EN SLAGS JULEKALENDER; «Kjære hatere»

imageedit_5_7646294873

Kjære hatere

Denne julekalenderen handler om å takke, hilse og si unnskyld til folk jeg egentlig ikke kjenner, men som likevel er en del av livet mitt. Jeg har skrevet til dere før, men dere er så tilstedeværende i det livet jeg lever på internett, at jeg jaggu synes dere fortjener en helt egen luke i kalenderen.  Dette er til dere som er sinte på internett, som tøffer dere i kommentarfelter og som er redde for våre nye landsmenn, som insisterer på at dere ikke er rasister, bare skeptikere, som mener muslimer konsekvent er rævva mennesker og tror flykningestrømmen kommer til å ødelegge landet vårt, til dere som slenger mer med leppa på facebook enn i virkeligheten og til dere som er sinna på VG fordi Hege Storhaug ikke ble årets navn. Jeg ser det for meg som en tale, la oss si vi har et julebord, dere og jeg. Vi spiser ribbe/pinnekjøtt/lutefisk og andre deiligheter. Vi har kanskje drukket et glass vin, vi har tente lys på bordet og det er god stemning. Ser for meg at jeg reiser meg, klinger på glasset og holder en tale;

Kjære alle sammen

Jeg vet det har vært en hektisk sommer og en enda mer hektisk høst. Dere startet som ganske få, men ivrige kommentatorer på nett, dere jobbet hardt og iherdig med å få frem budskapet deres, dere var sinte og ganske alene. Over sommeren, da stadig flere båter sank, da barn ble skylt i land i velkjente ferieparadis, så ble det flere av dere. De sinteste og mest aktive av dere kjente på et slags brorskap, et samhold i de kommentarfeltene. Dere begynte å få likes, dere fikk virituelle klapp på skulderen av de som syntes dere var tøffe, og det er jo deilig. Det er deilig å bli sett, ikke sant? Politikerne i landet vårt fulgte våre lover og regler, og dere så stadig flere saker om folk på flukt, dere følte kanskje at de ble sluppet rett inn, dere hadde lest så mye om det, som andre sinte folk hadde skrevet, så dere ble litt redde. Da var det veldig deilig å se i kommentarfeltene at dere ikke var alene. Tvert i mot føltes det som om dere var mange, at det egentlig var dere det var flest av! Felleskapsfølelse er deilig. Alle har ikke følt på det tidligere, kanskje tvert i mot, har mange vært litt ensomme? Blitt litt lite sett? Alle mennesker liker å være en del av en gruppe. Og denne gruppa vokste.

Vi er samlet her i dag, kjære hatere, for å feire at dette året snart er forbi. Dere har jobbet veldig hardt, jeg skjønner at dere er slitne. Det er slitsomt å være sint, og det er slitsomt å være redd. Akkurat som alle de barna som skal feire sin aller første jul her i Norge, så er dere slitne. Akkurat som alle de voksne som har mistet alt de eier og bor stuet inn på rom med andre fremmede, så er dere redde. 2015 har vært et tøft år, noen har mistet alt de eier, noen har sett sine nærmeste dø, noen har måttet reise fra det landet de elsker, andre har sittet dag og natt ved tastaturet og kjempet mot innvandring, for at Norge skal være hvitt, noen har til og med dratt ut i mulm og mørke og satt fyr på bygninger, i ren og skjær redsel for at livene deres skal forandres, ved at det kommer et mottak til byen. Det er helt klart at dere er slitne, at dere har jobbet hardt og at dere har vært kjemperedde.

Jeg vil løfte glasset, kjære hatere, og skåle, for nå er dette året snart forbi. Nå kan dere hvile. Nå kan dere trekke vekk fra tastatur, fyrtøy og våpen, vekk fra facebook og forum, og hvile. Akkurat som de nye menneskene vi har fått i landet vårt, så trenger dere ro. Dere trenger forståelse og hvile. Alle vil vi føle oss trygge, alle vil vi føle oss elsket og alle vil vi føle oss som en del av et felleskap. Jeg håper det nye året gir dere mye muligheter, og oppfordrer dere til å bruke all den innsatsviljen og den lagånden dere har vist, ja for dere er ganske imponerende i deres styrke, til å gjøre Norge bedre, mer åpent, mer inkluderende. Jeg lover at dere vil få flere likes, mer kjærlighet, større hjerter, morsommere liv og klokere hoder, hvis dere, med alt dette engasjementet som er samlet her i dag, går sammen for en mer inkluderende og hjertevarm fremtid.

Jeg håper dere alle sammen får en fredelig og varm julefeiring, at dere får kjærlighet fra de dere elsker, at det ligger noe dere har ønsket dere under treet, jeg håper svoren blir sprø, barna er snille og at noen kysser dere ved midnatt på nyttårsaften. Nå synes jeg dere skal klemme sidemannen, en ordentlig varm bamseklem, og så hever vi glassene;

Skål, kjære hatere, og god jul!

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Dette er en slags julekalender. Noen bloggere gir ut masse gaver og ting som skal gjøre deg penere, det får du ikke her. Rett og slett fordi jeg synes du er deilig nok som du er. Jeg går for en  annen variant, jeg tenkte å benytte anledningen til å takke/hilse til folk som jeg har betydd noe for meg i løpet av livet, og som fortjener det, men som jeg ikke egentlig kjenner. Kanskje vil internett, og dere fantastiske folk hjelpe meg å overlevere hilsenen? Som virituelle brevduer liksom? Vi får se.

Julekalenderen legges ut hver morgen klokken 07.00 og deles så på facebook (når jeg står opp, hender det er senere enn 7), sjukt hyggelig hvis du vil være med der (såfremt du er en koselig type). God jul!

 

Legg inn en kommentar