4 Comments

Fuck my life (Neida. Bare litt).

 

20 års erfaring; dette er det jeg får til. Fuck my life.
20 års erfaring; dette er det jeg får til. Fuck my life.

Vi skulle bygge pepperkakehus på lørdag. Dette er noe jeg har gjort i 20 år faktisk, siden jeg var gammel nok til å håndtere knekken. Som med det meste annet i livet tror jeg det skal bli bedre for hver gang. Jeg vil stadig bygge større, stadig finere, det er ikke måte på hvordan det skal pyntes.

La oss bare si at det for aller første gang gikk skikkelig til helvete. Deigen ble myk (jada, jeg stekte den), takplatene ség sammen og veggene sprakk. Vi prøvde å redde huset med noen pinner, det endte likevel i ruiner. Myke, ekle pepperkakeruiner.

Det var ikke den eneste krisen på kjøkkenet på vår årlige bakelørdag, det ble nesten brann i blenderen da mamma skulle lage majones av overskudds-eggeplommene, det luktet svidd og Tidemann måtte holde seg for nesen. Og de serinalignende kakene som pleier å bli så fine, fløt i hverandre som en stor porøs plate med loff. Hva skjedde? Vi som pleier å være så gode? Vi har både vært mer fyllesyke, slitne, ammetåkete og trøtte på de bakelørdagene tidligere, men likevel naila det. Vet ikke. Mamma fikset noen brukbare kokosmakroner, og vi pyntet noen pepperkaker til slutt, men pepperkaker er det jo ingen som spiser likevel, i alle fall ikke i min familie. Vi får kjøpe noe, finnes jo faktisk en egen yrkesgruppe som jobber spesielt med å bake og selge kaker, like greit å støtte dem.

Øyeblikket jeg forstår at to timers arbeid er bortkastet. Tar avskjed.
Øyeblikket jeg forstår at to timers arbeid er bortkastet. Tar avskjed.
Rest in pepperkake-peace.
Rest in pepperkake-peace.

Hadde sett det for meg at jeg skulle ta det igjen i dag. Tidemann og jeg har hatt noen turbulente dager, kan gutter på fem komme i puberteten? Eller en slags pubertet? Det virker som han er i en eller annen fase fortiden i alle fall, jeg holder på å klikke. Mulig er det bare jul? Er det egentlig sunt for de små å glede seg så uhorvelig mye? Han klarer ikke å sitte stille et sekund, hele kroppen dirrer, alle beskjeder går inn av et øre og ut av et annet. Er sikker på at han hadde makset ut på alle skalaer hvis vi hadde testet han for stress.

Prøvde å skape koselig og rolig julestemning med fyr i peisen og bygging av et sjokoladehus. Det funket en stund, men så surna han jaggu for 17. gang i dag. Reddet det inn til kveldsmat, så skled det ut igjen da han ikke fikk blande sin egen saft, og så var det fred igjen til tannpussen, helt til tannpastaen plutselig var vond. Til slutt sang jeg visst nattasangene for fort (det kan stemme, jeg var på bristepunktet) og da sprakk det for oss begge to. Vi sa natta til slutt, men det føles ikke bra. Man skal alltid bli venner før man legger seg, har Mamma lært meg. Det er første kvelden i hans liv vi ikke er helt venner når han sovner. Eller; det er første kvelden i mitt liv, at vi ikke er helt venner når han sovner, tror ikke han tenker over det så mye som meg.

Her sitter jeg alene med et ganske fint sjokoladehus og håper det blir koseligere i morgen. Skulle ønske det var innafor å ta en gintonic sånn en mandag helt for seg selv, hvis dere skjønner hva jeg mener? Skal ikke det altså. Skal pakke inn julegaver og håpe på at harmonien råder i morgen tidlig.

Kommer til å kysse ham mange ganger på kinnet før jeg legger meg og hviske at han er fin, ellers får jeg ikke sove. Håper deres barn er greie og baksten fantastisk, men vil helst ikke se bilder av den. Fortsatt ganske sårt.

Hæ? Fint, ikkesant? Mulig jeg spieser det sjæl, hvis ikke jeg får snille barn til jul. Neida (joda).
Hæ? Fint, ikkesant? Mulig jeg spiser det sjæl, hvis ikke jeg får snille barn til jul. Neida (joda).

4 Comments

  1. Kjempefint sjokoladehus! God idé, første gang jeg har sett faktisk. Tenk så digg å knuse og spise det huset der! God jul! ?

  2. Kjære Thea! Takk for en fin blogg!
    For første gang følger jeg en blogg og det er gøy å følge deg!! Kjenner meg sånn igjen i det peoperkakehushelvete, hadde min pepperkakekatastrofe for noen uker siden, aner ikke hva som skjedde det bare seg sammen under vekten av seigmenn (vi var kanskje litt overivrige på den pynten, men det smaker jo ikke noe godt ellers…) du, 5 årige gutter kan havne i et eller annet pubertalt… Min 6 åring klikker så til tider at jeg ikke vet hva… Hvordan skal det bli når han blir fjortis… Gru… Jeg er støtt og stadig innom rommet hans før jeg legger meg bare for å forsikre meg om at han vet at han er verdens fineste og at jeg elsker han, sånn visker jeg i øret hans fordi nattasangen og kosen var preget mer av kjefting fra alle kanter enn noe annet.
    Så, grunnen til at jeg skriver dette til deg er vel for å si at jeg kjenner meg igjen, det er godt å vite at vi ikke er de eneste som innimellom har helt kokos-barn og for å dele min teori: det er vel strengt tatt Et sunhets- og trygghetstegn at de klikker hjemme. De vet at de kan oppføre seg helt sinnsykt, men allikevel bli elsket over alt på jord! Det sier jeg til meg selv ganske ofte!
    God jul til deg og dine!

    1. Åh, for en utrolig deilig melding å få på morgenkvisten! Tusen takk!! Trøstende at andre har det på samme måte, for det kan være SKIKKELIG slitsomt innimellom for å si det mildt. I natt våknet Tidemann klokka tre og insisterte på at det var morgen … Da vi endelig sovnet igjen forsov vi oss selvsagt, men det har i alle fall vært en harmonisk morgen, sannsynligvis fordi vi begge er stuptrøtte, haha! Håper du og dine får en skikkelig fin jul, Nina, tusen takk for at du gjorde denne trøtte dagen bedre!! 🙂 Thea. (ps: følg gjerne bloggen på facebook! Vi er en fin, liten gjeng)

Legg inn en kommentar