Starstruck, fysen og grå i fjeset.

Skulle sikkert ha vasket klær, trent eller planlagt nyttårsforsett. Gjør dette i stedenfor.
Skulle sikkert ha vasket klær, trent eller planlagt nyttårsforsett. Gjør dette istedenfor.

Er det noen andre som opplever å være fryktelig fysen på omtrent alt, samtidig som du er skikkelig mett? Sånn sulten fra halsen og opp, liksom? Akkurat nå ligger jeg her med Knut, kommer fra julens siste familieselskap, har spist meg stappmett på saltmat og søtmat og hjemmelaget konfekt, og det eneste jeg kan tenke på er sushi. Har så syyyykt lyst på sushi, massevis, gjerne noe tempuragreier. Og kanskje noen vårruller? Har også litt lyst på pizza med thai-kylling, og cheeseburger med pommes frites av søtpotet. Når jeg tenker på det, så hadde det vært digg med ostesmørbrød og kanskje noe grønnsaker med dipp? Og så en milkshake? Sukk.

Det kan jo hende denne enorme fysenheten har å gjøre med at jeg var ute i går, ute og svingte meg med søstrene mine og mange venner, jeg drakk alt for mange gintonics (så mange at hun som jobbet i baren syntes jeg burde ta et glass vann i forbindelse med hver drink, jeg takket nei til det), da blir det gjerne sånn dagen derpå. Vet dere hva som skjedde i går? Midt mellom fine folk og god stemning, så kom jeg på at det var lurt å ta en romjuls-sigarett, må liksom huske på å røyke litt når det er fest og sånn, og så ble jeg starstruck! Altså himmelfallen og litt flau og veldig glad på en gang. Dette skjedde ikke på grunn av den romjuls-sigaretten, men fordi jeg for aller første gang møtte noen som leser denne bloggen, men som jeg ikke kjenner. Jeg forstår jo med hjernen min at det er mange av dere som leser dette, som jeg aldri har møtt, akkurat det forstår jeg jo veldig godt, men jeg har aldri støtt på noen av dere før. Det var SÅÅÅ GØY!!!! Og litt rart, for når du som leser dette vet sååååå mye om meg, og jeg ikke vet noen ting om deg, så synes jeg liksom at det er din tur til å fortelle når vi møtes. Jeg mener jo at hver og en av dere, fine, gøyale, smarte damer og menn bør lage deres egne blogger, så jeg kan lese om livene deres.

Uansett, det var veldig hyggelig og litt surrealistisk å møte ekte folk på en ekte fest, som er innom her. Jeg håper jeg ikke var ufin, at jeg ikke maste for mye på å få vite ting om dere, og at jeg oppførte meg hyggelig og mer eller mindre veloppdragent. Nanna hadde tyllet i meg mange glass med rødvin (lettere å skylde på henne), så jeg beklager for sikkerhets skyld hvis jeg var over snittet fjasete. Dere var veldig søte med meg i alle fall, og dere hadde mange fine ting å si. Takk for det, jeg våknet i dag og følte meg klein, glad og fortsatt litt starstruck.

Skal jeg bestille noe mat da eller? Og se på Downton Abbey julespesial? Mulig det bare blir en lompe med ost, jeg har i tillegg til fysenheten akutt beslutningsvegring. I morgen er det jobb, i kveld er det fortsatt jul, viktig å huske på. Prøver å plastre sammen et slitent fjes med en ansiktsmaske her jeg sitter, det er rart hvordan kvinner på TV alltid ser så harmoniske og spa-aktige ut når de tar sånne masker, det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Jeg  ser ut som en som har tenkt til å knivstikke deg og brenne ned huset ditt når jeg driver med dette. Skal ikke det altså, skal bare prøve å bli litt mindre grå i fjeset til morgen.

Ønsker alle sammen en deilig kveld, uansett om du pleier familibånd, fyllesyke eller grå hud, om du drikker drinker på bar eller ligger som et slakt på sofaen. Dere er fine!!

🙂

PS: Flere har spurt hva Bent fikk i gave, og nå regner jeg med at han har åpnet den, så jeg føler jeg kan si det. Han fikk hjemmelagde fløtekarameller, noen gode juleøl og en skikkelig gøyal drone med lys som kan fly inne og ute og visstnok var perfekt for menn man ikke egentlig kjenner (i følge mannen i butikken). Føler selv at gaven var mannete og koselig på en gang. Er fornøyd selv, håper Bent ble glad.

Noen damer ser ut som spa-reklamer når de tar ansiktsmaske, - andre ser ut som mordere. Sånn er livet.
Noen damer ser ut som spa-reklamer når de tar ansiktsmaske, – andre ser ut som mordere. Sånn er livet.

Legg inn en kommentar