4 Comments

Ny sveis, nye muligheter?

Dette var Tidemann i går. Tversover og masse hår. Han ble visst lei av sveisen og tok sak(s)en i egne hender.
Dette var Tidemann i går. Tversover og masse hår. Han ble visst lei av sveisen og tok sak(s)en i egne hender.

Det er ikke bare vi voksne som stresser med å se bra ut i disse høytider, jeg kan ikke logge på noe som helst sted uten å få tusen tips om kropp og sveis og hud og fjes slengt i fleisen, nå har tydeligvis dette også nådd den helt unge generasjonen. Tidemann har alltid hatt en skikkelig manke, masse hår vi i starten prøvde å frisere selv (synes liksom det var for ille å betale 500kr for at han skulle få «sveis» hos en frisør), men siden han til stadighet ble seende ut som en skamklipt fange fra 40-tallet, så kapitulerte vi og han klippes nå av profesjonelle. Helt til i dag.

Hverdagen er tilbake for min del, Tidemann er hos faren sin og jeg er på jobb, og i dag fikk  jeg en liten fyr på facetime (eller «å ringe på app» som han kaller det), som med skamfull stemme fortalte at han hadde klippet seg selv. Rett og slett tatt saksen i egne hender og klippet i vei.

Tidemann i dag. Gikk for munkesveis.
Tidemann i dag. Gikk for munkesveis.

Jeg skjønner ham litt jeg altså. Noen ganger blir man bare lei av sveisen, og hopper i det. Han har dessuten lenge vært fascinert av menn som er skallet, og ønsket seg i en periode «skallet sveis» som han sa. I dag, da han så resultatet av sin egen frisør-øvelse, så angret han litt på det, og felte noen tårer i redsel for at skalletheten faktisk ble et faktum. Jeg forklarte at det ikke helt er sånn det foregår, men kom til kort, for jeg vet overraskende lite om årsaken til skallethet. Dessuten har Foffa forklart ham at hans hår rømte fra hodet til haken i løpet av et uvær, så Tidemann tror det er sånn noen menn mister håret. At håret blir skremt av torden og løper sin vei, rett og slett.

Uansett, alle blir vi lei i ny og ne og det frister ofte med en liten oppfriskning av sveis eller kropp, men så er kanskje moralen likevel at det lureste er å bare være fornøyd med sånn man er. Eventuelt gå til en proff.

«Jeg skal jo bli astronaut-frisør da, og da kan jeg jo klippe meg selv, for da har jeg øvd» sa han før vi la på. Det blir bra ass, aldri mer hjelmhår i verdensrommet liksom.

Håper dere alle er fornøyde med sveisene deres, og har en over snittet god mandag, jeg er sikker på at dere fortjener det!

🙂

Fortsatt søt da. Rar på håret, men søt.
Fortsatt søt da. Rar på håret, men søt.

4 Comments

  1. Hahaha – knallbra – synes du hadde en god forståelse jeg (skal ikke nevne dagen da jeg creppet panneluggen…….) Hilste Ruth fra meg til deg på julebordet? Hun LOVET å hilse til deg!

Legg inn en kommentar