Takk internett!!!

 

Hva ønsker greie menn seg? Google har 503 000 forslag til meg. Takk internett!!
Hva ønsker greie menn seg? Google har 503 000 forslag til meg. Takk internett!!

Jeg har funnet Bent!!! Han kommenterte på forrige post, og som du kan se vil han helst ikke ha noen gave. Jeg beklager, men det kommer jeg faktisk ikke til å forholde meg til. Så nå er spørsmålet; hva skal Bent få til jul? Jeg har veldig lyst til å være rik, så han kan få en sydentur. Hvis en av dere som leser dette, kjenner noen i Startour eller Ving eller liknende, eller kjenner noen som kjenner noen som har muligheten til å gi Bent, en av landets greieste menn, en helt fantastisk gave, en gave som passer en praktisk mann, så er det bare å si fra. Da skal jeg gladelig gjøre et unntak og kjøre «sponset innlegg» her på bloggen og spre ordet. Det er jo lov å ønske seg ting på internett, for såvidt jeg kan forstå på de siste dagers respons, så har magiske ting skjedd.

Etter to dager med julekalender på bloggen, så har jeg sykt troen på internett som et koselig sted. Det kommer sikkert til å gå over, men jeg nyter det i fulle drag mens jeg kan. Og vet dere hva? Det er fordi dere er kremen av verdens blogglesere. Rett og slett. Nå kan det hende noen av dere får en god idé til hva jeg bør gi Bent, eller kjenner noen som kjenner noen som kan hjelpe denne alenemoren med å få til en fet gave, men det er lurt i denne situasjonen, som i livet generelt, å satse på at man må fikse det selv. Jeg skal spørre Tidemann når han kommer hjem fra faren sin, han er skikkelig god på gaver.

Er Bent en duftlys-person? Eller er han en som liker hjemmelagde julegodter? Kanskje han liker å lese biografier? Eller ønsker seg en drill? Det har han sikkert forresten fra før, Bent har sikkert mange driller. Jeg skal tenke på det, og så må jeg finne ut hvor han bor og hvordan jeg skal få levert det. Send meg gjerne tips, og som sagt; Sitter du på bagen med gratis flybilletter eller en helt sykt fet dings som Bent helt sikkert ønsker seg, og er i det rause hjørnet, så er du mer enn hjertelig velkommen til å sende meg en mail; thea.klingenberg@gmail.com.

Jeg elsker dere litt i dag, folkens! Det er IKKE sagt sånn som superstjerner sier det til fansen sin, men sånn som slitne, trøtte småbarnsmødre sier til overskuddsvennene sine. Dere er en jævlig bra gjeng, tusen takk for hjelpen!!!

To be continued 🙂

 

Dette er sånn folk på internett viser at de er glad i noen. Det er også sånn Tidemann og jeg gjør i alle vinduene i barnehagen hver morgen når jeg går på jobb. Akkurat nå er det til dere!
Dette er sånn folk på internett viser at de er glad i noen. Det er også sånn Tidemann og jeg gjør til hverandre  i alle vinduene i barnehagen hver morgen når jeg går på jobb. Akkurat nå er det til dere!
10 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Bent fra Get»

 

imageedit_5_7646294873

Kjære Bent fra Get

Det er ikke sikkert du husker meg, men en gang i fjor så reddet du ikke bare dagen, men hele hverdagen min. Vi (Tidemann, Knut (katten) og jeg) hadde akkurat flyttet, jeg var helt utslitt av oppussing og kasser og hyller og skap og bæring og bygging. Du kom hjem til meg for å ordne med tv-kontaktene, legge opp en ny, og du var blid og veldig praktisk. Jeg dro fra jobb for å låse deg inn, og vi gikk inn i gangen, der min dårlige samvittighet sto lent opp mot veggen, bokstavelig talt.

Jeg hadde fått hjelp til de andre skapene fra Ikea, dette var det siste, og det vanskeligste. Jeg sukket og beklaget, over alle pakkene med umontert skap som sto i veien, og du smilte og sa «Jeg har faktisk jobbet som skapmontør for Ikea, jeg. Altså tidligere i livet, for mange år siden.» «Tar du fortsatt jobber? Jeg betaler hva du vil!» sa jeg, desperat etter å få det svære tunge droget av et skap perfekt installert. «Nei, desverre, nå driver jeg bare med ting for Get.» Hjertet sank i brystet mitt, men du var kvikk og blid og fortjente å bli tatt på ordet. Du drev ikke med sånt lenger.

Jeg dro tilbake til jobb og ble ferdig med dagen, hentet i barnehagen, handlet mat, du vet sånne dager hvor alt er slitsomt, hvor man konstant bærer for mye i begge hender (typisk mamma-situasjon) og ikke puster lenger enn litt ned i halsen? Tidemann var grinete, vi var sultne og det var kaos, i hodet og i heimen.

Da vi kom inn i gangen så sto faenmeg skapet der. Skapet sto der!!!! I all sin prakt, perfekt installert, pappen brettet utenfor, alle vinkler i orden!!! Jeg mistet posene i gulvet og begynte nesten å gråte. Er det mulig å være så grei??!?!?!!! Jeg prøvde å få tak i deg for å betale deg penger, vin hva som helst, men du bare fnøs av meg og sa det ikke var noe å takke for. Men du, get-mann, det er faktisk noe av det hyggeligste noen har gjort for meg. Når man er alene med barn, og blir vant til å gjøre alt selv, eventuelt måtte organsisere folk for å få bistand, eller alltid ringer til Mamma når det er krise, så er det altså så SYYYYYKT uventet og fint og rørende å få hjelp fra en helt fremmed.

Bent, dette vet nok ikke du, men at du skrudde opp det Ikea-skapet, det snudde hele min tilværelse, ikke bare den dagen, men i hele hverdagen. Jeg løftet Tidemann opp og tulledanset med ham, vi fniste og lo og jeg måtte fortelle ham historien om den snille TV-mannen mange ganger (han skjønte at noe veldig gøy hadde skjedd, men ikke helt hva det var som var gøy). Jeg fikk fart på hele organiseringen av huset, ryddet inn i skap, ut av skuffer, dro på dynga med søppel, leverte ting til gjenvinning, var på Ikea. Hvis jeg skal formulere det skikkelig klissete, så fikk jeg rett og slett litt troen på verden og folk igjen.

Tusen takk Bent fra Get!!! Du er en jævlig bra fyr, jeg håper ikke arbeidsgiveren din blir sur på deg hvis de leser dette (de bør gi deg julebonus for fantastisk kundeservice), jeg håper du og dine får en helt fantastisk jul, og at karma sørger for en solid gjengjeldelse av dine gode gjerninger. Jeg tenker på deg hver morgen på vei ut, der står det skapet og minner meg om at det finnes skikkelig greie folk ut i verden. Takk!!!!

🙂

PS: Kjenner du noen som kjenner noen som kjenner noen i Get? Del dette innlegget eller spør vennene dine så vi kan finne Bent, jeg vil gjerne sende ham en julegave!!!

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke/sende en highfive til folk som, på en eller annen måte, har hjulpet meg og gjort meg glad (men som kanskje ikke en gang vet hvem jeg er). Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook, sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

Er det innafor å tatovere ungen sin?

 

Kryss og øre på hånden. Som dere ser tar han påminnelsen om å høre etter meget seriøst.
Kryss og øre på hånden. Som dere ser tar han påminnelsen om å høre etter meget seriøst.

Dagen startet med den iveren kun en snart fem år gammel kropp kan klare, når han våkner og kommer på at det er første desember; «Mamma!!! Mamma, er det morgen???!!! Kan jeg åpne kalenderen???» Hoppende kropp og store spente øyne møtte stuptrøtt mammafjes, «Ja, det er greit, bare gå og pakk opp». Kjempestemning, ut av senga, han ble dritglad for en bitteliten figur i plast. Suksess. På vei ned trappen til frokost-müsli og morgenradio sjekker jeg mobilen.

Klokken er 03.15.

«Eh, Tidemann, det er fortsatt natten! Mamma har misforstått hun. Vi må legge oss igjen.»

Så da gjorde vi det, og startet dagen på vanlig vis noen timer senere. Den har vært fin, skikkelig fin faktisk. Som et resultat av all kranglingen i går, tegnet jeg et øre på hånden til Tidemann, et øre som betyr at han må høre etter. Desperat (og skikklig nerd) trekk, som faktisk har vist seg å funke (eh, i alle fall i dag). Han ser ned på hånden og sier høyt «OBS, jeg glemte meg visst.» hver gang jeg blir irritert i stemmen. Er fristet til å tatovere ham med diverse beskjeder av ulik art, hvis det kan gjøre vanskelige hverdager enklere. Mulig det ville blitt oppstandelse, men Tidemann er i alle fall med på det, han vil helst at jeg skal skrive alt han skal huske på på halsen hans. Har prøvd å fortelle at det blir vanskelig for ham å lese beskjeder akkurat der, men jeg taler før døve ører.

Dere, Bjørn Eidsvåg har jaggu lest bloggen!!! Jeg fikk retweet av ham i egen person!!! Dævver. Internett er så lite liksom, det er veldig gøy og egentlig ganske koselig (det er løgn, jeg vet det, internett er først og fremst ekkelt og mørkt, men i dag virker det koselig, bare la meg tro på det bittelitt). Alt i alt altså, en godt over snittet tirsdag.

Dere er skikkelig fine, takk for meldinger og likes og kjærlighet!!!

Kyss til alle, Thea.

4 Comments

EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære Bjørn Eidsvåg»

 

imageedit_5_7646294873

Kjære Bjørn Eidsvåg

Dette er litt flaut, men intensjonen med denne julekalenderen er jo å si takk til folk som fortjener takk, fordi de (uvitende) har vært viktige for meg en eller annen gang. Da jeg var 13-14 år var jeg veldig bekymret en periode, for at alle menn i verden var som guttene på min alder. Jeg var en ganske fornøyd tenåring, men jeg så på guttene rundt meg og tenkte, «De der, de kan aldri noen få barn med, de går det ikke en gang an å forelske seg i» (tenåringsjenter er innimellom litt klin kokos).

Heldigvis, i samme periode, så begynte jeg å høre på dine sanger. Jeg gjorde det ganske i smug, for det det var kult å høre på var Absolute Music, Guns’n Roses og Salt’n Pepa. Jeg hørte på de også, men når jeg var helt alene hjemme, og ville leve meg inn i rollen som ensom tenåring på søken etter noe større, så hørte jeg på deg. Det er flaut og merkelig å innrømme hvor melodramatisk jeg var på den tiden, jeg skrev kanskje ikke dikt sånn som søsteren min (Nanna, sorry men jeg måtte oute deg litt her), men hadde jeg gjort det kunne jeg hatt 18 innbundne bøker med trist poesi fra den tiden, i dag.

Jeg hørte på alle de litt kristne sangene dine, om og om igjen, og tenkte «Sånne menn finnes også!». Jeg husker at jeg ga CDen din til Pappa til jul, snakket om tekstene dine og kunne alle utenat. Jeg trodde bittelittegranne på Gud, og husker at jeg ønsket meg å kunne få prate lenge med deg om livet. Jeg synes du så veldig snill ut, snill og trygg og klok. Jeg var rett og slett littegranne forelsket i deg (fnis), mens alle andre siklet på Backstreet Boys, så var jeg hemmelig forelsket i deg.

Uansett, Herr Eidsvåg, tusen takk for at du gjorde de triste, melodramatiske, tenåringsdagene skikkelig fine, og ga meg til en viss grad trua på menn på den tiden. Takk for at jeg fikk grine til låtene dine, stirre ut av vinduet i regnet og føle meg som i en film (rødmer).

Jeg har møtt deg i et par intervjuer, men jeg har selvfølgelig aldri fortalt deg dette, det hadde blitt rart. Jeg tullet en gang med at jeg gjerne ville være med deg og Kurt Nilsen på hyttetur, og ble glad da du sa ja, men Kurt så skeptisk ut. Mente det ikke altså (men det gjorde 14-åringen i meg).

Håper du og dine får en kjempefin jul, jeg har fortsatt CD-ene dine i den gamle mappa mi og kan fortsatt tekstene dine utenat.

🙂

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

 

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke/sende en highfive til folk som, på en eller annen måte, har hjulpet meg og gjort meg glad (men som kanskje ikke en gang vet hvem jeg er). Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles på facebook, sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!