8 Comments

«Du burde faktisk prøve å bli litt rik»

 

Gulltatovering og pinne; det eneste man egentlig trenger her i livet.
Gulltatovering og pinne; det eneste man egentlig trenger her i livet.

06.25: «Mamma, er det morgen? Kan du varme meg litt? Jeg er så kald som en frosk.» Tidemann kryper under dyna mi og er litt irriterende, men mest søt. Jeg har sovet godt og lenge, er trøtt, men ikke hudløs. Kjenner allerede nå at dagen blir bedre enn den var i går.

06.28: «Kan jeg ha på meg shorts?» Tidemann tuller for å få meg våken, jeg synes han er litt repetitiv (de samme vitsene hveeeeeeeer dag), men vil ikke være sur, så smiler litt. Sørger for ull innerst og snakker om sommeren.

07.00: «Synes du ikke vi egentlig burde kose oss på Kaffebrenneriet i dag, mamma?» Jeg sjekker kontoen, blir fristet til å bli med på forslaget, men ombestemmer meg. Det blir kjedelig og billig frokost hjemme, med løfter om kosedag i morgen.

07.45: «Kan vi vinke i alle vinduene når du går?» Vi vinker i seks vinduer, han inne i barnehagen, jeg utenfor, vi lager hjertetegn og peacetegn og sender slengkyss. Får alltid et lite klynk i magen, men synes alltid det er litt deilig også. Del to av dagen er i gang, tar bussen til jobb.

15.45: Vi er på vei hjem, snakker om løst og fast. «Hvorfor er det så få smykker til gutter egentlig? Jeg ønsker meg ringer og diamanter og øredobber og mange ting av gull.» Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, nevner at det er dyrt med diamanter, men at alt er lov å ønske seg. «Du burde faktisk prøve å bli litt rik», sier han. Jeg er forsåvidt enig. Hadde vært digg.

16.10: «Hvor er sjørøverdiamanten min? Den jeg fikk i Dyreparken? Og hvor er alle tatoveringene mine?» Bestemt mine, han slår oppgitt ut med armene. «Jeg vet ikke, tror vi la dem på et lurt sted» svarer jeg. Vi leter. Han vil ha en tatovering på hoften, og han vil ha den nå. Jeg gir det en halvhjertet innsats mens jeg koker ris.

16.16: «Du må slutte å legge ting på lure steder, mamma, da finner vi dem aldri!» Han er frustrert. Jeg prøver å tulle med at han kan få en ordentlig tatovering istedenfor, kanskje noen hoggtenner midt i fjeset, men han synes ikke det er morsomt. Han vet ikke hvor rett han har egentlig. Det må finnes et parallelt univers hvor alle de tingene finnes, alt jeg noen sinne har lagt på «lure steder».

16.25: Vi spiser middag og snakker om de forsvunnede tatoveringene. «Kanskje Knut har solgt dem til den tjukke nabokatten?» sier jeg. «Typisk Knut å være så sleip, han har sikkert åpnet en liten butikk under trappa ute, hvor han selger tingene dine hver dag når vi er borte». Tidemann ser på meg med lure øyne. Han elsker å tenke på at Knut har et hemmelig liv, og vi fniser.

16.50: Jeg finner noen gulltatoveringer jeg har hatt i skuffen siden i våres, (fordi jeg av og til går på en smell og tror jeg er en sånn dame som jeg ser i moteblader, og kjøper ting de har. Minner meg selv, nok en gang, på at jeg skal slutte med det). Tidemann jubler. 10 poeng til meg.

17.10: «Tenk om du faller ned fra et tak i morgen og dør, mamma. Jeg håper ikke det skjer.» Typisk innspill han bare kommer med uten videre, men som får meg til å verdsette at jeg lever og bli redd for døden på en gang. Skjer nesten hver dag. «Jeg skal ikke opp på noen tak i morgen» svarer jeg. «Hvor mange sekunder er det til Fantorangen begynner?» Han prøver å telle til 1200, men gir seg på 159.

18.15: «Jeg vil begynne med sånn dans» sier han, mens vi ser på en jente som driver med rytmisk sportsgymnastikk på Barne-TV. «Og så skal jeg bli astronaut, hundefrisør, legobygger, trehusbygger, en som ordner med rør og fotballtrener. Kan jeg pliiiiis få godteri?» Jeg forklarer at det er tirsdag og gir ham en gulrot.

18.50: «Ta bilde av meg mens jeg holder den store pinnen!! Det kan du legge på bloggen» Tidemann poserer i bar overkropp og er helt tydlig sjukt fornøyd over tatoveringen. Han lurer på hvordan han kan få vist den frem i barnehagen i morgen. Jeg utsetter problemet til da, og peiler inn på tannpuss.

19.15: «Men hvorfor driver folk med krig, egentlig?» spør han, mens vi ligger i sengen og jeg er midt i andre nattasang. Jeg prøver å forklare, men kommer til kort og sier at det er vanskelig. «Kanskje de burde lære seg å leke stein-saks-papir? Så får den som vinner bestemme?» foreslår han. Jeg gir ham cred for god idé og synger videre.

21.20: Våkner med sikkel på haka og aner ikke om det er morgen eller kveld. Går ned til Knut og kommer på at jeg egentlig skal rydde ut noen søppelsekker til, – bestemmer meg for å blogge istedenfor. Burde skrive ned flere samtaler med Tidemann egentlig. Det kommer en dag hvor han ikke lenger synes jeg er verdens beste, hvor han velger andre folk fremfor mammaen sin og skjønner at gulltættis på brystet ikke er kult (forhåpentligvis). Da skal jeg lese dette og huske hver minste detalj. Håper det er lenge til.

 

🙂

8 Comments

    1. Ja, det må jo være SÅÅÅ gøy å ha senere? Kan du ikke starte blogg? 🙂 Da får du jo skrevet ned både det ene og en andre?

Svar på Snublefot Avbryt svar