Sur katt, sur kvinne

Prøver å pynte Knut. Han drar ikke akkurat opp stemningen, se på det sure fjeset!
Prøver å pynte Knut. Han drar ikke akkurat opp stemningen, se på det sure fjeset!

Noen dager er alt så innmari lett. Kroppen, sinnet, luften, man kan med et kast på hodet drite i vasking og alt det kjedelige, og bare svinse rundt og være fornøyd. Det var sånn i går. Ingenting har egentlig forandret seg mellom i går og i dag, like fullt våknet jeg i dag, og alt var bare … kjedelig.

Skjønner dere hva jeg mener? Jeg våknet etter en god natts søvn, etter en kjempefin torsdagskveld med venninner og fjas, og så kjedet jeg meg, fra innerst til ytterst fra første sekund. Hvis Tidemann hadde vært hos meg i dag, så hadde det blitt krangling, jeg var irritabel. Jeg hadde circa en millimeter med lunte. Flaks for ham, så er han hos faren sin, og jeg måtte stri med min egen korte lunte på egenhånd.

Jeg blir dobbelt så irritert når jeg ikke har noe å være sur for, men fortsatt er det. Jeg så på den grå, tunge himmelen og følte den var et eksakt speilbilde av meg selv. Kjøpte god kaffe, dro på min hyggelige jobb, hadde en helt fin dag med gode kollegaer, men jaggu lå ikke de grå skyene inni meg hele dagen. Det er så rart! Det er absolutt ingenting å sette fingeren på, det er fredag, helg og livet mitt er akkurat like bra som det var i går, bare at i dag synes jeg det virker kjempekjedelig.

Jeg vet med hjernen min at det er sludder og pølsevev, jeg har det ikke noe annerledes i dag enn i går, men i går syntes jeg alt var gøy, og i dag var akkurat det samme, bare utrolig kjedelig.

Heldigvis har jeg en liten stemme, den ligger inni hodet mitt, liksom bak mot nakken, og den lar meg aldri syte for lenge. Jeg får liksom lov til å ha noen timer, kanskje en hel dag, med klaging og sutring for meg selv, men så hever den lille stemmen seg inni hodet mitt, blir myndig og gir meg streng beskjed om å ta meg sammen. «Nå må du gi deg, nå må du faktisk gå hjem og rydde, gjøre det fint, så må du handle god mat, fordi vennene dine kommer på middag. Nå er det nok! Slutt og syt og ta deg sammen!»

Så jeg hørte på den stemmen. Jeg gjør alltid det til slutt, den stopper ikke å mase uansett, så det er like greit å bare høre på den med en gang. Nå er huset rent, maten i ovnen, vennene mine på vei og jeg drikker vin. Kjedsomhetsfølelsen er på vei bort, jeg håper den erstattes av kiling. Sånn kiling i magen som man noen ganger har, vet du? Når man har vin, en hel kveld med venner, ingen planer i morgen og Oslonatten foran seg.

Håper hver og en av dere har en lite kjedelig, ganske morsom og veldig hyggelig fredag. Dere er fine!

🙂 God helg!!!!

Legg inn en kommentar