EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære fremmede mann»

imageedit_5_7646294873

Kjære fremmede mann

Jeg må dele ut en unnskyldning til i denne kalenderen, jeg er simpelthen nødt, selvom det sitter langt inne.

Du kjenner ikke meg, og jeg husker ikke navnet ditt, men vi møttes en fuktig kveld på byen, og jeg har alltid skammet meg i ettertid, for jeg gjorde noe skikkelig rævva den kvelden.

Vi møttes på Revolver, du var ganske morsom. Vi hadde danset og drukket, du hadde på deg skjorte og var rar og litt kjekk. Du ville at vi skulle dra til deg på nach, jeg hadde spandert noen øl på deg for å tøffe meg, og var enig i at nach hørtes ut som en ganske god idé. Vi tok taxi, og jeg oppdaget at jeg hadde glemt bankkortet mitt i baren. Fulle og fjasete som vi var, glemte vi fort det, og dro til det jeg trodde var din leilighet på Ullern. Det viste seg at det var dine foreldres hus. Dette er mange år siden, men det var fortsatt litt rart at en voksen mann bodde hjemme. Jeg ble med likevel, de var visst ikke der den natten og du var grei.

Etter noen nachspiel-øl og sånn, så sovnet vi, du var av typen som holdt meg veldig hardt og tett, og jeg var ukomfortabel. Jeg prøvde å liste meg ut av favntaket, snike meg avgårde et par ganger, men da tok du liksom hardere grep rundt meg. Etter noen timer falt du i så dyp søvn, at jeg klarte å komme meg ut på kjøkkenet. Du var grei og søt, men jeg ville bare hjem, sånn er det noen ganger. Problemet mitt var jo at jeg ikke hadde bankkort. Jeg ble liksom litt desperat der jeg sto på kjøkkenet, jeg var så sliten og så trøtt, jeg lengtet så fælt etter min egen seng og ville så veldig gjerne våkne i mitt eget hus. Dette gjør det faktisk vondt å skrive, det som kommer nå har jeg alltid skammet meg over. Here goes; Jeg tok 200 kroner fra lommeboka di, fremmede mann. Jeg stjal rett og slett penger fra deg, for å komme meg hjem. Jeg løp ut på gaten, tok taxi hjem og ga alle pengene til sjåføren. Det er så mange år siden at det var godt med tips, jeg husker at han ble skikkelig glad. Herregud, jeg er så flau nå.

Kjære fremmede mann, jeg skylder deg 200 kr. Jeg skylder deg 200 kroner og en stor unnskyldning, du kan få det igjen med renter. Du var raus og riktignok hadde jeg spandert et par øl på deg, men ingen fortjener å bli forlatt midt på natten, i alle fall ikke av en slem, tøsete tyv. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si at du var søt, at du var morsom og at jeg aldri har gjort noe liknende igjen. Jeg håper du aldri oppdaget det, at du aldri tok det som «betaling» for vårt nachspiel den kvelden, jeg tviholder på akkurat det, for skammen er rett og slett for stor. Håper en kompis av deg ser dette og at du ved en tilfeldighet kjenner meg igjen og sender meg kontonummeret ditt, så jeg kan sette over de pengene.

God jul!

Flau hilsen fra Thea.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke/hilse (eller si unnskyld, som i dette tilfellet) til folk som jeg har betydd noe for meg i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles så på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

Legg inn en kommentar