2 Comments

Fest og kapitulasjon

Dette var meg på fredag. Mulig jeg må på kurs for å lære meg riktige bloggegrimaser i sånne fotobokser.
Dette var meg på fredag. Mulig jeg må på kurs for å lære meg riktige bloggegrimaser i sånne fotobokser.

Forventningene var skyhøye for helgen; fredag var det øl-drikking med jobben, etterfulgt av julebord (nyttårsbord) med Rubicon og fjas med fine folk, lørdagen skulle jeg rydde hjemme og pleie nervene, før Eirik skulle fly inn fra Paris med cava i bagasjen, og vi skulle ut og se Oslo, male den rød (hvorfor heter det det?) og danse hele natten. I dag var planen aking og basing med Tidemann, etterfulgt av noe jeg hadde sett for meg som en middag med levende lys, kanskje noe crispy duck, kosing i skje på sofaen og klargjøring for ny uke.

Dere kjenner meg jo godt nok nå til å vite at det sjeldent blir sånn som jeg tror. Riktignok ble det gøy på fredag, som dere ser på bildet var vi nok de dårligste til å posere i fotoboksen, jeg fikk det for meg at jeg skulle lage store grimaser, og hadde pyntet meg med alle de gull-greiene som ble skutt ut av sånne konfettikanoner. Mange bra folk, Pia Skevik spilte plater (hun er muligens verdens beste når det gjelder å få folk til å danse) og Arif-konsert. Alt i alt en godt over snittet gøyal kveld.

Sovnet med Knut, våknet med mandler på størrelse med ping-pong-baller og feber. Fuck. Man glemmer hvor digg det er å være frisk før man blir syk. Jeg nekter å tro det har noe med festsigaretter og kjole + kuldegrader å gjøre. Noen ganger må man bare bli litt syk. Sist gang var i sommer, i Tyrkia, med 40 varmegrader, alene med Tidemann. Da gråt jeg snørr og tårer foran den tyrkiske doktoren og ba ham på mine knær om at han ikke skulle legge meg inn, noe han gjerne ville, da den eneste løsningen visstnok var intravinøs antibiotika. Jeg fikk viljen min, Tidemann holdt meg i hånden og sammen fikk vi til en fin avslutning på ferien likevel.

Det er fint å sammenlikne med noe verre, når man er pjusk. Og så er det fint at Eirik like gjerne ville spise kyllingsuppe og drikke kakao med chili foran peisen, som å gå på byen. Og så er jeg heldig fordi Foffa og Mommo gladelig stiller som barnevakter og tar med seg Tidemann på basing i snøen mens mammaen hans ligger hjemme på sofaen og synes synd på seg selv.

Å våkne til masse snø og vind og kong vinter på sitt beste, minner meg om at jeg for det første burde gått mer på ski, for det andre at jeg kanskje skulle ha ryddet inn grillen, og så minner med meg på at jeg egentlig liker vinteren. Kroppen ber om innetid og ro, og det er ganske hyggelig å gjøre som den sier, mens det pisker mot husveggene.

Noen folk er av den typen at de pakker bort sommeren i oktober og har eget trekk til grillen. Sånne som meg gjør ikke det.
Noen folk er av den typen at de pakker bort sommeren i oktober og har eget trekk til grillen. Sånne som meg gjør ikke det.
Til minne om en varm sommerkveld med hvitvin, gode venner og sigg på verandaen.
Til minne om en varm sommerkveld med hvitvin, gode venner og sigg på verandaen.
Noen folk setter barnas sommerleker i garasjen før snøen kommer. Sånne som meg glemmer det.
Noen folk setter barnas sommerleker i garasjen før snøen kommer. Sånne som meg glemmer det.
Prøvde å sjekke postkassen. Fikk feber.
Prøvde å sjekke postkassen. Fikk feber.

Jeg prøvde å ta to dager bloggepause nå, fordi jeg tenkte at jeg trengte det. Det angrer jeg på, har egentlig alt for mye på hjertet. Håper dere er friskere enn meg, og koser dere med snø, innetid eller tømmermenn. Husk at livet er for kort til å ha fylleangst!

 

God søndag!

🙂 Thea.

2 Comments

  1. Forstår ikke helt hvorfor,men jeg bare digger deg og dine kule skriblerier?god søndag Thea. Klem fra gammel dame?

Svar på Liv Mikalsen Avbryt svar