2 Comments

Kjære pupper (og kvinnene dere henger fast i)

"Pupper", - et verk av Tidemann, 5 år.
«Pupper», – et verk av Tidemann, 5 år.

Kjære pupper (og kvinnene dere henger fast i)

Dere er en sammensatt gjeng, like forskjellige som kvinnene dere hører sammen med. Noen av dere er store, andre små, dere kan være både runde og spisse, brune, beige, hvite, lyserosa, flate, flapsete, duvende, hengete, struttende, myke, faste, lange, skeive, ekte eller opererte. Dere er elsket av noen, hatet av andre, noen er fanatisk opptatt av dere, andre overser dere fullstendig.

Ganske ofte må dere pakkes bort, inn i stramt stoff og bøyler og spiler (til og med teip!), ikke bare for at dere skal holdes varme eller på plass, også fordi folk mener dere ikke alltid passer inn i omgivelsene. Dette er litt dårlig gjort, jeg skjønner hvis dere blir oppgitte over det, at dere må stues vekk selv når sola skinner og dere helst vil ut og kjenne vind og luft, eller saltvann og bølger. Jeg forstår veldig godt at det oppleves som urettferdig at dere ikke kan vises frem på sosiale medier, på lik linje med menns pupper, og mest av alt er det skikkelig dårlig gjort at dere til og med blir diskutert når dere bare gjør jobben deres; å mate babyer.

Dere er en utsatt gruppe, kjære pupper. Eierne deres er sjeldent fornøyde med dere, i alle fall i starten, når dere er små og uvante for henne, så ser hun på dere med kritisk blikk. Dere blir vurdert av fremmede, av samfunnet, det skrives spalte opp og spalte ned om dere, selv deres egen eier stirrer på dere i speilet og kan til og med innimellom slenge dritt om dere. Det finnes egne klinikker, helt egne yrkesgrupper, som livnærer seg på å gjøre dere annerledes, spjåke dere til. Når dere har tjent deres eier, matet hennes barn, gledet henne i årevis, kanskje gledet både henne og de hun har møtt på sin vei, så får dere kritikk for å være preget av reisen. Eieren deres heiser dere opp mens hun står foran speilet, dytter dere oppover med hendene, og sukker over at dere har blitt litt slappe i fisken. Det kan være brutalt, det skjønner jeg.

Heldigvis trenger barn dere, de ville faktisk ikke overlevd like godt uten, og mange, mange menn (samt ganske mange kvinner) elsker dere høyere enn himmelen. Det er jo en plaster på såret, for alt det hatet dere opplever, -om enn et lite et. Noen menn tenker nesten ikke på noe annet enn dere, når de står og snakker med eieren deres. De prøver å få glimt av dere der under t-skjorta, og vil gjerne bli kjent. Ganske ofte, med mindre de skjuler sin entusiasme godt, velger eieren deres å droppe akkurat sånne fyrer, som ser på dere mens han snakker til henne. Forstå det den som kan.

Kjære pupper, en av deres medsøstre ble vist frem på en scene i helgen. Eieren hennes bare løftet på skjorta, og viste seg frem. Det har verden gått av hengslene for. Den samme verdenen som hater og maser om hvor og når dere til nød kan få komme ut, og som har oppfordret eieren av også den eksponerte puppen vi snakker om, til å operere dem. Det er ikke til å bli klok på, det der. En pupp i det fri, og verden står stille. For en makt dere egentlig har!! Nå diskuteres det om den puppen var korrekt, om det var gøy at den ble vist fram, eller om den, på grunn av silikonen den inneholder, ikke var «riktig type pupp» å flashe. «Hadde en hverdagspupp fått samme oppmerksomhet?» sier folk, og blir ikke enige.

I disse tider, i disse dager, i denne verdenen hvor dere utsettes for så mye kulde, diskusjon og kritikk, så vil jeg gjerne hilse til dere alle sammen, alle dere pupper der ute (og eierne deres), og si at jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg håper virkelig det kommer bedre dager, dager dere føler dere elsket, dager dere føler dere fri, hvor dere får bade og sole dere, hvor dere får gjøre jobben deres for glade babyer, uten å få stygge blikk, at dere blir beundret for deres ulikhet, eller bare får lov til å være i fred. Bare får være søvnige pupper som får hvile.

Jeg håper på en fremtid der festpupp og hverdagspupp, liten og stor, slapp og spretten, går hånd i hånd, er like mye verdt og får leve i fred, – og akkurat på den måten de vil.

Hjertelig hilsen en kvinne som er ganske lei av (men også glad i) kropp, -og puppene hennes.

 

PS: Hvis du er grei, søt og ganske morsom, så er du velkommen til å følge denne bloggen på facebook. Hvis ikke; føl deg fri til å gå videre til andre steder på internett 🙂

2 Comments

  1. ? uff, nå fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for å ha hetset puppene mine (spesielt den siste tida etter at de har tjenestegjort for tre barn). Skal være snillere mot dem ?.

    1. Hahahahaha!!! Hils puppene dine fra meg og si gratulerer med innsatsen!! De fortjener respekt for den jobben der. Ha en deilig kveld, Victoria! 🙂

Legg inn en kommentar