10 Comments

Vær grei mot kassadamen!!!

Fikk endelig dosen min. Måtte til Vinderen da, men det er verdt det.
Fikk endelig dosen min. Måtte til Vinderen da, men det er verdt det.

Noen scener angrer man på at man ikke filmet, selv om det ville vært forkastelig; Seksåringen skriker ved fiskedisken, broren hans henger seg på. «Vi vil ha HUMMER!!! HUMMER, HUMMER, HUMMER!!! Ikke den!!! Jeg vil ha den STØRSTE, pappa!!!!! JEG VIL HA DEN STØRSTE HUMMEREN, SA JEG!!!!!!!».

Jeg har nettopp vært i matbutikken på Vinderen for å kjøpe den chevren jeg ikke fikk spist i går. Tidemann skal sove hos Foffa i natt, og Foffa bor på Vinderen. For dere som ikke er lommekjent i hovedstaden, så er Vinderen et av Oslos dyreste strøk. Det er ikke spesielt hyggelig der, ikke spesielt sentralt eller fint, det er bare sjukt dyrt. Ikke bare er boligene dyre, fisken er dyr, tulipanene er dyre, kaffen er dyr. Folk på Vinderen liker at det koster litt mer, det er nok litt av grunnen til at de bor der, de viser seg liksom frem for hverandre. Akkurat som rike (og litt usikre) folk overalt, egentlig. Jeg synes også at folk på Vinderen ofte er ganske arrogante og så tror de som regel at bilene deres trenger en halv meter ekstra parkeringsplass på hver side (mulig de bare er dårlige til å parkere, men det irriterer meg alltid når jeg er der).

Jeg har vokst opp på Ullern (også et vestkantsted), så jeg føler meg ganske hjemme rundt snobberi. Det betyr ikke at jeg liker det nødvendigvis, men jeg føler meg trygg. Det blir som når du har vokst opp i fjæra; du vet hvordan fisk skal sløyes og hvordan man vasser uten å tryne. Snobberi er ofte forbundet med penger, men jeg mener egentlig at begrepet også kan brukes om alle andre elitistiske grupperinger. Det er de samme mekaniskmene som rår, enten du er snobbete på pengefronten (Hei Vindern!), om du er sjukt opptatt av ølbrygging, skjegg og førsteutgivelser (Hei Grünerløkka!), eller om du bare spiser økologisk mat fra «Gutta på Haugen» og går i second hand-klær (Hei St.Hanshaugen!).

Det finnes snobberi på alle fronter; de som bare hører musikk på vinyl, helst av artister som ingen kjenner, de som gror sin egen mat og griner på nesen av de som spiser pølser, du har de som kun drikker kaffe, brygget koppevis selv, av bønner som har gått gjennom et eller annet dyrs fordøyelsessystem og fnyser av alle som drikker noe annet, eller de som mener det er ugreit når småbarn ikke går utelukkende i hjemmestrikka plagg. Det siste der, det gjelder for Torshov, der jeg bor nå. Her betyr hjemmestrikk det samme som Louis Vuitton betyr på vestkanten.

De to ungene som sto og skrek etter hummer ved fiskedisken på Vinderen, hadde en pappa som tydelig synes det var litt kult at de ropte på akkurat det. Unger som roper og hoier i matbutikker er jo alltid irriterende, jeg har opplevd fenomenet mange ganger selv, med min egen unge. Det eneste som er mer irriterende enn barn som skriker, – er foreldre som ikke en gang forsøker å gjøre noe med det. Han sto bare der, pekte nedlatende til hun i fiskedisken, som løp rundt mens hun prøvde å forstå akkurat hvilke skalldyr ungene hans skreik etter.

Da jeg kom til kassen sto en godt voksen, rund og vanligvis blid dame der. Jeg kjenner henne igjen fordi Foffa alltid pleier å skravle (mye mer enn køen setter pris på) med henne, når vi er der. En sånn kassedame av det gamle slaget, en som kan alt om butikken, som vet hvor alt er og som kan finne frem det som ikke står i hylla, fordi hun har full kontroll. Da det var min tur, så ble hun avløst av en kollega, og sukket til ham; «Jeg har helt mistet gløden jeg, i dag har det virkelig vært ille». Hun så nesten litt lei seg ut.

Det var nok ikke ment for mine ører, men jeg klarer jo ikke la være å blande meg, og spurte henne hva som hadde vært ille. Hun ble litt brydd, og mumlet noe om klaging. «Denne dagen har ikke inneholdt én positiv ting» sa hun til slutt, litt forsiktig, før hun gikk. Hvis de ungene ved fiskedisken (og faren deres) er representative for hennes kunder, så skjønner jeg at en lørdag med åtte timer av det, er i meste laget. Jeg hadde klikka etter omtrent 45 sekunder, hvis jeg var i hennes støttestrømper.

Jeg betalte til avløseren hennes (175kr for ost, bare til meg selv), og så slang jeg på et flax-lodd. Jeg ba han i kassen gi det til henne, jeg måtte forklare det to ganger, men han fniste til slutt og lovet meg at hun skulle få det. EN positiv ting fortjener vi alle i løpet av en arbeidsdag.

Det er det samme for meg hvor folk velger å bo, hvordan de velger å bruke pengene sine, eller hva de kler barna sine i. Men en regel synes jeg skal gjelde for oss alle; Vær grei mot kassadamen. Så kan du kjøre den svære bilen din (eller sykle på hipstersykkelen), hjem til kåken din (enten den er en enebolig med glaserte takstein eller en lys, men retro, kollektiv-leilighet i sentrum) og kose deg med det du liker best. Samma for meg, så lenge du er grei mot kassadamen.

Nå skal jeg spise chevre og  til jeg sprekker mens jeg strikker økologiske klær og drikker hjemmebrygga IPA!! Neida, jeg skal bare spise. Det blir digg.

Håper hun vinner en million!!!!!

🙂

 

 

10 Comments

  1. Hei Thea, Shit, jeg fant innlegget ditt tilfeldigvis på Face, ante ikke at det var deg, leste og tenkte; fy Faen, hun dama her er kul og skriver sykt bra, hun må jeg følge! (og det er et superkompliment, for jeg følger aldri blogger.) Og skvatt skikkelig da jeg så at det var deg- lille Thea! 😄😄
    Jeg er helt imponert over hvor utrolig godt du uttrykket deg her, veldig gjenkjennelig og voldsomt spot on😂
    Klem fra Heidi (gammel barndomsvenn av Ruth)

    1. Hei Heidi!!!!!! Så sjukt hyggelig!!!! Haha! Verden er liten, i alle fall på internett 🙂 Velkommen skal du være!!!

  2. For et fint skrevet innlegg! Forferdelig at faren ikke ba ungene sine om å være stille, eller i alle fall dempe seg, men enkelte foreldre bryr seg ikke like mye som man skulle tro dem skulle gjort. Kjempeflott av deg å kjøpe et flaxlodd til denne kassedamen! Du er et godt menneske <3

    1. Haha, takk!!! Jeg vet ikke om jeg er et spesielt godt menneske egentlig, men det er jo veldig hyggelig å få kunne være den ENE lille positive tingen i dagen hennes. Håper skikkelig hun vant masse penger!! Ha en fin søndag Becca Alexandra!! 🙂

  3. Spot on!!Takk for at du skriver, og skriver så bra. Trist at noen skal ha en slik arbeidsdag, og supert at det finnes damer som deg.Enig med Ruth, alle skulle hatt en Thea i livet sitt!
    Jeg håper også hun vant masse penger 🙂

    1. Ikke sant? Det hadde vært såååå kult!!! Ha en deilig dag, Line, og tusen takk for fin kommentar!! 😘😘😘

Legg inn en kommentar