Ufrivillig detox

 

Mitt detox-fjes er noe mer anspent enn fjesene til andre damer på internett. De har agurker på øynene og sånn.
Mitt detox-fjes er noe mer anspent enn fjesene til andre detox-damer på internett. De har agurker på øynene og sånn.

Det er jo veldig i vinden å rense seg selv fortiden. Ikke minst når et nytt år står på trappene, så frister det kanskje å starte med blanke ark, rene tarmer, renset hud og ryddige skap for å kunne ta imot nye muligheter på best mulig måte. Jeg har fått en ryddebok til jul, – ja en bok om å rydde, som jeg faktisk gleder meg til å lese. Jeg er skikkelig keen på å rense ut av skap og skuffer og bokser og kroker, og kvitte meg med alt som fyller opp hus og bod og av og til sinn. Jeg dropper å sette det som et nyttårsforsett, klok av skade, for da blir det i alle fall ikke noe av, jeg skal lese boka først, og så får vi se. Hvis den faktisk er så magisk som folk sier, så kan det hende jeg faktisk får det til.

Uansett, renselse er altså ikke noe nytt, det er en deilig tanke å se for seg at en te eller en type mat, plutselig tar med seg en rekke slaggstoffer og etterlater kroppen din babyfresh på innsiden. Spesielt etter noen dager med julemarsipan, ribbefett og romjulssigaretter. Noen kobler rumpa si til en slange og spyler tarmene, noen tar plaster under fotsålene natten over, plaster som vissnok skal trekke dritten ut gjennom selve foten (!!!), andre sverger til fjelluft, krystaller eller skrubbing av hud. Noe av det har sikkert litt for seg, det er jo deilig med frisk luft og peeling liksom, men alt i alt så er det nok en illusjon dette at man kan rense kroppen. Da hadde vi vært utstyrt med løse deler som vi kunne koblet fra og renset i lunket vann, tenker jeg.

Jeg har like fullt gått gjennom en detox i dag, en helt ufrivillig en, en av de største renselsene en moderne kvinne i dag kan gå gjennom. Det gjør litt vondt, og det er litt trist. Jeg har gått gjennom telefon-detox. For å gjøre en dritlang og sykt kjedelig historie kort; telefonen konka, jeg kjøpte ny, funka fortsatt ikke, måtte slette all iCloud-historikk, er dermed født på ny. Som han Neo i Matrix, husker dere den filmen? Føler meg hudløs, venneløs, bildeløs og helt fri for alle apper. Alle tekstemeldinger til gamle flammer, alle rare bilder man aldri poster noe sted, alt crapet man sparer på, fordi det kjennes litt trygt liksom, – borte vekk.

Jeg innser at jeg har vært en horder, sånn som de på TVNorge vet du, de som lever i søppelhauger i sitt eget hus, bare at det har vært på telefonen. Nå har jeg smertefullt, blitt kastet ut av mitt gamle hjem og har fått helt ny kåk. Har sukket og klaget og sutra på telefon til både mobiloperatør og Apple, men ingen kunne hjelpe meg, så nå er det blanke ark. Hvem skal den nye telefonen inneholde? Hvem kommer jeg til å sende mest meldinger med? Hvilke nye flammer får SMS i det nye året? Hvilke rare bilder kommer jeg til å ta (som aldri legges ut)? Skal jeg laste ned Candy Crush igjen? Nei. En æra er forbi. Blanke ark, teknologisk tarmskyll, jeg skal ikke ha noen spill. Takk for digresjonene, takk for 654 intetsigende brett med godteriknusing, men jeg skal møte 2016 med tomt minne og alle muligheter åpne.

Nå skal jeg bare lese den boka og rydde absolutt alt annet, samt kjøpe meg en ti-tolv sånne fotplastere, så er jeg klar for et nytt år. Takk for meg.

PS: Burde jeg ha deg på telefonlista? Har du meg? Send meg gjerne en melding.

🙂

 

Legg inn en kommentar