker på at sømmen er fin osv. Ofte oppdager jeg noe «feil» med plagget når jeg kommer hjem, og må dra tilbake å bytte. Så går jeg i en annen butikk og kjøper det samme plagget på ny. Tror jeg er gæren! Hahaha. (Egt ikke morsomt. Jeg sliter).

    1. Jeg skulle ønske jeg var litt mer som deg!! Det har vært deilig å ta en opprydning av alt, men i hverdagen blir det fort kaos likevel… Hvorfor er den gylne middelvei så vanskelig? 🙂 God søndag, Charlotte!

  2. Jeg har ikke lest boken, men fulgte rådene dine…. så på 7 timer gikk jeg fra å ha det ryddig, til å ha det sykt ryddig og stål kontroll på alle tingene 🙂

  3. Tilbaketråkk: Mars – Jonas og Hedda
  4. Så utrolig bra innlegg! 🙂 Perfekte bilder!! Interessant tekst – er i samme modus selv. Marie Kondo og litt nyfiken på feng shui osv. Har du peil på det også?

  5. Takk for fin oppsummering for oss som vil starte med en gang uten å lese en hel bok først! Merker at det aller verste å kvitte seg med er ting man har fått i gave. Selv om det er ting jeg ikke liker i det hele tatt. «Tenk hvis venninnen min spør etter den tingen også har jeg den ikke lengre». Har du noen tips til slike dilemma? Jeg har for eksempel et servise som jeg har fått av bestemoren min, men jeg hater det og har aldri brukt det. Det er ikke verdt noe så kan ikke selge det heller. Nå har jeg det i kjøkkenskapet helt til hun går bort. Føler meg ikke komfortabel med det heller egentlig.

Legg inn en kommentar