2 Comments

Verdens mest oppskrytte kveld

 

3046436-burning-christmas-sparkler-isolated-on-black-background

Ahhhh, nyttårsaften!!! Den siste dagen i det gamle året, grensen mellom det oppbrukte, tilbakelagte og det helt nye og skinnende blanke året. Kvelden du skal bruke på dine aller nærmeste, de du liker aller best, kvelden du skal gå i glitrende kjole, ha blankpussede sko, store planer og spise deilige retter. Du skal drikke champagne fra høye glass med stett, smile med de kritthvite tennene dine, kysse din utkårede på slaget tolv, mens du kikker vedkommende dypt inn i øynene og takker for det gamle. Hva slags herligheter vil det nye året bringe?

På amerikanske filmer er nyttårsaften selve høydepunktet, det er da helten og heltinnen forvirret løper rundt, krisen når sitt maksimale bristepunkt i løpet av festen, og mens det telles ned til midnatt, så løper de rundt for å finne hverandre. Når det bare er sekunder igjen, møter de hverandres blikk på avstand, løper mot hverandre, kaster seg om halsen til sitt livs kjærlighet, og rekker akkurat å kysse i det det nye året ringes inn.

Det finnes altså ikke noen annen dag i året som er så oppskrytt som nyttårsaften. For det første er det som regel tåke, og kaldt, og gjerne is på bakken. Man knekker ankelen hvis man prøver høye hæler, og strømpebuksen er alltid for trang, og den rakner alltid lenge før middagen er ferdig. Paljetter stikker når man har de på seg, og de skraper opp huden hvis noen (mot alle odds) prøver å legge en hånd rundt deg. Rakettene skytes gjerne (ulovlig) opp av den fulleste fyren på festen, han havner kanskje på legevakten fordi han er «fet» og fyrer dem opp fra hånda, og man ser ikke en dritt likevel, for det hele eksploderer inne i tåkehimmelen, uten annen effekt enn å skremme livskiten av alle kjæledyr i området. De tynne, trange strømpene gjør kuldegradene enda mer effektive mot huden. Når klokka nærmer seg tolv, har jeg egentlig aldri sett noen febrilsk kaste seg i armene på sin utkårede, etablerte par gir hverandre kanskje et obligatorisk nuss, og sjekker baby-callen, vi uten kjæreste speider ut i tåka, som om det skulle dukke opp en slags prinsepersonlighet  på holka i siste sekund. Det gjør det aldri, mulignes prøver han drita fyren, med sot og blemmer etter rakettene på sine skadede hender, å klaske deg på rumpa, og krymper seg i velfortjent smerte når spisse paljetter treffer sår hud.

Nytt år og nye muligheter, nyttårsaften er årets største mandag. Det er da du, nok en gang, minner deg selv om alt du er og gjør, som du ikke vil være og gjøre. Du lover deg selv, igjen, å trene tre ganger i uka på treningssenter, du lover å ikke snuse, ikke røyke, og kanskje starte med en ny hobby, kanskje origami eller noen annet som gir deg mindfulness i samme slengen. «Mindfullness er jeg elendig på, det må jeg begynne med» tenker du kanskje der du står, alene med neglesprett og rakna strømpis. Kanskje gråter du litt ved midnatt, av lettelse for at året du har vært gjennom nå er over, av skam for at du, heller ikke dette året, gjorde noe av det du hadde planlagt, eller fordi du bare har drukket alt for mye allerede og har vondt i føttene.

Jeg har bestemt meg for noe i år; jeg er ferdig med å forvente for mye hele tiden. Livet blir bare irriterende når man maler forgylte bilder av hverdag, fremtid og perfekte øyeblikk. Denne nyttårsaften skal jeg takke for det gamle, takke for 2015 fordi det var et år som innehold alt det et liv inneholder. Det var, i sin essens, akkurat sånn som livet skal være; litt vanskelig, litt kjedelig, stort sett hyggelig, ganske overraskende og av og til skikkelig gøyalt. Hverken mer eller mindre. Jeg takker for mitt friske barn, min friske kropp, mine fine venner, min fantastiske familie og lover ingenting for det nye året. Bortsett fra å ta det imot med åpne armer og relativt godt humør. Mulig at jeg kikker ut i tåka klokka tolv altså …  det kan jo hende?

🙂 Godt nyttår, godtfolk!

 

2 Comments

Legg inn en kommentar