8 Comments

Det umulige har skjedd!!

 

IMG_0017

Nei, det er ikke at jeg har grodd bart, det hadde ikke vært så imponerende, med tanke på at godt over halvparten av alle mennesker kan akkurat det (noen kvinner får det jo også til). Jeg valgte likevel å ringe det nye året inn med bart, jeg synes den kledde meg ganske godt, riktignok etter nesten en hel magnumflaske med cremant. Det viste seg at barter kiler, man får fjon i både nese og munn, og man blir faktisk ganske varm på overleppa av dem. Så det hører ikke fremtiden til, ikke for min del i alle fall.

Hvordan hadde dere det? Jeg endte nyttårsfesten på sofaen bare et par timer over midnatt, med min gode venn Eirik. Han har vært på besøk fra Paris, og er en av mine absolutte favoritter når det gjelder årets siste dag, vi oppsummerte året og noterte oss spørsmål vi har til det nye. For det gjelder å stille noen spørsmål, gjerne rundt noe du er opptatt av akkurat nå, som du skal besvare om et år, på neste nyttårsaften. Legg dem inn på telefonen og sett på alarm, jeg lover at du ler litt av noen av dem om et år, og helt hadde glemt at du var så opptatt av det, ett år er nemlig ganske lenge, og det kan skje ganske mye.

Nå til det umulige som har skjedd. Jeg fikk en ryddebok av min fine venninne Kristin til jul, og leste hele fra perm til perm her en kveld. Boka heter «The life-changing magic of tidying» og ser sånn her ut:

IMG_0006

Nå er jo jeg en grunnleggende rotete person, jeg har orden i hodet og kanskje helt på overflaten sånn husmessig, men hvis du (gud forby) åpner en skuff eller et skap, så er det helt krise. Jeg har ingen planer om å bli en brettekant-person, for jeg tror på en eller annen måte at de lever kjedeligere liv enn meg, men jeg blir også sjukt lei av å rydde, hele tiden, hver dag. Jeg leste hele boka i en jafs, og da jeg var ferdig var klokken nærmere midnatt. For å gjøre det kort; jeg masjerte opp på rommet mitt, dro ut alle klærne jeg har, alt fra alle skap og skuffer i hele huset, og begynte å plukke ut det jeg faktisk liker.

Endte med NI SVARTE SØPPELSEKKER jeg IKKE vil ha. NI!!!!!! To av dem var bare søppel, hullete strømper og sånt, de syv andre gikk til UFF. Er det kødd?????!!!! For det første; jeg er IKKE en person som liker å sette i gang sånne prosjekter, og hvis jeg mot formodning gjør det, så fullfører jeg aldri. Jeg holdt på til langt på natt, til alle skuffer var tømt, til alle skap og alle plagg var gått gjennom. Den boka er magisk.

For det andre; Jeg klarer ikke stoppe!!!! Nå har jeg gått gjennom alt jeg eier av sengetøy, alt jeg har på badet av sminke og toalettsaker, og så skal bøker, kjøkkenutstyr, verktøy (!) og papirer til pers. Det er SÅ DEILIG!!!

Misforstå meg rett, jeg gråter ganske mye innimellom, for mange av tingene man sparer på har jo en verdi, en historie, kjoler har vært på morsomme fester, i rare land, man går gjennom gaver, og minner og ting man alltid tror man kommer til å bruke, med håp om en smalere midje eller en brunere hud. Så jeg gråter litt, takker for innsatsen de klærne og tingene har gjort (eller illusjonen de har skapt), og ønsker dem lykke til videre, før jeg hiver dem i sekker og sender dem avgårde.

I disse sekkene ligger det maaaaaange minner om ammetid, graviditet, tidligere kjærester, sommernetter, vintermorgener, gamle jobber og morsomme fester. Takk for nå, og lykke til videre.
I disse sekkene ligger det maaaaaange minner om ammetid, graviditet, tidligere kjærester, sommernetter, vintermorgener, gamle jobber og morsomme fester. Takk for nå, og lykke til videre.

Jeg tror liksom ikke helt at jeg kommer til å komme i mål med hele huset, for jeg er jo ikke en sånn person. Men det har gått over all forventning så langt. Den boka er koko, hun som har skrevet den er i alle fall koko, men den var likevel AKKURAT det jeg trengte, for å få fart i sakene. Det å kjenne vekten av alle de tingene jeg har hatt her inne, når jeg sleper det inn i bilen for å kjøre det bort, det er litt overveldende. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en kjempevekt, så kunne jeg sett hvor mange kilo med unødvendigheter jeg har huset i alle disse årene (jeg flyttet forsåvidt hit for under to år siden, men jeg tok tydligevis med meg masse gamle greier).

Denne kvelden endte med min selvklippede sønn og min sure katt i sofaen, Tidemann mener han ser kul ut og at det er helt undvendig å gå til frisør. Skal jeg tvinge ham? Overtale? Vet ikke. Rar sveis, men nydelig å tilbringe årets aller første kveld med mannen og katten i mitt liv.

Håper alle lever etter gårsdagens kalas, og at dere gjør akkurat det dere liker best denne første kvelden i 2016.

Bring it on!!!!

🙂

De rareste, men fineste jeg har.
De rareste, men fineste jeg har.

 

8 Comments

    1. Ja, selvfølgelig!!! Det kommer sikkert til å bli mer om det, jeg rydder ut flere sekker om dagen her, det føles AMAZING!!! 🙂

Legg inn en kommentar