2 Comments

Vil du gifte deg med meg?

 

IMG_0882

I anledning skuddårsdagen, så kommer det her et aldri så lite frieri til mannen i mitt liv. Kvinner kan nemlig, i følge tradisjonen, bare fri til sin utkårede på denne dag. Nå er jeg ikke spesielt tradisjonell av meg, og ikke har jeg en kjæreste heller, men et frieri, – det skal jeg faenmeg få til likevel. Here goes:

Kjære drømmemann

Fra første gang jeg så deg, så visste jeg at det var «oss». Eller, jeg visste jo egentlig ikke det, men verden har fortalt meg at det er sånn kjærlighetshistorier starter, så da jeg faktisk skjønte at det var «oss», så regnet jeg meg tilbake i tid, og la på det filteret på vårt første møte, så historien skulle bli bedre. Tror mange gjør det.

Vi møttes mest sannsynlig ikke på Tinder, jeg håper i alle fall at vi møttes første gang i det virkelige liv, selv om man egentlig ikke skal bry seg om sånne detaljer i 2016. Tror vi likte hverandre ganske godt med en gang, du utviste både humor og visdom (jada, du gjorde en god profil). Meget mulig det var alkohol involvert.

Når det gjelder livet vårt, så var det bra at du ville date en stund i starten, at du ikke sto med kofferten på døren min med en gang, liksom. Du fikk lov til å ha en tannbørste her altså, men det gikk ganske rolig i begynnelsen. Det var bra at du likte ungen min og at han likte deg. Jeg vet ikke helt om du vil ha barn? Har du det kanskje fra før? Det spiller ingen rolle, så lenge du skjønner hvor sykt forelsket jeg er i min unge. Du bør faktisk bli glad i ham ganske fort, for han har store planer om å bli kjent med deg og vise deg bilbanen sin.

Jeg liker sannsynligvis at du er kul på fest, at du leser aviser og at du ler så mye at du får kramper i kinnene og tårer i øynene innimellom. Du liker meg også, fint at du sier det høyt. Sannsynligvis er vi skikkelig gode til å kose oss glugg ihjel. Jeg håper du har en jobb, at du liker den og at du setter meg inn i de tingene du kan, som jeg er elendig på. Kult om du ikke surner av at jeg vet best noen ganger, og kult om du setter meg på plass når jeg bare tror jeg vet best.

Du er nødt til å like familien min, og jeg har sannsynligvis blitt kjent med din. Den er nok ikke like rar og morsom som min gjeng, men det er greit. Du trenger ikke like Knut, men det er dumt hvis du er allergisk, for han kommer til å sove oppå dyna vår en del. Dessuten legger han seg spesielt ofte på fanget til de som er allergiske mot ham.

Jeg gleder meg til et langt og gøyalt, trygt og morsomt liv med deg, det hadde faktisk passet ganske perfekt om du dukket opp nå. Jeg er i et fnisete humør og har barnefri til helgen. Eh, det virker jo litt prematurt, men siden dette tross alt er et frieri, så må jeg nesten slenge på; vil du gifte deg med meg? Du trenger ikke svare helt enda.

Snakkas!

🙂

 

For at vi skal bli bedre kjent, så er det fint om du liker denne siden på facebook. Du må ikke altså, men det gir deg 100 ekstrapoeng! 🙂

1 Comment

Nå skjer det snart!!!!

 

Ser dere det der??? Fytti helvete det er våren som er på vei!!!
Ser dere det der??? Fytti helvete, det er våren som er på vei!!!

Å våkne til bar asfalt og stikkende solstråler er  DET BESTE som skjer  på denne tiden av året!! Husker dere det folkens, at det finnes en annen årstid? At det blir grønt etterhvert? At vi er mer ute enn inne, at vi går med hud mot luft, uten trange strømpebukser og ulltrøyer innerst? Det er parkliv og utepils i lufta, jeg kan skimte det i det fjerne!! Våren er på vei!!!! WHOOPWHOOP!!!!

Først skal jeg bare gå årets første skitur, blir sånn to kilometer tenker jeg, med Tidemann. Han lurte på hvorfor han selv hadde gått på skiskole og på tur med både den ene og den andre, men ikke med meg. Kremt. Det er ikke det at jeg ikke liker å gå på ski, men jeg liker mange andre ting bedre. Som å ake, eller bare gå på beina. Eller sitte inne og drikke varme drikker. Nå som jeg skimter våren i horisonten, får jeg forte meg å vise Tidemann at jeg også kan fiskebein. Skal ikke stå på det.

God søndag i sola, godtfolk!!!!

🙂

Bar asfalt, stikkende sol i fjeset og løfter om de sjukt deilige dagene som kommer. VÅREN KOMMER!!!!
Bar asfalt, stikkende sol i fjeset og løfter om de sjukt deilige dagene som er på vei. VÅREN KOMMER!!!!
7 Comments

En appell til alle dere som irriterer dere over uoppdragne unger

 

image

Jeg leser i Aftenposten at en dame klager på en 7-åring,  som sparket taktfast i flysetet hennes.  Hun skriver en appell til foreldre som handler om at det er enkelt å lære unger å oppføre seg. Inger-Lise, som hun heter, sa ikke fra til syvåringen, ei heller til foreldrene, hun sier heller fra i Aftenposten. Hun prøvde forsåvidt å sende noen stygge blikk på flyet, men det var det ingen som så. Inger-Lise har ikke bare barn selv (fire stykker faktisk), hun er også pedagog. Inger-Lise er altså en veldig mye mer erfaren mamma enn meg, med en universitetsutdannelse i pedagogikk i tillegg. Hun vet hva hun snakker om, med andre ord. Det var ikke min unge som sparket i setet til Inger-Lise på det flyet, men det kunne det vært. Jeg har derfor en oppfordring til henne (og alle andre som irriterer seg over uoppdragne kids);

Kjære alle dere som irriterer dere over uoppdragne unger

Først og fremst: Unnskyld! Unger kan være skikkelig irriterende. De kan også være slitsomme, frekke, upassende og masete. Jada, de er søte og vi som har laget dem, elsker dem over alt på jord, men jeg er den første til å innrømme at de også er dritirriterende.

Kan dere vær så snill å si fra til oss, når de irriterer dere? Dere skjønner, jeg vil mye heller ha den beskjeden i øyeblikket, så jeg kan fikse det, vise deg at jeg setter grenser og vise ungen min at folk irriterer seg over ham, enn å lese det i avisen lenge etterpå. Da har det nemlig ikke helt samme effekt.

Halvparten av min jobb som mamma, spesielt i det offentlige rom, er å oppdra ungen min, men den andre halvparten av jobben er å vise dere at jeg gjør det. Det eneste som er mer irriterende enn en uoppdragen unge på et fly, er foreldre som ikke (i det minste) prøver å gjøre noe med det.

Jeg sitter som en hauk og følger med på alle samtalene ungen min starter med medpassasjerer, og jeg (over)analyserer hvert blikk han får. Klar til å steppe inn og beklage, unnskylde eller irettesette ham, hvis jeg ser noe jeg tror folk ikke liker. Like fullt; jeg får muligens ikke med meg alt. Folk er forskjellige (selv om de fleste hater setesparking), så vær så snill å hjelp meg med den oppdragelsen. Si fra på en hyggelig, men helt tydelig måte. «Blid-streng» er en god metode. «Hei! Det er ganske irriterende at du sparker i setet mitt/pirker meg i håret/stikker fingrene dine mellom setene, tror du du kan klare å slutte med det?»

Jeg lover at både han og jeg kommer til å bli litt flaue, jeg kommer til å backe deg, du kommer til å få en unnskyldning, og en mye bedre flytur. Så vidt jeg vet er det ingen foreldre som synes det er kult at folk rundt misliker ungene deres. Det er deilig at andre voksne, på en ryddig måte, gir beskjed til barna. Dere backer sannsynligvis opp under noe jeg allerede har fortalt barnet mitt, som da får ekstra kraft fordi det kommer fra en fremmed.

Jeg lover å fortsette å følge med på alt barnet mitt foretar seg, men stoler på at dere hjelper meg, hvis det likevel er noe jeg ikke ser. Jeg stoler på at dere er høflige, hyggelige og tydelige. Jeg stoler på at vi sammen kan vise ungene hvordan verden funker, hva som er greit for noen, men ikke for andre, unger lærer seg å se den forskjellen ganske kjapt.

Mitt mål, og min jobb, er å forberede Tidemann på et liv i et samfunn med mange ulike folk, noen har kortere lunte enn andre, noen holder ham gladelig i hånden til han sovner på flyet, andre synes ikke barn har noe på et fly å gjøre i det hele tatt. Jeg skal lære ham alt det, jeg skal vise ham hvordan man kan tolke signaler, blikk, gester, så han blir en trygg, hyggelig og velfungerende liten samfunnsborger. Håper dere vil hjelpe til!

På forhånd, takk for tålmodigheten, og takk for at du sier fra!

🙂 Hilsen en helt vanlig mamma (som hverken er pedagog, eller har mer enn ett barn, men håper hun får det til sånn noenlunde likevel)

 

4 Comments

Bli med i «Folkets soldater»!!!

 

IMG_0693

 

Kriteriene for gruppens medlemmer:

  • Du må være raus
  • Du må like folk
  • Du må like tanken på et inkluderende og trygt samfunn for alle
  • Du kan godt være skeptisk til ekstreme holdninger, både den ene og den andre veien.
  • Du må stole på politiet (kan gjerne lære barna dine å vinke til dem når de kjører forbi, da hender det de vinker tilbake)
  • Du kan godt like dyr
  • Du kan ikke være mørkredd
  • Du kan ikke være redd for folk som spiser annerledes, kler seg annerledes eller snakker andre språk enn deg selv
  • Du kan ikke være redd for folk i hettegenser

Oppgaver:

  • Gå rundt i byen, eller på stedet der du bor, og gjør akkurat det du pleier; hent i barnehagen, drikk øl med vennene dine, gå på tur med hunden osv.
  • Oppfør deg hyggelig mot folk du møter
  • Hør på politiet og følg Norges Lover
  • Smil gjerne til fremmede
  • Reis deg for eldre/gravide på trikk og buss
  • Følg generelle, men kanskje uskrevne, regler for respekt og høflighet
  • Forhold deg til skremselspropaganda med et smil og en klype salt
  • Les  mer enn overskriften på nyhetssaker
  • Stol på forskningen (da må du også gjerne sette deg inn i hva som er forskning og hva som er «forskning»)
  • Ta i mot andres meninger med åpent sinn og forståelse
  • Vær saklig (og gjerne hyggelig) på internett.
  • Stem på partier som viser respekt for menneskerettighetene og er smarte (dette kan være litt vanskelig av og til, men det kan hjelpe å lese forbi overskriftene og sette seg litt inn i ting, og dermed finne det partiet som passer deg best)
  • Vis forståelse for at andre kanskje ikke er helt enige med deg hele tiden
  • Aldri la frykt og sinne være utslagsgivende for handlingene dine.

Alle medlemmer får kle seg hvordan de vil, det er ingen innmeldingsavgift, ingen organiserte møter, rent bortsett fra at vi passerer hverandre gatelangs kanskje, og muligens veksler et smil.

Hvem er med?

🙂

 

PS: Hvis du oppfyller kriteriene over må du gjerne følge denne bloggen på facebook i samma slengen.

2 Comments

Ikke les dette hvis du er ute etter inspirasjon!

 

Nøtter, skinke og vann. Carpe diem, liksom.
Nøtter, skinke og vann. Carpe diem, liksom.

Jeg er den første til å proklamere hverdagen som ganske morsom, jeg skriver stadig at dere skal ta dere en øl og drite i ryddinga og alt det der, men sannheten er jo at hverdagen også er rimelig døll noen ganger. Eller rutinemessig og trygg, er kanskje bedre begreper. Takk og lov, vil nok mange si, og det har de jo veldig rett i. Det er jævlig mange menneseker som ikke har det privilegiet det faktisk er å være så trygge at de kjeder seg litt.

Når det er sagt, så er i-landsproblemer likevel problemer. Akkurat nå for eksempel, så har jeg barnefri, jeg føler at jeg burde carpe diem og alt det der, springe ut i verden og løpe, drikke noe, oppleve noe kulturelt eller i det minste starte på den kjøkkenryddinga eller en hobby av noe slag, men jeg sitter i sofaen som en sekk med hud og får liksom ikke igang den muskelen som tar initiativ. Noen som kjenner seg igjen? Jeg kan godt gjøre noe, hva som helst, men jeg har bare ikke lyst.

Kan det være at man har så høye forventninger til at livet skal være så «yolo» at man føler seg døll etter et par dager i den trauste, trygge sofakroken? Hvis jeg går på instagram så sitter folk enten på en strand, er på en konsert, klatrer fjell eller dykker med delfiner. Hvis jeg går på facebook så er folk sjukt viktige og morsomme og pene og kjappe i replikken. Yolo ass. Jeg kikker på min egen blogg her og ser ganske mange poster om å dra til utlandet, feste, gi faen i rutiner og kaste seg ut i livet. Problemet med det er jo at jeg ikke egentlig vet hva jeg skal skrive om på dager som denne. Skal jeg finne på at jeg er et gøyalt sted? Dra en skrøne? Forsøke å skrive noen inspirerende ord?

Vel, dette er ikke et sånt innlegg. Jeg har ikke et eneste inspirerende ord i kroppen i dag, tror jeg. Er en hverdagsgrå mus som har tatt av seg bh og sokker og snuller rundt i huset uten særlig å melde. Hadde hverdagen min vært en film akkurat i dag, så hadde den gått rett på video, for å si det sånn.

Folkens, livet handler tydeligvis også om å sitte i en krok, føle at man burde gjøre noe viktig, for så å bivåne at kvelden bare flyter forbi uten egentlig mening. For det gjelder vel ikke bare meg?

Det er litt digg da. Leier meg en film på getboksen jeg, så får carpe diem vente til i en annen dag.

Dere er deilige, never forget!

🙂 Thea.

2 Comments

Hvordan hadde verden sett ut hvis du ikke var misfornøyd?

 

tidemannquote

 

Hvorfor handler alle blogger om å bli penere???? Jeg har nettopp klikket meg gjennom mange av bloggene på topplisten, og jeg må komme med et hjertesukk, HVORFOR HANDLER DE ALLER FLESTE OM HVORDAN VI SER UT!?!?!?! Si gjerne «velkommen etter», men jeg har ikke konsumert så mye blogg i mitt liv, og overraskes av hvor ofte, hvor mye og hvor direkte, blogg-Norge gir oss oppskrifter på hvordan vi skal se ut. Det går i rumpeimplantater, restylane, ekstremdietter og botox.

Det komiske er at alle samtidig snakker om hvor viktig det er å «være trygg på seg selv». Hvordan i helvete hører det sammen? Svært mange kvinner generelt, og unge jenter spesielt (samt en del gutter og menn) leser blogger hver dag.

La meg fortelle dere hva som møter dem:

Først har vi motebloggene. De viser deg bilder av damer (og noen menn) i klær. De går på gaten i klær, drikker kaffe med klær, og står med klær på utenfor bygninger. De forteller deg hva klærne heter, hvor de kan kjøpes og hvordan de klærne gjør at de føler seg bra. De er ofte ganske alvorlige på bildene, står i unaturlige positurer og later som det er normalt. De går også ganske ofte over en vei, mens noen tar bilde av dem, så det skal se litt «paparazzi-aktig» ut.

Så har du mangfoldet av «rosablogger» (eller restylane-blogger, som man også kan kalle det). Altså blogger der jenter med (ofte injisert) trutmunn forteller hva de har i toalettveska, hva de har i den andre veska, hvor de får injeksjonene sine, hvilke plastiske operasjoner de håper de får råd til, hvordan de gjerne vil ha lov til «å være seg selv, og få gjøre hva de vil med kroppen sin». «Det er min kropp sier de», mens de poserer stivt og dådyraktig, tidvis med «sex i blikket».

Så har du treningsbloggene. Der poseres det i undertøy og flekses muskler, du skal trene veldig strukturert og det hele handler om å se bra ut. Det er ikke så farlig hvor fort du løper, så lenge det ser ut som du løper veldig fort, hvis du skjønner hva jeg mener? De som i aller størst grad proklamerer hvordan man skal «nå sine mål» og «trene for å føle seg bra» er samtidig de mest utseendefokuserte, og setter målene sine på bikini-fitness-nivå, mens de proklamerer at det hele handler om «indre styrke» og å «tro på seg selv».

Ganske mange bloggere på topplistene har, uansett kategori, et og annet innlegg om dårlig selvtillit. Mange har kommet ut med historier om spiseforstyrrelser, psykiske problemer, usikkerhet og kampen for å «finne seg selv». Gjerne ispedd historier om silikonpupper som ble kjøpt, men som viste seg å ikke være meningen med livet likevel. Samtidig som det poseres og vises frem kropp, kan du lese tekster hvor de samme kvinnene (og mennene) reklamerer for produkter som forbedrer utseende sitt, gjerne i samme innlegg hvor de løfter frem at «det viktigste er å tro på seg selv».

Jada, folk må få skrive om hva de vil, det er tydeligvis et kjempemarked for dette, ellers ville de ikke hatt flere lesere enn profesjonelle aviser. Jada, folk har rett til å vise seg frem, det er et tegn i tiden og det gir penger i kassa (det gir også forvridde foventninger til utseende og fucker opp unge jenters forhold til seg selv, men det er jo gammelt nytt). Jeg er ikke ute etter å slenge dritt til noen her, jeg bare lurer;

Hvordan hadde verden sett ut i morgen hvis alle kvinner (og menn) våknet opp og var fornøyde med seg selv? Hvis vi alle sammen, i morgen tidlig, våknet opp og bare var helt fornøyde, helt trygge på oss selv, hva hadde skjedd da? Hva skulle dere blogget om, kjære toppbloggere? Hvis vi ikke trengte inspirasjon til antrekk, sminke, kropp, eller trening, hva ville dere snakket om da?

Hva ville de enorme markedskreftene i skjønnhets- og moteindustrien gjort? Og hva ville vi gjort? Hvis du speiler deg i morgen tidlig, og kjente at shit, nå er jeg faktisk helt fornøyd, jeg trenger ikke bli tynnere, ikke tykkere, jeg er hundre prosent fornøyd med hud og lår og hår og rass. Jeg er fornøyd med kroppen min, trynet mitt og stilen min. Hva da?

Hvis du, som ved et trylleslag, var helt og holdent fornøyd, hva hadde du gjort ? Hva hadde vært viktig for deg da?

Det vil jeg faktisk veldig gjerne lese om.

 

Følg gjerne denne bloggen på facebook hvis du er en hyggelig type (eller rype). Hvis ikke; lykke til videre på internett! 🙂

 

13 Comments

Fuck planen, vi gjør noe annet!

 

Bare de travleste spiser ved pulten!
Bare de travleste spiser ved pulten!

I går sa Tidemann at han ville ha vinterferie. «Det vil jeg også» svarte jeg «men jeg må jobbe, så det får vi ikke til». Det er kjipt å føle at man alltid er den som har barnet sitt i barnehagen, som alltid krysser av for at ungen din kommer, selv når andre har ferie, fordi man trenger å jobbe. Jeg vokste opp med lærer-mamma, så vi fikk kose oss glugg, både med en mor som var hjemme tidlig hver dag, og alltid hadde ferie når vi hadde det.

Jeg vet at vi ikke er alene om å ha det sånn, jeg vet at Tidemann ikke aner at han treffer et sårt punkt når han ønsker seg vinterferie, muligens traff den kommentaren så godt fordi jeg også gjerne skulle hatt litt fri. Vi snakket litt om det i går kveld, og det viser seg at Tidemann egentlig ønsket seg mer et rutinebrudd, bare noe annet, hva som helst, ikke nødvendigvis en uke i varmere strøk, liksom.

Vi flyttet kose-onsdag til kose-tirsdag, dro på kafe og spiste frokost i dag morges. Når vi gikk hånd i hånd til barnhagen, så kom trikken, og da dro jeg ham bare med inn gjennom dørene. Han skjønte ingenting. «Skal vi bare droppe barnehagen i dag? Ta oss en-dags vinterferie på jobben min?» spurte jeg. Tidemanns fjes ble veldig forbløffet, det så ut som han hadde fått overraskelsestur til Legoland med all inclusive og gratis leker. «JAAA!!!! Nå er vi koko, Mamma!!!».

Skal ikke så mye til. Nå har han rundet Netflix, hentet seg frukt i resepsjonen, snakket med alle mine kollegaer, spilt på trommesettet, delt historier om både det ene og det andre til sjefene mine, og generelt tuslet rundt som en liten, fornøyd maskot på kontoret.

«Superkul vinterferie, Mamma!»

Det er jaggu ikke mye som skal til. Rutinebrudd, rause kollegaer, en hyggelig arbeidsplass og fargeblyanter, så er mye gjort. 100 mammapoeng til meg!!

🙂

3 Comments

«Magisk opprydding» – her er kortversjonen

 

IMG_3896

Føl deg fri til å hoppe over dette innlegget hvis du allerede er av typen som har det ryddig i alle skap og skuffer. Hvis du er nysgjerrig på boka som først tok verden, og nå Norge, med storm, så får du her et konkret minikurs i hva den inneholder.

«Magisk Opprydding» ligger nå på bestselgerlistene også i Norge, altså boka jeg leste i jula og som på forbløffende vis har fått meg, en sjukt rotete person, til å rydde og beholde brettekanter i mer enn en uke av gangen.

Mange spør hva det er som gjør den boka spesiell, og jeg mener at det rett og slett er metodene hun presenterer. Marie Kondo er litt koko, det føler jeg man trygt kan si, og du kan helt klart ta en del av tipsene hennes med en klype salt (som for eksempel at du bør pynte deg før du rydder). Likevel har hun altså forsket på rydding hele sitt liv (!!), og gir en grundig innføring i både hva som ikke funker, som sannsynligvis er det du driver med nå, samt hvordan du heller skal gjøre det.

Jeg liker ikke å rydde, jeg vil heller bruke tid på folk, fremfor ting. Hvis man i utgangspunktet er av typen som koser seg med å sortere ting i roteskuffene gang på gang, så er det mulig Kondos metode ikke vil appellere til deg. Hvis du har litt følelsen av at du eier for mye og stuer ting bort, for å slippe å forholde deg til dem, og muligens trenger et spark i rass, inspirasjon og en konkret metode, så bør gi «Magisk Opprydding» en sjanse.

Her er altså en miniversjon av boka, essensen om du vil, sånn som jeg har forholdt meg til den:

Det er to faser av rydding, den første handler om å kvitte seg med ting:

Fase 1; få det ut!

Du skal ikke velge hva du skal kaste, du skal velge hva du skal beholde. Som om du skulle kastet alt du eier å har, men fikk lov til å spare på det du liker best, hva vil du da ha i huset ditt? Del opp tingene i kategorier, det er ikke «lov» å rydde etter sted. Begynn med klær for eksempel: hent absolutt alle klærne du eier, legg dem på stuegulvet. De klærne du eventuelt har glemt å hente, de må du kvitte deg med uansett (du husket dem jo ikke en gang), så sørg å hent absolutt alt, fra hver bag, veske, skuff, skap og sekk. Når du ser den totale mengden du har, kommer du nok til å bli overrasket. Ta for deg ett plagg av gangen, løft det opp, vurder om det «gjør deg glad». Hvis det ikke gjør deg glad, legg det i gi-bort-haugen. Det har ikke noe å si om det var dyrt, om det er en gave fra noen, om det er noe du har brukt mye før, hvis du ikke blir glad av det plagget, så skal det ut. Når det gjelder praktiske ting, så beholder du det som yter en viktig funksjon (man føler jo ikke «glede» av å holde i en dobørste, liksom).

Mye av boka handler om hvorfor det er vanskelig å gi slipp på ting, og hvorfor det likevel er viktig. Jeg skal holde det kort og metodefokusert her, men det tipset som funket for min del, var å tenke på at plagget eller gjenstanden du er usikker på, muligens vil få et «bedre liv» hvis det sendes avgårde, fremfor å bli liggende ubrukt i mitt hjem. Kondo oppfordrer til å si «Takk for følget, takk for at du har vært i skapet mitt og sett bra ut, nå er det tid for å reise på nye eventyr. Lykke til!». Meget mulig du kommer til å føle deg litt rar når du snakker den gamle kjolen som er to nummer for trang, men det hjalp faktisk meg litt. Lettere å kvitte seg med ting når man tenker at det er «bra for tingen». Har jeg blitt crazy jeg også? Meget mulig.

Smykker før rydding:

IMG_3567

 

Smykker nå:

IMG_3896 IMG_3901

Bøker før rydding:

Kremt.
Kremt.

Bøker nå:

Alt i den skjønneste orden!
Alt i den skjønneste orden!

Når du er ferdig med en kategori så bærer du alt du ikke skal ha ut. Det er lurt med tre hauger, en du skal beholde, en du skal kaste (hullete strømpebukser, ødelagte ting), og en du skal sende videre. Både Frelsesarmeen, UFF og diverse andre steder tar i mot klær og ting. I tillegg starter loppemarkedsesongen nå, da kommer jo faktisk folk hjem på døra di og henter det du ikke vil ha. Du kan selvsagt selge sakene dine på finn.no, folk betaler godt for de rareste dingser. Et aber med det, er at du kommer til å bruke mye tid på å styre med annonser, telefoner, henting og bringing, så du får vurdere om det er verdt det. For min del er det helt nødvendig at det hele går fort, og det har vært fint å tenke på at tingene mine går til en god sak, så jeg har donert bort rubbel og bit så langt.

Det blir en del søppelsekker etterhvert:

I disse sekkene ligger det maaaaaange minner om ammetid, graviditet, tidligere kjærester, sommernetter, vintermorgener, gamle jobber og morsomme fester. Takk for nå, og lykke til videre.
I disse sekkene ligger det maaaaaange minner om ammetid, graviditet, tidligere kjærester, sommernetter, vintermorgener, gamle jobber og morsomme fester. Takk for nå, og lykke til videre.

Når du har gjennomført første kategori, så er min erfaring at det er lurest å rydde den kategorien på plass igjen, før du starter på neste. Ideelt sett skulle man sikkert ha gått gjennom alle eiendeler i ett sveip, men det funker dårlig når man eier så mye ræl som meg, og har jobb og barn og et liv å opprettholde. Kondo mener man får best effekt hvis man pløyer seg gjennom en del kategorier på kort tid, men det er ikke realistisk for min del. Derfor tar jeg det litt om gangen, men fullfører hver kategori i hver runde.

Kondo mener man skal ta for seg eiendelene sine i en rekkefølge hvor man starter med det man er minst knyttet til, og ta «klenodier» og brev og papirer til slutt. Jeg startet med klær, mine egne, så tok jeg alle sko, alt av bade- og skjønnhetsartikler, alt sengetøy/duker(kluter/håndklær, så smykker, så vesker, så bøker og nå altså klærne til Tidemann. Neste kategori blir kjøkkenting. Og så blir det vel papirer og bilder, før jeg avslutter med alt som ikke blir dekket av de andre kategoriene (som verktøy, dingser, hobbygreier og sånn).

Fase en handler altså om å bli kvitt ting. Fase to handler om å legge ting på plass igjen på riktig måte.

Fase 2; rydd ting på plass (en gang for alle)!

Her har hun et par regler, for det første skal alle ting av samme kategori ligge på samme sted. Det vil si at alle sko skal være samlet, alle skjerf, alle smykker, alle bøker og så videre. Det høres kanskje litt rart ut, siden man gjerne har sommersko et sted og vintersko et annet. Like fullt handler systemet om at man skal ha oversikt, og det er mye enklere når alt innenfor en kategori er på samme sted.

Hun er streng på at man ikke skal kjøpe seg ekstra oppbevaringsplass, ikke investere i dyre lagringsmøbler eller systemer, da man sannsynligvis har akkurat det man trenger fra før, du ser det bare ikke enda. Når du blir kvitt alt som ikke «gjør deg glad», så får du sjukt mye bedre plass. Selv har jeg kvittet meg med to store hyller etter at jeg gikk gjennom bøkene mine. Jeg hadde for mye lagringsplass, rett og slett. Halve klesskapet mitt er tomt, og det var fylt til randen før. Jeg er overveldet over alle kiloene med stæsj jeg har fylt huset mitt med, uten grunn i det hele tatt.

Kondo har et strengt system på hvordan du skal legge tingene dine på plass. Klærne skal brettes og stilles opp som bøker i en bokhylle, så du kan se alle plaggene i en skuff uten å måtte løfte på noe. Dette betyr at skuffer og bokser funker bedre enn dype hyller. I boka er det mange konkret eksempler, men prinsippet er det samme; du skal lagre ting så du har full oversikt over dem. For min del har dette vært det mest geniale, jeg har aldri brukt så liten tid på å finne sengetøy, antrekk og strømpebukser uten hull, som nå. Skuffene mine er plettfrie, og det tar mindre tid å brette klær enn det gjorde før. Dessuten er det faktisk litt gøy, for din indre sans for system vil like å se alt liggende perfekt ved siden av hverandre. Haha, det er sjukt at jeg nettopp refererte til mitt «indre sans for system», for jeg visste ikke at jeg hadde et, før nå.

Her er selveste ryddeguruen sjæl, så du kan se henne i aksjon:

I går tok vi Tidemanns klesskap, jeg har ventet lenge med rommet hans, men i går gikk vi altså løs på klærne. Han elsket det!! Har barn en ekstra skarp sans for system? Vet ikke, men det har jeg i alle fall ikke latt han få utvikle, for å si det sånn. I dag morges spratt han opp av sengen og gledet seg til å kle på seg, siden det var så oversiktlig i skapet. Han var klar på under to minutter! Det er rekord, vi pleier å bruke mye tid og diskusjon på den fasen av morgenen, det tror jeg mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i.

Sånn ser skuffene hans ut nå:

Det er tellekanter i skapet til barnet mitt. Det er faktisk ikke til å tro.
Det er tellekanter i skapet til barnet mitt. Det er faktisk ikke til å tro.

Her er putevar-skuffen vår:

IMG_0560

Jeg kan skrive mangt og mye om denne ryddeprosessen (som du skjønner), hvis du er keen på å teste den ut, her er mine beste tips:

  • Start med en kategori. Følg oppskriften.
  • Ikke stress med at det blir kaos i starten. Du blir muligens opprørt og overveldet over alt det rare du finner, men det er helt normalt.
  • Hvis det dukker opp mye annet enn for eksempel klær, når du rydder i klærne, legg det vekk. Nøkkelen er å ta en kategori av gangen.
  • Hvis du gjør som meg og tar litt om gangen, så er det lurt å ha et sted å legge «rasket» som dukker opp, som ikke tilhører kategorien du holder på med. Jeg bruker gjesterommet. Der får det være unntakstilstand til jeg er gjennom alt.
  • Ikke skam deg over å kvitte deg med ting. Vi lever i et forbrukersamfunn og jeg har flere ganger blitt kvalm når jeg ser alt jeg eier. Det betyr ikke at jeg skal beholde ting jeg ikke egentlig hverken har nytte av, eller er glad i, da beholder man ting fordi man skammer seg. Få det ut! Prosessen fører til at man tenker seg mye bedre om før man kjøper noe neste gang.
  • Legg merke til hvor lite du savner av det du kaster. Prøv  å husk hva det egentlig er du har gitt bort, et par dager etter at du har sendt det avgårde. Sannsynligvis ingenting!
  • Legg merke til følelsen av komplett oversikt. Jeg vet nå akkurat hvor alle tingene mine er. Vel og merke bare i de kategoriene jeg har gått gjennom, jeg har null oversikt over tingene på kjøkkenet for eksempel, for det har jeg ikke startet på enda.
  • Hvis du kjøper boka, les hele før du starter. Legg deg på sofaen, og les den fra perm til perm før du går i gang.

 

Si fra hvis det er noe du lurer på, og fortell meg gjerne hvordan det går hvis du setter i gang!

🙂

 

Har du lyst til å følge denne bloggen på facebook? Da blir du en ryddig, glad og enda mer sexy person! Neida. Men livet ditt blir ikke verre av det heller 🙂

 

2 Comments

Slow motion sunday

 

Det beste med søndager er disse kinnene.
Det beste med søndager er disse kinnene.

Jeg så nettopp på Newton med Tidemann, og der handlet det om dovendyr. De spiser sakte, beveger seg sakte, lever sakte. Nøyaktig det motsatte av hvordan jeg lever, -rent bortsett fra i dag. Våknet etter en kort natt, til en strålende Tidemann som sto på døra med Mommo. Han har overnattet der, og de har vært i skogen og spist kokosboller og lest bøker og spilt kort. Jeg for min del, hadde vært på bursdagsfest ut i de små timer. Kombinasjonen av uthvilt unge på fem og sliten mor på trettitre er ikke alltid gull, men i dag passet det overraskende godt.

Vi har sortert ting, sakte, mens vi har hørt på radio. Vi har ryddet ut alle klærne av Tidemanns skap, pakket halvparten i poser som skal sendes vekk, og laget nytt system i skuffene hans. Jeg har gjort alle bevegelser roligere enn til vanlig, vi har skravlet like mye som vi har brettet. Tidemann har sansen for systemer, i alle fall når vi kan synge til sanger på radioen samtidig. Han har paret sokker. Vi har ledd av de klærne som er alt for små. Vi har snakket om dyr, om hvordan det er å være voksen, om hvordan det er å være barn.

Det er tellekanter i skapet til barnet mitt. Det er faktisk ikke til å tro.
Det er tellekanter i skapet til barnet mitt. Det er faktisk ikke til å tro.

Så dro han på bursdagsfest til naboen, og jeg ryddet veldig sakte i kjøleskapet. Jeg er alltid ganske rask, gjør ti ting samtidig, gjerne på slump, får ting unna. Jeg irriterer meg faktisk ganske mye over treige folk. Jeg er gjerne hun bak i køen som himler med øyenene når folk er treige til å pakke posene sine, eller somler med å finne frem bankkortet. Jeg gidder sjeldent bruke mer tid enn nødvendig på ulike oppgaver, jeg er ganske utålmodig som person.

Det var derfor litt rart, og ganske deilig å bare gjøre alt kjempesakte i dag. Det bare ble sånn. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å stelle i huset, men hvis jeg gjorde det i somlefart, mens radioen spilte musikk, så merket jeg det liksom ikke. Hver plate i kjøleskapet, hver flekk, hver smule, alt ble vasket og polert. Tror aldri jeg har gjort det så grundig før. Ble helt overrasket over meg selv da jeg var ferdig.

Et stort dovendyr på vei til å kaste flasker.
Et stort dovendyr på vei til å kaste flasker.

Jeg gikk en rolig tur, leverte seks (!) poser vinflasker til resirkulering (ikke alle har blitt konsumert denne helgen, men det føles sånn), og gikk sakte på butikken. Dovendyr-style. Merkelig. Men kroppen var sliten og hjernen var treig.

Rolig middag, rolig vask av klær, rolig bretting av undertøy. Som et gigantisk dovendyr har jeg stullet i vei med alle de kjedelige tingene. Lærte forresten på Neton at dovendyr er mye mer aktive enn de tidligere har trodd. De bare gjør ting sakte, men de får likevel ting gjort.

Nå skal jeg helt rolig lage med en kopp kakao, med chili, mørk sjokolade og varm melk. Så skal jeg sakte tenne i peisen, og langsomt lese en bok på sofaen. I morgen er det mandag og hjernen må være like rask som den pleier. Det blir fint det altså, men det er jo ikke før i morgen.

Håper hver og en av dere har en deilig søndag, uansett om dere beveger dere som lopper eller dovendyr. Husk at helgen ikke er over før i morgen tidlig!

🙂

Sur katt, sur kvinne

Prøver å pynte Knut. Han drar ikke akkurat opp stemningen, se på det sure fjeset!
Prøver å pynte Knut. Han drar ikke akkurat opp stemningen, se på det sure fjeset!

Noen dager er alt så innmari lett. Kroppen, sinnet, luften, man kan med et kast på hodet drite i vasking og alt det kjedelige, og bare svinse rundt og være fornøyd. Det var sånn i går. Ingenting har egentlig forandret seg mellom i går og i dag, like fullt våknet jeg i dag, og alt var bare … kjedelig.

Skjønner dere hva jeg mener? Jeg våknet etter en god natts søvn, etter en kjempefin torsdagskveld med venninner og fjas, og så kjedet jeg meg, fra innerst til ytterst fra første sekund. Hvis Tidemann hadde vært hos meg i dag, så hadde det blitt krangling, jeg var irritabel. Jeg hadde circa en millimeter med lunte. Flaks for ham, så er han hos faren sin, og jeg måtte stri med min egen korte lunte på egenhånd.

Jeg blir dobbelt så irritert når jeg ikke har noe å være sur for, men fortsatt er det. Jeg så på den grå, tunge himmelen og følte den var et eksakt speilbilde av meg selv. Kjøpte god kaffe, dro på min hyggelige jobb, hadde en helt fin dag med gode kollegaer, men jaggu lå ikke de grå skyene inni meg hele dagen. Det er så rart! Det er absolutt ingenting å sette fingeren på, det er fredag, helg og livet mitt er akkurat like bra som det var i går, bare at i dag synes jeg det virker kjempekjedelig.

Jeg vet med hjernen min at det er sludder og pølsevev, jeg har det ikke noe annerledes i dag enn i går, men i går syntes jeg alt var gøy, og i dag var akkurat det samme, bare utrolig kjedelig.

Heldigvis har jeg en liten stemme, den ligger inni hodet mitt, liksom bak mot nakken, og den lar meg aldri syte for lenge. Jeg får liksom lov til å ha noen timer, kanskje en hel dag, med klaging og sutring for meg selv, men så hever den lille stemmen seg inni hodet mitt, blir myndig og gir meg streng beskjed om å ta meg sammen. «Nå må du gi deg, nå må du faktisk gå hjem og rydde, gjøre det fint, så må du handle god mat, fordi vennene dine kommer på middag. Nå er det nok! Slutt og syt og ta deg sammen!»

Så jeg hørte på den stemmen. Jeg gjør alltid det til slutt, den stopper ikke å mase uansett, så det er like greit å bare høre på den med en gang. Nå er huset rent, maten i ovnen, vennene mine på vei og jeg drikker vin. Kjedsomhetsfølelsen er på vei bort, jeg håper den erstattes av kiling. Sånn kiling i magen som man noen ganger har, vet du? Når man har vin, en hel kveld med venner, ingen planer i morgen og Oslonatten foran seg.

Håper hver og en av dere har en lite kjedelig, ganske morsom og veldig hyggelig fredag. Dere er fine!

🙂 God helg!!!!