Erase and rewind

 

Slitne, men i alle fall gode venner.
Slitne, men i alle fall gode venner.

Jeg skriver dette med trøtte øyne og sliten hjerne. Skulle ønske man kunne skru av hodet og skylle det i lunkent såpevann, for så å la det lufttørke. Hadde vært digg. Skjønner dere hva jeg mener? Man kan jo selvsagt gjøre det, men det ville nok vært vanskelig å få gjort noe særlig etterpå. Helgen har gått med til mange timers kurs og nå til slutt i dag; muntlig eksamen på coachutdanningen. Eller «praktisk eksamen» da, vi blir evaluert i en reell coachsituasjon. Gøy, litt vanskelig, – akkurat sånn en eksamen skal være.

Magefølelsen er helt grei, resultatene på eksamen får vi senere. Selve coachutdanningen har sålangt vært skikkelig interessant. Jeg har vært sykt skeptisk, noen ganger ordentlig irritert, og samtidig lært helt vanvittig mye. Jeg skal definitivt fortsette et stykke til, det faget har mye å lære meg. Jeg droppet avslutningsmiddagen med klassen i kveld, fordi mammahjertet skrek etter å hente en liten fyr med myke kinn og bestemte meninger.

Det er helt typisk; når jeg har sett for meg kos i sofaen og harmonisk søndagskveld med Tidemann, så har han heller lyst til å leke med naboene, diskutere alt og pirke borti sentralnervesystemet mitt akkurat nok til at vi krangler før vi er innenfor døra. Jeg har null cm lunte og overreagerte nok, han ble kjempesur og satte seg i trappen for å sture. Vet ikke en gang hvordan stemninga ble sånn i utgangspunktet. Jeg foreslo at vi bare skulle starte på nytt, det ble liksom så dumt, – så da gjorde vi det.

«Hei! Jeg har savnet deg, Mamma, skal vi kose oss litt sammen og se på barne-tv og ha på ullteppe?» Sånn. Han er helt rå på rollespill, så nå har vi spolt tilbake, tatt det fra starten av og bare hoppet over hele diskusjonen. Må være lov å ta snarveier en søndag kveld.

Jeg ser for meg å legge ham snart, etter en fredelig lesestund, for så åta ansiktsmaske og hårkur og se på et par episoder av noe i sofaen foran peisen før jeg legger meg. Kjenner likevel meg selv godt nok til å vite at jeg sannsynligvis sovner sammen med ungen min og våkner siklende med alle klærne på sånn i 4-tiden i natt. Jaja, det får bli som det blir.

God søndagskveld!

PS: Bare å sende en mail eller legge igjen en kommentar hvis dere lurer på noe om den coachingutdannelsen! Jeg har skjønt at noen av dere er interesserte i hva det er, spør i vei!

🙂

 

 

Legg inn en kommentar