2 Comments

Kjære Mamma

Mamma og meg for 33 år siden
Mamma og meg for 33 år siden

Man velger ikke mammaen sin. Man får en utdelt, man blir født av en, og så blir det som det blir. Jeg trakk vinnerloddet allerede den dagen jeg startet livet mitt. Kjære mamma, du er det mennesket i mitt liv, som har størst ære (eller skyld) for at jeg har blitt som jeg har blitt. Du er det mennesket jeg kjenner best, bortsett fra min egen sønn, du er den jeg har flest opplevelser med. Fra mine første dager og år, til jeg ble voksen og fikk barn selv. Pappa har selvsagt ligget rett ved siden av deg, han er rimelig ansvarlig han også, men dette handler om deg, Mamma.

Jeg har så mye å si om deg, at jeg kunne skrevet en hel blogg bare om vårt forhold. Om fantastiske minner, om solskinnsdager og latter, om opprør og krangling, forsoning, masse kjærlighet, uendelige samtaler, om selvtillit, tro på mennesker, tro på verden og mange, mange reiser til andre land. Du har lært meg så mye!! Her kommer en uformell liste over det jeg anser som de viktigste punktene du har æren for at jeg har lært (og fortsatt lærer):

#1: Møt alle mennesker med åpent sinn. Uansett hvor de kommer fra og hvordan de ser ut, ta dem i mot med nysgjerrighet og varme. Hvis du finner ut at de ikke er noe for deg, så har du i alle fall gitt dem en sjanse. Alle fortjener det. Og av folk som er annerledes enn deg, kan du lære mye (og ha det veldig gøy).

#2: Språk handler ikke om gramatikk, men å prøve seg frem. Hvis du tror du kan snakke litt spansk/fransk/tysk/arabisk, snakk i vei. Drit i at det blir misforståelser, du kan alltids mime eller tegne deg frem til det du vil si likevel.

#3: Se alltid løsninger i mennesker. Hvis du trenger hjelp til å ordne et rom på det fullbookede hotellet, hjelp til å finne veien til den beste lokale sjappa i et land langt borte, eller hjelp til å finne veien hjem fra en øde landevei i Mexico, spør pent, og folk er stort sett hjelpsomme. Bli også god til å lese kart, en god kartleser finner som regel ut av ting i livet.

#4: Du klarer det meste selv. Når det gjelder å drille hull i ting, bygge benker, reparere møbler, vannledninger, male om rom, trekke om stoler, sy gardiner eller bare omorganisere livet ditt, – bare prøv, så får du det nok til. Hvis ikke så kan du ringe Mamma, hun får det i alle fall til.

#5: Bad så mye du kan i havet. Gjerne hver morgen om sommeren, hver gang du er i et fremmed land, og også når du egentlig ikke har så lyst til å bade. Man angrer aldri på et bad, det er noe av det beste som finnes. Du trenger ikke badetøy.

#6: Dans så mye så mulig. Det har ingenting å si om det ikke er noen andre som danser, vær gjerne den aller første som tar initiativet i de fleste situasjoner med musikk. Dans barbeint. Dans ute, dans med fremmede, dans til du blir svett, dans hvordan du vil. La fremmede menn svinge deg, ikke vær redd for å falle i bakken av og til, det er en del av leken. Dans med barna dine, dans med moren din, dans både på høylys dag og i sene nattetimer. Dans gjerne etter middag en helt vanlig ukedag, bare fordi det er gøy.

#7: Snakk til alle folk med samme respekt, enten de er fattige eller rike. Folk er folk, og alle fortjener respekt. Personer som hever seg over andre, viser egentlig bare hvor små de er. Se folk i øynene, møt dem med fast håndtrykk.

#8: Det er ikke mulig å gi noen for mye kjærlighet, spesielt ikke barn. Omsorg er en fornybar ressurs som ikke kan brukes opp. Jo mer du øser, jo mer fylles du opp. Kos med ungene dine, fortell dem at du elsker dem så ofte som mulig.

#9: Ikke legg deg før dere har blitt venner igjen. Ingen vet hva som kan skje rundt neste sving, dessuten kommer du til å sove dårlig.

#10: Vær raus mot andre, og raus med deg selv. Spis deilig mat, drikk deilig drikke, le så mye som mulig, les mange bøker, hør på mye musikk og ha mange venner. Livet er for kort til å spare på de gode øyeblikkene. Dessuten trenger man hyggelige stunder å ta frem i november.

 

2 Comments

Svar på Liv Avbryt svar